Löftadalens IF - Frillesås FF 1-3

Denne sene augusthelga hadde jeg lenge planlagt å ta meg en sørsvensk helg med en Elfsborg-kamp på søndagen som høydepunkt, så etter å ha gjort dagens dont på kontoret hoppet jeg i bilen og satte kursen sørover. Etter en relativt begivenhetsløs kjøretur svingte jeg litt sør for Kungsbacka av fra E6, og kom etter litt fram til et flott lite fotballanlegg hvor det skulle være lokaloppgjør i division 5 Norra Halland mellom Löftadalens IF og Frillesås FF.

Det jeg etter å ha betalt meg inn og kjøpt to halvapotten-lodd (Som jeg i skrivende stund kommer på at jeg glemte å sjekke om jeg vant på) fikk se var en flott gressbane med et par benkerader langs det meste av den ene langsida, samt et gjerde å lene seg på for de som heller ville stå. I tillegg var her en liten kiosk, og et bygg med garderober og muligens også noe forsamlingslokale. Parkeringsplassen hadde flomlys, så jeg tipper at her var det mulighet for å spille bandy kalde vinterkvelder.

Mens jeg ventet på avspark benyttet jeg anledningen til å besøke kiosken og skaffe meg en Piggelin, og da denne var fortært var spillerne klare ute på banen. Hadde noen skrevet en forhåndsanalyse av hva man kunne forvente her i kveld hadde de nok påpekt at mens gjestene fra tettstedet femten minutters kjøring unna lå på tredjeplass slet vertskapet nederst på tabellen. Det var derfor en viss forventning om at Frillesås skulle ro dette greit i land, men om noen hadde satt penger på dette fikk de seg et skudd for baugen da Löftadalen etter fire minutter fikk et hjørnespark som ble satt i tverrliggeren før returen ble kranglet i mål til 1-0.

Bortelaget virket litt rystet, og de hvitrøde fra landsbygda fortsatte å se friskest ut, og da et langskudd smalt i tverrliggeren kunne fort ledelsen blitt doblet. I stedet fikk vi noenogåtti frammøtte se grønntrøyene kjempe seg tilbake i kampen, men lenge uten at de helt store målsjansene kom, så det var absolutt en fortjent ledelse underdogene hadde.

Fem minutter før pause så det likevel stygt ut for den knappe ledelsen. Et hjørnespark endte med at dommeren resolutt blåste i fløyta og pekte på straffemerket etter at en av de tilreisende fikk en arm i ansiktet og gikk i bakken.

Det ble raskt gjort klart til straffespark, men ikke bare reddet målvakten skuddet, han klarte også å holde returen ute av mål, og fikk etterhvert hjelp av lagkameratene til å få ballen unna det farlige området.

Det sto dermed fortsatt 1-0 da lagene gikk til pause. Mens spillerne forsvant inn i hver sin garderobe tok jeg en svipptur bort til bilen for å få i meg en brødskive for å unngå å sulte i hjel.

Snart var kampen igjen i gang, og det var nå tydelig at Frillesås hadde bestemt seg for at noe tap her kunne de ikke være bekjent av. Det var ikke engang spilt tre minutter da flere store muligheter kulminerte med at utligningen til 1-1 satt i nettet.

I det 54. spilleminutt kom det så en liten kollaps i Löftadalens forsvar, og tross voldsomme krav om at det skulle vært avvinket for offside kom 1-2.

De grønne roet seg litt ned etter denne snuoperasjonen, og vi fikk nå en periode med flere store sjanser i begge ender av banen. Flere scoringer måtte vi likevel vente ti minutter på, men da den endelig kom var det spikeren i kista for hjemmelagets håp om å få noe med seg i kveld. 1-3, og en lang oppoverbakke om LIF skulle klare å komme tilbake.

Den siste knappe halvtimen var preget av et ganske kontrollert bortelag og et mer og mer desparet hjemmelag, men ballen ville ikke i mål flere ganger, så da dommeren etter ganske presis 90 minutter blåste av sto det fortsatt 1-3, og bortelagets fans kunne glade applaudere for tre poeng og fortsatt en teoretisk sjanse til å hente inn de to foran seg på tabellen.

Jeg forlot raskt stadion, og etter en liten hamburgerpitstop i utkanten av Varberg fant jeg fram til nattens overnattingssted, i låven på en gård et lite stykke utenfor Tvååker. Her skulle det samles krefter før lørdagens to Ettan-kamper i Malmö.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.