Etter to dager med groundhopping litt lenger øst i Västergötland (division 5 fredag og division 4 lørdag) sto jeg søndag opp og forlot overnattingsstedet i Kinnarp før jeg satte kursen vestover mot hjertet av Sjuhäradsbygden. I Borås ble jeg sittende i bilen og lese litt minibussførerkortteori mens på andre sida av bilvinduene gjorde tekstilbyen sitt beste for å leve opp til ryktet som Sveriges mest regnfylte by! I det vi på sjonværingsdialekt kaller et «ælaue» stakk jeg og skaffet meg noe mat, før jeg på vei inn på stadion ble overraska av mer regn i køen, som heldigvis gikk svært kjapt så jeg slapp fort inn på Gula Torget bak Elfsborgsläktaren, hvor det var langt mindre folk i dag enn sist jeg var her, sannsynligvis pga regnet. En time før avspark var så tiden inne for å entre tribunen, klar for å heie fram hjemmelaget i Allsvenskan-kampen mellom Elfsborg og Häcken.
Inn mot kampstart ble det svært klart for meg at det at det var litt glissent bak tribuna en time før kamp ikke betød at det kom til å være glissent på tribuna når kampen startet. Riktig nok hadde jeg stilt meg noe mer sentralt plassert enn jeg hadde vært på mine tidligere besøk her, men det virka å være ganske sild i tønne her med folk som ville bidra til å sørge for at di gule fikk avsluttet en litt tung periode etter å ha gått på et tap og en 0-0-uavgjort i de to forrige kampene.
Mens vanningsanlegget sørget for å gjøre arbeidsforholdene for keyboardisten litt i overkant spenstige ble Här står du aldrig ensam framført live, og så kom innmarsjen. Underveis ble også keepertrener Linus Kandolin som er på vei til ny jobb i West Ham hyllet litt, og så var det klart for kamp.
Fra avspark ble tatt tok det nøyaktig 40 sekunder før dommeren gjorde den første dårlige vurderingen i dag. En Elfsborg-spiller ble snublet overende inne i sekstenmeterfeltet, og etter å ha sett opptaket på TV senere er jeg helt enig med de svenske kommentatorene som var klare på at dette skulle vært straffespark!
Som tidligere nevnt var dette bare den første av flere avgjørelser hvor dommeren mildt sagt gjorde seg upopulær på tribunen, og jeg ble stadig påmint om at mens det i Norge er totalt uakseptabelt å kalle verken dommeren eller noen andre det som ligner litt men betyr noe ganske annet, så kan man i Sverige fint kalle dem «jävla sopa».
Jeg hadde som sagt plassert meg ganske sentralt på supporterfeltet, og bidro etter beste evne til å synge, synge og atter synge for å støtte de gulsvarte ute på banen (Gjestene spiller jo vanligvis også i gulsvart, så de hadde sine hvite bortedrakter i dag). Laget hadde etter sigende (Jeg hadde ikke sett kampen selv) spilt fryktelig dårlig borte mot Värnamo sist, men denne gangen så det egentlig ikke så ille ut. Scoringene lot likevel vente på seg, og når Häcken litt etter at halvtimen var spilt fikk et frispark som aldri ble klarert skikkelig endte det med 0-1.
Eleganterna lå fortsatt under med ett da det ble pause, og jeg valgte å holde meg på plassen min gjennom pausen da jeg mistenkte at det kunne bli vanskelig å komme seg tilbake hit etterpå dersom jeg gikk ned til serveringsområdet igjen.
Jeg var tidvis i første omgang for å si det mildt kritisk til dommeren og hans vurderinger, men etter hvilen skal han faktisk ha skryt for én ting: Han var svært flink til å bruke den nye 8-sekundersregelen for hvor lenge keeper har lov å holde på ballen, og mens Häckens målvakt konstant prøvde å drøye tid ble han gang på gang avbrutt av en hånd med fingre som signaliserte hvor mange sekunder som gjensto før han måtte sparke ballen fra seg. Hadde ikke dette skjedd tror jeg effektiv spilletid i denne kampen ville blitt rekordlav.
Elfsborg ble mer og mer desperate i sine forsøk på å utligne, og anført av flere energiske capoer som smått var i capotårnet, og smått dukket opp andre steder med megafoner eller trådløse mikrofoner prøvde vi etter beste evne å støtte dem. Jeg må si at det å ha en av ekteparet Hultin i hvert øre gjennom de siste 45 minuttene av kampen var ganske heftig, for her ble det ikke holdt tilbake på stemmebruken! Tross god støtte fra tribunen, da vi hadde passert to av de fire tilleggsminuttene kom to Häcken-spillere gjennom alene mot keeper, og fikk en relativt enkel jobb med å doble ledelsen til 0-2. Nå gikk mange av langsidepublikummet hjem.
0-2 ble også sluttresultatet, og vi kunne ikke gjøre annet enn å se framover. Neste kamp er västderbyet mot IFK Göteborg, og spillerne fikk klar beskjed om at det eneste akseptable på Ullevi vil være seier. Krossa Blåvitt!
Jeg fant tilbake til bilen, og satte kursen hjemover, litt mørk til sinns, men heldigvis ikke like mørk som de skyene som plutselig dukket opp utenfor Kungälv og gjorde E6 om til en vannsklie! Turen gikk likevel smertefritt, og jeg kom hjem alt litt etter ti så jeg kunne rydde litt i bilen før morgendagens planlagte utflukt i samme retning som jeg kom fra.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar