Slottsbron - Grums 2 (2-2)

Etter jobb fredag satte jeg igjen kursen mot svenskegrensa, denne gang med et mål om å returnere igjen samme kveld. Etter noen timer og litt omkjøring kom jeg til småbyen Grums, fant meg noe å spise, og satte kursen mot bydelen hvor det skulle spilles derby i division 6 mellom Slottsbrons IF og Grums IK 2.

Det som møtte meg da jeg svingte inn mot Strandvallen (Som ikke må forveksles med stadionet til Mjällby) var et flott område med flere gressbaner, og det var i tillegg tydelig at hjertet i anlegget her var en bandybane. Jeg lot meg litt senere fortelle at klubben faktisk har fire SM-gull i bandy, noe som jo er rimelig imponerende selv om det begynner å bli noen år siden. Ellers er nok stedets største «claim to fame» at flere av de sentrale medlemmene i dansebandet Sven-Ingvars kom herfra! Det var for øvrig herlig pittoreskt å se at der stadionuret ble plassert var det ikke tilgjengelig strømforsyning, så etter en stund ble det båret ut et bilbatteri som ble kobla til.

Ute på gressbanen hvor det skulle spilles i kveld forsvant etterhvert spillerne i garderoben, før de kom tilbake og det ble gjort klart til avspark. Dommeren hadde knapt rukket å ta fløyta ut av munnen før hjemmelaget stormet i angrep og satte ballen i mål. 1-0, og Grums-spillerne kunne ikke annet enn å lure på hva som hadde truffet dem!

Gjestene fra sentrum gjenvant etterhvert fatningen, og det må være lov å si at de etterhvert begynte å dominere kampen. Lenge var de likevel målløse, men i det stadionuret bikket over til 28 spilte minutter kom en av de hvitkledde seg forbi Slottsbro-keeperen og satte ballen i mål til 1-1.

Utover i kampen fikk vi litt over 100 frammøtte se et bortelag som fortsatte å prøve å score, men vertskapet red stormen fint av. Innimellom fikk vi også noen dueller som ga litt derbystemning, det var tydelig at mange av spillerne på begge lag kjente hverandre godt, og at det helt sikkert fantes noen gamle regnskap som kunne gjøres opp i kveld. Flere scoringer ble det derimot ikke før pause, så da lagene gikk over veien og inn på klubbhuset sto det fortsatt 1-1.

Da spillet igjen ble satt i gang ble jeg gjort oppmerksom på at bortelagets målvakt var sønn av Slottsbrons assistenttrener, og attpåtil var hans bror angrepsspiller på Slottsbron. Dette var definitivt en liten kamp i kampen å følge med på utover. Jeg vet ikke om angreps-broren var involvert, men det var hans lag som tok første stikk i duellen, da de et kvarter ut i omgangen igjen kunne juble for å ha tatt ledelsen. 2-1 kom etter at nevnte målvakt tilsynelatende hadde kontroll på ballen, men på mystisk vis glapp den så den ble satt i nettet. Den uheldige keeperen var for å si det mildt ikke spesielt blid.

Litt etterpå kom blåtrøyene til en stor mulighet til å doble ledelsen, men i stedet fikk vi i det klokka passerte 71 minutter se et frispark bli tatt på en smart måte som førte til at ballen ble skutt i mål til 2-2.

De siste tjue minuttene av kampen ble preget av mange stopp i spillet, mye klaging på dommeren, og et ganske klart overtak til Grums 2. Tross overtaket, Slottsbron klarte å stå imot, og etter 7 lange overtidsminutter som både hadde gitt oss litt drittkasting mellom de to brødrene Wiik, et tverrliggertreff til bortelaget og ikke minst et ganske velbegrunnet krav om straffespark til vertskapet …

… som dommeren ikke hørte på, endte kampen med 2-2 da den ble blåst av. Hvilket av lagene som var minst fornøyd med utfallet er jeg ikke sikker på, men jeg er ganske sikker på dersom noen av lagene skulle hevde seg bortdømt måtte det vært hjemmelaget som burde fått straffesparket.

Jeg satte kursen vestover igjen, og etter å ha forsert et regnvær av bibelske proporsjoner som heldigvis ikke kom før kampen var over ble det litt shopping i Töcksfors før jeg igjen krysset grensa og kom meg hjem.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google Photos.