Jardar - Røa 2 (4-3)

Høsten 2020 var jeg så sultefora på fotball at jeg fravek prinsippet mitt om bare å se voksenfotball, og spedde på med litt G19. Jeg har hele tida tenkt at flest mulig av de banene jeg skaffa meg da måtte besøkes på nytt, og denne siste søndagskvelden i august hadde muligheten bydd seg til å ta en av dem. Etter et bedre måltid ble derfor kursen satt vestover mot Bærums beste vestkant, og jeg fant fram til en parkeringsplass utenfor banen hvor det skulle være åttendedivisjonskamp mellom Jardar og andrelaget til Røa.

Like etter meg kom også Jørgen og Christian, som hadde varmet opp med å se Stabæks andrelag gå på et tap på Oslo vest, og sammen tok vi plass på ei av de fine tribunene som lå langs den ene sida av banen. Da kampen skulle settes i gang skjønte jeg at jeg hadde klart å ta med feil objektiv fra bilen, så etter å ha starta stoppeklokka da dommeren blåste hastet jeg mot bilen for å bytte.

Jeg gikk heldigvis ikke glipp av annet enn at en av Jardar-spillerne fikk gult kort for å stoppe en overgangsmulighet mens jeg var borte fra banekanten, men dette skulle snart vise seg å være en nøkkelsituasjon. Litt etter at et kvarter var spilt kom det en hands i feltet, og dommeren tok igjen opp det gule kortet. Det viste seg at mannen med armen var samme mann som hadde stoppet overgangen, og dermed måtte hjemmelaget ikke bare forberede seg på godt over en time med ti mann, de måtte også se en av Røa-spillerne gjøre seg klar til å ta straffespark. Da straffesparket skulle tas gikk keeper riktig vei, og skuffa rødtrøyer måtte se sjansen til å ta ledelsen forsvinne.

Om ikke skuffelsen var stor nok, så stormet blåtrøyene like etterpå i angrep og satte inn 1-0 i det 20. spilleminutt! Skulle det lykkes for laget som hadde bare én seier så langt i år, tross at de var bare ti mann nå?

Resten av kampen ble selvsagt preget av at vertskapet var en mann mindre, men samtidig klarte aldri Røa 2 å virkelig ta tak i kampen. Det var derfor på ingen måte ufortjent da vertskapet drøye fem minutter før pause økte sin ledelse til 2-0 ved å stange et innlegg fra frispark i stolpen før returen ble hamret inn.

Tomålsledelsen sto seg til pause, og jeg valgte å besøke kiosken hvor jeg fikk tak i en noe overpriset vaffel, som sannsynligvis hadde vært ganske god da den var nystekt. Den var fortsatt helt grei, men bar litt preg av ventetiden. Ned gikk den uansett!

Etter pause fortsatte hjemmelaget å kjempe med ryggen mot veggen mot sine overtallige motstandere, som sakte men sikkert var i ferd med å opparbeide seg et lite overtak. Vi måtte likevel vente til det var spilt over en time av kampen før vi igjen fikk en scoring, for øvrig en som gjorde Jardars keeper rasende for ett eller annet. Var ikke hjemmelaget frustrerte nok fra før, så ble det enda verre da 2-2 kom bare to minutter etter reduseringen. Skulle det rakne helt?

Jardar klarte heldigvis å holde hodene nogenlunde kalde, og de fikk halvveis ut i omgangen tildelt et hjørnespark som på nydelig vis ble stusset i mål til 3-2. Kunne det holde nå da?

Faktisk kom bæringene til flere store muligheter etter å ha tatt ledelsen, men en etter en ble de ødslet bort, så da det etter vel 83 minutter av oppgjøret ble litt kaos i mål kunne de bare gremmes over at ballen til slutt endte i mål til 3-3.

Vi hadde akkurat gått inn i overtiden da et langt frispark fra midtbanen ble slått inn i feltet foran Røa-målet. Jeg har utallige ganger påpekt at det ofte lønner seg for et forsvarende lag å få klarert ballen, og denne gangen var det de rødkledte fra Oslos vestgrense sin tur til å demonstrere dette. Ballen ble aldri klarert, og til slutt fikk ingen ringere enn mannen Drillo mente var blant landets beste fotballanalytikere plassert den i mål til 4-3!

Enorme gledesscener, og etter at hjemmelaget hadde klart å stå imot noen hektiske overtidsminutter kunne Jardar-spillerne feire med det lille de hadde igjen av krefter at det hadde gått bra tross den uheldige utvisninga tidlig i kampen!

Jeg satte kursen hjemover med lyden av TV2s fotballkveld-sending på bilstereoen, hvor jeg fikk høre stadig nye detaljer rundt kvelertak og andre halsgrep i Stavanger. Må si jeg er virkelig spent på hvordan etterspillet etter dette blir!

Flere bilder fra kampen (fryktelig få, ettersom lysforholdene var for å si det mildt ræva) kan du se på Google photos.