Slottsbron - Grums 2 (2-2)

Etter jobb fredag satte jeg igjen kursen mot svenskegrensa, denne gang med et mål om å returnere igjen samme kveld. Etter noen timer og litt omkjøring kom jeg til småbyen Grums, fant meg noe å spise, og satte kursen mot bydelen hvor det skulle spilles derby i division 6 mellom Slottsbrons IF og Grums IK 2.

Det som møtte meg da jeg svingte inn mot Strandvallen (Som ikke må forveksles med stadionet til Mjällby) var et flott område med flere gressbaner, og det var i tillegg tydelig at hjertet i anlegget her var en bandybane. Jeg lot meg litt senere fortelle at klubben faktisk har fire SM-gull i bandy, noe som jo er rimelig imponerende selv om det begynner å bli noen år siden. Ellers er nok stedets største «claim to fame» at flere av de sentrale medlemmene i dansebandet Sven-Ingvars kom herfra! Det var for øvrig herlig pittoreskt å se at der stadionuret ble plassert var det ikke tilgjengelig strømforsyning, så etter en stund ble det båret ut et bilbatteri som ble kobla til.

Ute på gressbanen hvor det skulle spilles i kveld forsvant etterhvert spillerne i garderoben, før de kom tilbake og det ble gjort klart til avspark. Dommeren hadde knapt rukket å ta fløyta ut av munnen før hjemmelaget stormet i angrep og satte ballen i mål. 1-0, og Grums-spillerne kunne ikke annet enn å lure på hva som hadde truffet dem!

Gjestene fra sentrum gjenvant etterhvert fatningen, og det må være lov å si at de etterhvert begynte å dominere kampen. Lenge var de likevel målløse, men i det stadionuret bikket over til 28 spilte minutter kom en av de hvitkledde seg forbi Slottsbro-keeperen og satte ballen i mål til 1-1.

Utover i kampen fikk vi litt over 100 frammøtte se et bortelag som fortsatte å prøve å score, men vertskapet red stormen fint av. Innimellom fikk vi også noen dueller som ga litt derbystemning, det var tydelig at mange av spillerne på begge lag kjente hverandre godt, og at det helt sikkert fantes noen gamle regnskap som kunne gjøres opp i kveld. Flere scoringer ble det derimot ikke før pause, så da lagene gikk over veien og inn på klubbhuset sto det fortsatt 1-1.

Da spillet igjen ble satt i gang ble jeg gjort oppmerksom på at bortelagets målvakt var sønn av Slottsbrons assistenttrener, og attpåtil var hans bror angrepsspiller på Slottsbron. Dette var definitivt en liten kamp i kampen å følge med på utover. Jeg vet ikke om angreps-broren var involvert, men det var hans lag som tok første stikk i duellen, da de et kvarter ut i omgangen igjen kunne juble for å ha tatt ledelsen. 2-1 kom etter at nevnte målvakt tilsynelatende hadde kontroll på ballen, men på mystisk vis glapp den så den ble satt i nettet. Den uheldige keeperen var for å si det mildt ikke spesielt blid.

Litt etterpå kom blåtrøyene til en stor mulighet til å doble ledelsen, men i stedet fikk vi i det klokka passerte 71 minutter se et frispark bli tatt på en smart måte som førte til at ballen ble skutt i mål til 2-2.

De siste tjue minuttene av kampen ble preget av mange stopp i spillet, mye klaging på dommeren, og et ganske klart overtak til Grums 2. Tross overtaket, Slottsbron klarte å stå imot, og etter 7 lange overtidsminutter som både hadde gitt oss litt drittkasting mellom de to brødrene Wiik, et tverrliggertreff til bortelaget og ikke minst et ganske velbegrunnet krav om straffespark til vertskapet …

… som dommeren ikke hørte på, endte kampen med 2-2 da den ble blåst av. Hvilket av lagene som var minst fornøyd med utfallet er jeg ikke sikker på, men jeg er ganske sikker på dersom noen av lagene skulle hevde seg bortdømt måtte det vært hjemmelaget som burde fått straffesparket.

Jeg satte kursen vestover igjen, og etter å ha forsert et regnvær av bibelske proporsjoner som heldigvis ikke kom før kampen var over ble det litt shopping i Töcksfors før jeg igjen krysset grensa og kom meg hjem.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google Photos.

Grums 2 - Råtorp 2 (8-0)

For å ferdigstille ei strålende groundhoppinghelg hadde jeg denne søndagen sett meg ut to kamper i vårt nest nærmeste ferieland, Sverige. Jeg satte derfor kursen mot Töcksfors, hvor jeg etter å ha fylt bagasjerommet med vaniljecola plukket opp André og vi sammen fortsatte østover. Etter en drøy times kjøring ankom vi vår destinasjon, og inntok arenaen hvor det skulle spilles kamp på nivå åtte mellom andrelagene til Grums og Råtorp.

Morsomt nok hadde jeg sett begge disse lagene i aksjon tidligere, men her i Grums hadde jeg altså aldri vært på kamp. Bak en ganske så generisk kunstgressbane lå det en liten jordvoll med et lite bygg oppå, og når man entret denne fikk man se en finfin gressbane med en litt sliten grusløpebane rundt. På motsatt side lå en liten tribune i skogkanten, så her var det virkelig duket for en flott dag. Dessverre, siden dette var en kamp mellom to andrelag ble det nok langtfra noen folkefest, men vi så likevel fram til en forhåpentligvis målrik og spennende kamp.

Det skulle vise seg at vi bare kom til å få oppfylt ett av de to ønskene våre. Det gikk under to minutter før vi fikk første scoring, og vi ble da litt i villrede om hvilket av lagene det var som hadde tatt ledelsen. Det så nemlig veldig ut som om begge hadde samme logoer på brystkassa, så det virket som om Råtorp-spillerne hadde lånt Grums' bortedrakter. Først trodde vi det var Råtorp 2 som hadde scoret, men da det kom opp 1-0 på måltavla skjønte vi at det faktisk var hjemmelaget som nå ledet.

De hvitkledde, som vi etter hvert skjønte at faktisk var hjemmelaget, fortsatte å være klart best, men flere scoringer lot vente på seg. Da pausen kom sto det fortsatt 1-0, og ut fra hvor mange av de andre av de noenogtretti frammøte samlet seg skjønte vi at det var en kiosk tilgjengelig.

På vei mot kiosken for å skaffe noen forfriskninger kom andre omgang i gang, og nå gikk det enda kortere tid enn i første omgang før vi fikk en scoring, og det sto faktisk 2-0 etter ganske nøyaktig femten sekunders spill! 3-0 kom så to og et halvt minutt etter dette, og nå var det «no looking back» for Grums-laget.

I det 52. minutt kom 4-0 etter en situasjon hvor en av karene fra Klarälvens bredd fikk gult kort for protester fordi han mente det skulle vært dømt offside, og etter 66 minutter økte Grums 2 til 5-0. Rett før det var spilt 72 minutter ble så noe nedfallsfrukt etter et hjørnespark stanget inn til 6-0.

I sluttminuttene kom også 7-0 og 8-0, så den spenningen jeg hadde håpet på før avspark, den hadde jeg definitivt ikke sett mye til. På overtid havnet ballen faktisk enda en gang i nettet bak Råtorps målvakt, men denne gangen ble bortelaget reddet av en god offsideavgjørelse fra dommeren.

Kampen endte dermed 8-0, og det var bare å innta bilen for å dra videre til dagens neste reisemål.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

IFK Ås - Grums 2 (6-1)

Denne tirsdagskvelden var det kun to fotballkamper i hele Norge, så jeg retta blikket over grensa og tok med meg Ole Jakob på tur. Etter litt shopping og en deilig middagsbuffet fortsatte vi litt sør for harryhandelsbyen Charlottenberg og fant fram til den lille bygda Ås, hvor det skulle være division 6-kamp mellom IFK Ås og andrelaget til Grums IK.

Da vi kom fram til Åsvallen ble vi umiddelbart overrasket over hvor mange biler som var på plass, og litt uti kampen konkluderte jeg med at det var tett oppunder 100 tilskuere, mens min medsammensvorne mente det måtte være noe over. Godt besøkt var det iallfall, og etter å ha betalt oss inn tok vi først plass på den sjarmerende (men tildels noe upraktiske) tribuna, og så herfra hjemmelaget komme godt i gang.

De kom faktisk så godt i gang at da de blåhvite etter at det såvidt var spilt sju minutter tok ledelsen 1-0 etter et hjørnespark virket det høyst fortjent.

2-0 kom 11 minutter senere, da en av vertskapets spillere brøt gjennom en høy forsvarslinje og fosset framover. Jeg må innrømme at jeg ikke er helt sikker på om dette målet ville blitt godkjent dersom man hadde hatt assistentdommere, men det ble raskt tydelig at dagens dommer hadde lagt seg på en svært liberal linje hva angikk offsideavgjørelser.

Hjemmelaget fortsatte å dominere ute på gressmatta som lå inneklemt mellom en svær eng og jernbanen, og kom like etter 2-0 til en svæært god sjanse til å øke til tre. Når denne ikke gikk inn føltes det nok svært tungt da rødtrøyene i det 27. minutt lobbet ballen over keeper og i mål til 2-1 i motsatt ende av banen.

I det klokka passerte 34 spilte minutter kom 3-1, og denne stillingen sto seg til pause. Jeg og OJ brukte pausen på å skaffe oss en is hver, for selv om det ikke var veldig varm grunntemperatur ble det fort hett når sola tittet fram gjennom skyene, noe den gjorde oftere og oftere.

Etter hvilen startet gjestene svært godt, og satte flere ganger IFK-ernes forsvar på prøve, men da de ikke lyktes i å få den viktige reduseringen ble det veldig seigt da hjemmelaget etter 63 minutter og 5 sekunder hamret inn 4-1 i krysset.

Etter 64 minutter og 5 sekunder kom så også 5-1, og herfra og inn var all spenning i kampen forsvunnet. Etter at jeg skrev en twetet om den liberale offsidelinja til dommeren endret alt seg her, og plutselig ble «alt» offside. Det ble dog ikke offside da IFK Ås i det 79. minutt fikk et hjørnespark som ble ekspedert i mål, og dermed sto det 6-1 med drøyt ti minutter igjen av kampen.

Mer nevneverdig skjedde ikke på Åsvallen i kveld. Like etter at klokka mi (men ikke den på veggen) hadde passert 90 minutter blåste dommeren av og hjemmelaget kunne glade feire tre nye poeng.

Jeg og Ole satte kursen tilbake mot Norge, og kom etter å ha klemt oss forbi noen enorme vindturbinpropeller på Kongsvinger hjem svært fornøyde med dagens utflukt.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.