Fröjereds IF - IFK Värsås 2-2

Etter en sårt tiltrengt frikveld på torsdag ble kursen fredag ettermiddag igjen satt østover. Denne gangen tok jeg runden rundt Vänern, og kom etter litt råning rundt på småveier nordøst på Västgötaslättan fram til en finfin liten idrottsplats hvor det var klart for kamp i division 5 mellom Fröjereds IF og IFK Värsås.

Etter å ha parkert betalte jeg meg inn på stadion, og tok anlegget i nærmere øyesyn. Bak en typisk svensk inngangsportal fant jeg to gressbaner, med en jordvoll med noen benker på mellom dem. Innbytterbenkene så ut til nylig å ha blitt flyttet over til motsatt side, noe som var en langt bedre plassering enn der de hadde vært før. Det var litt fuktig rundt omkring, men heldigvis hadde regnet som helt tydelig hadde passert over området i løpet av dagen nå tatt en pause, og iflg min gode venn Yr skulle det ikke bli noe særlig nedbør før kampen var over.

Etter at avspark var tatt syntes jeg ganske raskt gjestene i sine knallrosa bortedrakter tok føringen, og de kom til flere gode sjanser foran hjemmelagets mål. De klarte likevel ikke å utnytte dette overtaket til å få ballen i mål. Etter ca 20 minutter fikk de så et hjørnespark som endte med at ballen ble klarert til innkast, og når innkastet var tatt ble det endelig mål … i motsatt ende av banen! 1-0 kom som resultat av en flott kontring.

Hjemmelaget så litt mer kontrollerte ut etter å ha tatt ledelsen, men fortsatt hadde jeg et inntrykk av at de (relativt kortreiste) tilreisende var hakket bedre. Det var derfor på ingen måte ufortjent da et hjørnespark i det 42. minutt ble stanget inn til 1-1.

Jeg trodde egentlig 1-1 ville bli pausestillinga også, men godt inn i overtiden fikk blåtrøyene fra Fröjered et frispark litt inn på motstanders banehalvdel. Med god hjelp fra medvinden fikk man overrumplet Värsås-forsvaret, og dermed sto det 2-1 i det vi gikk til pause.

Jeg hadde ikke spist siden før jeg forlot Oslo, så pausen ble brukt til å skaffe meg litt pølse og en boks Trocadero. Jeg er ingen stor fan av disse hermetikkboks-pølsene som ofte serveres i Sverige, men nå var jeg så sulten at hva som helst ville gått ned.

Etter pause hadde det kommet noen få regndråper i lufta, men heldigvis ikke verre enn at det var til å leve med uten å hente regnjakken i bilen. Ute på banen syntes jeg nå hjemmelaget hadde tatt seg kraftig sammen, og hadde de vært noe heldige som ledet to ganger i første omgang, så hadde det absolutt ikke vært feil dersom de nå i første del av andre omgang hadde økt ledelsen sin ytterligere.

Halvveis ut i andre omgang var moroa slutt for Fröjered. På et hjørnespark (som jeg ikke filmet, såklart) kom 2-2, og herfra og inn var det stort sett bare spørsmål om hvorvidt IFK-erne skulle klare å ta ledelsen i kampen. Det kom en jevn strøm av store og små sjanser, men enten ble avslutningene for dårlige, eller så gjorde hjemmelagets målvakt nøyaktig det han var der for å gjøre, og etter noen minutters overtid var det slutt. 2-2, ett poeng til hvert lag, og et bortelag som var rimelig frustrerte over et surt poengtap mot divisjonens bunnlag.

Jeg fant tilbake til bilen, og oppdaget i det jeg satte meg inn at det også var fire sveitsiske groundhoppere som hadde vært på kampen, og jeg kunne bare dunke meg i panna over at jeg ikke hadde sjekka dette tidligere så jeg kunne hilst på dem. Jeg satte deretter via noen fryktelig små veier kursen mot kontormøbelbygda Kinnarp, hvor de to neste nettene skulle tilbringes.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.