Jeg var alt for tidlig framme, så etter å ha sett meg litt rundt på anlegget tok jeg en prat med to karer i kiosken, før jeg tuslet bortom butikken for å finne noe snacks til kjøreturen sørover etter kampen. Da jeg kom tilbake til den fine gressbanen hadde bortelaget dukket opp, og jeg kunne hilse på folk derfra jeg hadde møtt før også.
Da klokka ble halv to var lagene klare ute på banen, og kampen var ganske presis i gang. Dette var faktisk en liten markering for meg, for dette var den siste av banene i avdeling 5 av den laveste divisjonen i Indre Østland fotballkrets. Hjemmelaget kom godt i gang, og før det var spilt ti minutter hadde hjemmelagets målvakt måttet varte opp med en kremredning etter et hjørnespark.
Like etter dette kom regnet som lenge hadde ligget og truet litt lenger ned i Østerdalen inn over stadion, og det viste seg å ikke være bare litt vann som ville ned fra skyene. Det bøttet ned, og det var flere av oss rundt førti frammøtte som forsvant i retning parkeringsplassen for å finne regntøy eller paraplyer. Jeg var i ferd med å ta samme turen selv, men drøyde litt ved gjerdet, noe som viste seg å være smart, da et frispark til vertskapet i det 20. minutt medførte en slags kontring og til slutt på litt komisk vis endte med 0-1!
Bare tre minutter senere kom det en mulighet til å doble ledelsen for det opprykksjagende laget fra sørenden av Elverum. En hendelse i feltet førte til at dommeren pekte på straffemerket, men da straffen ble tatt kastet hjemmelagets keeper seg riktig vei, og returen ble klarert i tide.
Mens regnet ikke bare fortsatte å bøtte med, men attpåtil ble enda verre så nå gjestene sterkest ut, men i det 29. minutt skulle det endelig lykkes for hvittrøyene fra Stor-Elvdal. 1-1, og igjen en vidåpen kamp som gjestene absolutt burde vinne om de ville henge med i opprykkskampen.
Flere mål fikk vi ikke før pause, så det sto fortsatt 1-1 da jeg i et atskillig hyggeligere vær enn bare noen minutter tidligere gikk mot kiosken for å teste tilbudet der. Jeg skaffet meg en vaffel som jeg faktisk rakk å spise uten at den ble våt, og inn mot andre omgang lettet faktisk skydekket enda litt til.
Det var bare spilt to minutter av andre omgang da hjemmefansen på ny kunne juble for scoring. 2-1, og igjen så det mørkt ut ikke bare på himmelen i sør, men også for J/Hs muligheter til å holde følge med Løten 2 på tabelltoppen.
Utover i kampen ble det mer og mer klart at den våte banen sugde krefter. Samtidig ble det også tildels fint vær, så kombinasjonen av varme og et tungt underlag gjorde nok sitt til at flere spillere etter hvert måtte legge seg på rygg og få litt tøying av utslitte muskler. Et høydepunkt i så måte var kanskje han som da han måtte byttes ut fikk høre at med fem minutter på sidelinja kom han til å være klar for mer spill, noe han selv var høyst uenig i.
Etter som vi nærmet oss slutten av kampen ble det tross slitne bein mer og mer intenst ute på banen, men jeg hadde egentlig begynt å vente at Koppang skulle få alle tre poengene her i dag, da et forsøk på å spille seg ut bakfra havarerte spektakulært! En av Jømna/Heradsbygds offensive spillere snappet ballen og gjorde akkurat det han skulle, så i det stadionuret passerte 86 minutter sto det 2-2.
Tross intenst press i alle retninger gjennom overtidsminuttene, flere scoringer ble det ikke, og akkurat i tide før neste regnbyge ankom stadion ble kampen blåst av med to scoringer og ett poeng til hvert av lagene, noe jeg tror alle var ganske misfornøyde med. Hjemmelaget fordi de hadde gitt fra seg ledelsen, de tilreisende fordi de var hekta av fra tabelltoppen.
Jeg satte igjen kursen sørover, og etter flere nye runder med regn droppet jeg planen om å stikke innom for å se eliteseriekamp i Oslo, og dro heller rett hjem så jeg kunne følge nyhetene om hvilke genistreker en av de som faktisk var på den kampen hadde foretatt seg.
Flere bilder fra kampen i Østerdalen kan du se på Google photos.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar