Fjellhamar 2 - Leirsund (3-6)

Selv om jeg kjente at jeg trengte noen rolige kvelder midt i uka kunne jeg jo ikke ta helt fotballfri. Jeg bestemte meg derfor for å bli med André til Fjellhamar på onsdagskvelden, der han skulle ta et skritt nærmere fullbyrdelse av sitt «Romerike-prosjekt» hvor han prøver å se alle lag på Romerike spille hjemmekamp. I kveld var turen kommet til sjettedivisjonskampen mellom Fjellhamar 2 og Leirsund.

Jeg kom fram i god tid, og fikk se slutten på en M48-kamp, hvor en spesielt laber avslutning ble mottatt med kommentaren «Noen går i mål, og noen går til innkast. Sånn er'e!». André dukket etterhvert opp og utførte litt akrobatikk for å hente en ball som hadde forsvunnet bak et gjerde, og så var vi klare for den kampen vi egentlig hadde kommet for å se. Dessverre, når det spilles aldersbestemt fotball på en bane fram til det annonserte kampstarttidspunktet, så er sjelden banen klar selv om spillere, dommer og tilskuere er det. Klokka ble derfor nesten ti minutter etter planlagt tid før det ble blåst i fløyta og ballen trillet i gang.

Om det var forsinkelsen som hadde gjort spillerne utålmodige vet jeg ikke, men det tok bare ett og et halvt minutt før vi fikk første mål, og det var de gulgrønne fra Leirsund som kunne juble først. Hjemmelaget slo raskt tilbake, og før det var spilt fire minutter sto det 1-1.

Som om det ikke var nok med en opphenting, i det sjuende minutt kom så 2-1, og vertskapet hadde snudd kampen etter noen helt elleville åpningsminutter. Etter dette roet spillet seg noe ned, og jeg benyttet anledningen til å stikke en svipptur utenfor gjerdet for å hente litt myggmiddel i bilen, for her var det nok av blodsugere etter de siste ukers regn. (Riktig så ille som da jeg var på Leirsund var det riktignok ikke).

Etter en knapp halvtime utlignet så Leirsund igjen, med en frekk lobb, før storebroren til LSKs stjerneskudd Henrik Skogvold (I følge lagkameratene ikke riktig like god, men klart raskere enn broren) herjet med Fjellhamar-forsvaret og satte inn 2-3 etter 35 minutter av kampen. Stadionnabo Per Tandberg hadde også dukket opp nå, og det ble mye prat om mygg og andre fæle ting fram mot pause.

Da lagene tok pause var kiosken fortsatt åpen, så jeg fikk sikret meg en vaffel. Svært god, men dessverre litt preget av ikke å være helt nystekt. Da spillerne sto klare for å starte andre omgang hadde pausen vært så kort at man hadde hentet inn hele forsinkelsen fra første omgang, men dette ville ikke dommeren ha noe av. Da han endelig dukket opp var vi igjen ca fem minutter forsinket i henhold til opprinnelig skjema.

Etter hvilen fikk vi se begge lag brenne noen helt vanvittige sjanser, før gjestene fra Leirsund etter halvspilt omgang satte inn 2-4. Med et kvarter igjen av kampen vartet de så opp med et fremragende mål som ga 2-5.

Om dette gjorde at gultrøyene senket skuldrene litt for mye skal være usagt, men i det 81. minutt valgte hele forsvaret å bli stående og se på at Fjellhamar 2 kom i et nytt angrep, og etter dette som ikke kan kalles annet enn en total forsvarskollaps sto det 3-5.

Dette var dessverre for hjemmefansen ikke annet enn et spark i ræva til Leirsund som igjen våknet, og etter et raid på høyrekanten hvor nevnte bror Skogvold virkelig fikk vist frem farta si satte han inn 3-6 med 84:10 på min stoppeklokke.

Etter 2-4 hadde kampen aldri egentlig vært spennende, og det ble heller ikke sluttminuttene. Leirsund forsvarte inn sin tremålsledelse, og da dommeren blåste av var det gjestene som kunne juble over å ha tatt et viktig skritt nærmere opprykk. Jeg takket André for selskapet (Per hadde forsvunnet underveis) og flyktet hjemover mot myggfri omgivelser.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos. (Betydelig færre enn vanlig pga horrible lysforhold)

Flisbyen - Fjellhamar 2 (1-2)

En bane jeg lenge har hatt litt dårlig samvittighet for er Lillestrøm 3 kunstgress, siden mitt første besøk der var litt amputert i starten. Da André sa han skulle dit og jeg ikke hadde andre planer var derfor terskelen lav for å bli med. Etter å ha sett OBOS-runden på TV hoppet jeg derfor i bilen og satte kursen østover for å se sjettedivisjonskampen mellom Flisbyen og Fjellhamars andrelag.

Mens jeg ventet på avspark så jeg at en gjeng ivrige Flisbyen-supportere drev og maskerte seg, så da André dukket opp ga jeg ham beskjed om å filme, mens jeg selv fotograferte. Dette viste seg å være smart, for da dommeren blåste i gang kampen ble det full fyr på supporterfeltet.

Ute på kunstgresset skjedde det ikke stort å skrive hjem om i første omgang. Mest applaus fra supporterne kom det nok da en av Fjellhamar-spillerne fikk gult kort for kjefting etter en situasjon der han var veldig uenig i en dommeravgjørelse. Det sto dermed fortsatt 0-0 da lagene tok pause.

I første omgang hadde jeg hatt intykk av at gjestene hadde et lite overtak, men etter hvilen overtok hjemmelaget mer, og det var i høy grad fortjent da de etter knapt ti minutter satte inn 1-0. Hjemmesupporterne som ikke hadde gjort så veldig mye av seg etter litt synging tidlig i kampen våkna plutselig til liv igjen.

Ledelsen skulle dog vise seg å ikke vare så veldig lenge. Ganske nøyaktig fire minutter etter forrige mål kom utligningen, etter et flott angrep der jeg dog fra min ganske gode posisjon ikke kunne avvise at det hadde vært en offside involvert. Dommeren så iallfall ikke det, så det sto 1-1 i målprotokollen.

Ikke lenge etter ble det delt ut minst ett rødt kort. Jeg trodde først at det kun var en av gjestene som ble utvist, men skjønte senere at det var en mann på hvert lag som hadde måttet forlate banen. Antagelig var jeg distrahert av skyer av mygg som drev og suttet på øreflippene mine, og derfor ikke fikk med meg nøyaktig hva som sto på.

Siden vi trodde Fjellhamar hadde en mann mindre forundret det oss litt at Flisbyen ikke klarte å utnytte overtaket de hadde hatt etter pausen, og gjestene kom mer inn i kampen igjen etter utligningen. Det varte likevel lenge før vi igjen fikk en scoring, men da den endelig kom var den til gjengjeld av den typen som er verdt å vente på, da et frispark ble satt rett i mål i det 83. minutt.

Tross et stormløp fra Flisbyen i sluttminuttene fikk vi ikke flere scoringer, og kampen endte dermed 1-2. Rutinerte som vi er hadde André og jeg trukket mot utgangen så vi hadde kort vei til parkeringsplassen og vekk fra myggen da dommeren blåste av.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google Photos.

Åkrene - Fjellhamar 2 (1-3)

Etter en grå lørdag var det en lettelse å stå opp til en strålende høstsøndag nesten uten en sky på himmelen. Med nyladete kamerabatterier tok jeg turen forbi Lillestrøm til Åkrene, hvor jeg talløse ganger har sett banen like ved hovedveien østover mot Fetsund.

Kom fram noen minutter før avspark og rakk såvidt å hilse på dommer Amundsen før han måtte sette i gang kampen. Jeg fant meg en plass i skyggen på en av benkene ved siden av den pittoreske hovedtribunen, men fant raskt ut at når sola flyttet litt på seg måtte nok jeg også gjøre det skulle det bli noe særlig bilder i dag.

Jeg befant meg likevel på denne benken da kampens første mål kom, for det tok bare halvanna minutt før ballen satt i nota bak hjemmelagets keeper. Virkelig ikke noen ideell start for de rødkledde!

Foruten en enorm flokk gjess som lettet like ved stadion var vi seks stykker i publikum som så dette målet, men like etterpå kom det to til, så mesteparten av kampen var publikumsantallet 8. Resten av omgangen dominerte de hvitkledde fra Lørenskog stort, men flere scoringer fikk vi ikke se. Etter litt surmuling fra begge lag på slutten av omgangen tok de dermed pause med 0-1 i dommerens bok.

Etter pause var hjemmelaget litt mer frampå, og etter ti minutter kom det som virkelig var kampens prestasjon. Etter et løp oppover langs linja (Der ballen kan ha vært ute, men i en kamp uten assistentdommere er det umulig å si sikkert) valgte Åkrenes nr 23 å avslutte fra langt hold. Ballen fikk en perfekt bue, gjestenes keeper fikk så vidt noen fingertupper borti den, men ikke nok til å forhindre at den endte opp i målet bak ham. 1-1 og ny spenning i kampen.

Resten av omgangen ble også en langt mer levende affære enn hva første omgang hadde vært, men Fjellhamar-reservene viste raskt etter utligningen at de ikke hadde tenkt å reise hjem uten alle tre poengene, og med en halvtimes spill igjen tok de på nytt ledelsen, denne gangen etter et hjørnespark.

Fem minutter før full tid kom så spikeren i kista, en Fjellhamar-spiller klarte å riste av seg de som prøvde å forhindre ham i å score, og fikk hamret inn ballen. Med 1-3 så veien til noe annet enn nederlag veldig lang ut for vertskapet, selv om en optimist ropte «Fortsatt muligheter» da avspark ble tatt.

De siste minuttene av kampen ble preget av mye debatt om regeltolkninger (Spør du meg burde man kanskje funnet en annen arena enn en fotballbane til en slik debatt) før det hele ebbet ut med 1-3 og tre poeng til bortelaget.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.