BK Forward - Falu BS FK 1-2

Jeg hadde lenge planlagt at jeg skulle se en kamp på veien hjemover fra Finland, og hadde opprinnelig sett meg ut en kamp i Västergötland. Kvelden før bestemte jeg meg så for å heller ta den korteste veien hjem, før jeg lørdag morgen ombestemte meg hvilken kamp jeg skulle se ørten ganger før jeg endelig landet på å ta det mest kortreiste alternativet likevel. Jeg slo derfor ihjel noen timer med å kjøre på kryss og tvers langs Mälaren før jeg fant fram til Trängens Idrottsplats i Örebro hvor det var klart for treningskamp mellom BK Forward og Falu BS FK.

Jeg hadde jo faktisk sett begge lagene spille i fjor, da i hver sin divisjon. Nå sliter de i nedre del av hver sin avdeling på nivå fire, og spesielt vertskapet har en tung sesong. Etter å ha parkert fant jeg stadioninngangen og gikk inn på jakt etter et do. Det som møtte meg innenfor gjerdet slo meg nesten i bakken! Jeg hadde sett for meg et relativt enkelt anlegg med kanskje en liten åpen sittetribune, men det som møtte meg var et stadionanlegg som er et av de beste jeg har sett for dette nivået noensinne. Langs den ene langsiden lå en sittetribune med speakerrom og tak over hele tribunen. I følge skiltingen var kapasiteten her 400. På motsatt side lå det også en tribune, og her var det en overbygd ståtribune med plass til 500 personer! Jeg kan bare se for meg hvilke scener man kan få her dersom klubben får et par gode sesonger og klarer å bygge opp litt entusiasme i nærmiljøet.

Vel, i dag var det treningskamp, og vi var totalt rundt 40 frammøtte, som fikk se vertskapet komme best i gang. De hadde en stor målsjanse før minuttet var spilt, og alt etter åtte minutter kunne de gulsvarte slippe jubelen løs etter en nydelig scoring som ga 1-0.

Hjemmelaget fortsatte å føre an, men ga etterhvert fra seg litt av initiativet, noe gjengen fra Dalarna utnyttet til å presse dem litt. Det var derfor på ingen måte ufortjent da vi fikk 1-1 omtrent halvveis inn i omgangen.

Resten av første omgang var nok det eneste nevneverdige som skjedde en situasjon der to Forward-spillere taklet hverandre og gjestenes kaptein samtidig rett foran mål. De to gulkledde var noe irriterte for at det ikke ble straffespark (Jeg er for øvrig overbevist om at dersom bare en av dem hadde gått etter ballen hadde det blitt mål), mens mannen med armbindet landet uheldig og måtte ut med en skade i armen. Jeg er usikker, men syntes det ble sagt noe ute på banen om et mulig brudd, så her må nok folket fra Falun bare krysse fingre for at alt går bra.

Det sto fortsatt 1-1 da det ble pause, og jeg slo meg ned på sittetribuna for å få litt skygge før resten av kampen. Siden både kiosken og den frivillige inngangsbilletten var Swish-baserte fikk jeg ikke benyttet meg av noen av dem, så jeg så fram til en kald vaniljecola etter kampen. Frivillig inngangsbillett er for øvrig noe jeg skulle ønske norske fotballklubber ble flinkere å bruke. Selv om du ikke har ordinært billettsalg på kampene dine koster det deg ikke mer enn en krone i papir- og toner-utgifter å skrive ut en plakat der du oppfordrer til å støtte laget med en liten donasjon på Vipps!

Etter pause syntes jeg styrkeforholdet på banen hadde vridd seg litt i favør Falu BS FK (Som altså er bandyselskapets fotballklubb). De mørkeblå så bra ut, og med et kvarter igjen av kampen lyktes de endelig med å sette ballen i mål igjen. 1-2, og lite tydet på at Forward skulle få den selvtillitsboosten de kanskje trengte foran høstsesongen i «Tvåan».

Det kom noen fler sjanser, men det tok aldri helt av, så da kampen var over sto det fortsatt 1-2, og kjøreturen tilbake opp til Dalarna ble nok litt lettere for bortelagets spillere, støtteapparat og sympatisører.

Selv inntok jeg bilen og satte kursen videre vestover. Etter noen rimelig begivenhetsløse timer var jeg tilbake i Oslo etter nesten tre uker hjemmefra på en ferie som blant annet hadde bragt meg fotball, fisk og Finland!

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

FBK Karlstad - BK Forward 4-1

Etter en kort kjøretur fra dagens første kamp med en bomtur innom sentrum på jakt etter en bilvennlig minibank svingte jeg inn foran Örsholmens IP. Jeg fikk parkert, og klarte på mystisk vis å slippe inn uten penger, siden de ikke tok kort, og jeg verken hadde Swish eller kontanter. Her var jeg litt sent ute, så spillet var alt startet i nivå 4-matchen mellom FBK Karlstad og BK Forward.

Jeg hadde bare såvidt rukket å ta plass ved banekanten før jeg fikk se en av hjemmelagets menn trekke et skikkelig kremmerhus ut av arsenalet. 1-0, og stor jubel fra begge tribunene. Ja, for her var det faktisk en overbygd tribune på den sørlige langsida, mens det var en noe mindre tribune uten tak motsatt.

Jeg hadde på denne kampen valgt å la kameraene mine ligge igjen i bilen, men jeg både filmet og fotograferte med mobilen, og i det 21. minutt fikk jeg fanget et hjørnespark i minnechipene fra Apple. Hjørnesparket endte hos en av de rødkledte, og vips sto det 2-0.

Rett før pause kom så også 3-0, og flesteparten av de anslagsvis rundt 200 tilskuerne kunne dermed gå svært fornøyde i retning kiosken med mål om å skaffe seg en korv eller en hamburger.

Etter hvilen fortsatte vertskapet å male på, for også her var det veldig jevnt på tabelltoppen. Det var riktig nok noen fler serierunder igjen her, men det var tydelig at man visste at målforskjell faktisk kunne bli avgjørende når siste serierunde var ferdig om noen uker.

Selv om det var de lokale som dominerte ute på gressmatta hadde ikke gultrøyene fra Örebro gitt opp, og med en halv omgang igjen av kampen kom den etterlengta reduseringa til 3-1.

Dette var nok en vekker for hjemmelaget, som nå strammet til noe, men fortsatt ble det ikke scoret noe mer. Jeg hadde nå slått meg ned på hovedtribuna for å se ferdig kampen derfra, og kikket samtidig innom fotballkretsens nettsider hvor jeg til min forferdelse oppdaget at jeg faktisk kunne stikke innom en kamp til etterpå og gjøre dagen om fra en dobbel med 228,5 km pr kamp til en trippel med langt hyggeligere 159 km pr kamp.

Planen om å finne meg et hyggelig sted å spise før jeg startet på hjemturen ble dermed kassert, og jeg innså at det kom til å bli middag bak rattet i dag. Ute på banen virket hjemmelaget å ha full kontroll, og var det fortsatt noen tvil om de skulle få alle tre poengene forsvant den helt da de i det 89. minutt økte til 4-1 etter nok et hjørnespark.

Da dommeren blåste av hadde jeg rutinert nok alt beveget meg til det hjørnet av stadion som var nærmest utgangen, så jeg kunne raskt forsvinne til bilen og finne noe mat før jeg la ut på veien mot den tredje kampen for dagen.