Etter å ha forlatt kampen i Kamratgården ble rushtrafikken nordover fra Göteborg forsert, før jeg og mine kompanjonger svingte av mot Stenungsund hvor et svært hyggelig nytt restaurantbekjentskap ventet. Gode og mette ble det så tid til litt innkjøp av bacon og andre varer før vi knotet oss på små veier litt innover i landet til banen hvor det skulle være division 7-kamp mellom Svenshögen og Rönnäng.
Hjemmelaget var formelt sett et samarbeidslag med Ödsmåls IK som har sitt a-lag i division 4, men det virket i alle henseende som om dette var Svenshögens lag, så jeg valgte å forholde meg til dem som om det var det det var snakk om. Jeg tok sammen med mine medreisende plass på den lille tribuna, som utenom voldsomme mengder fuglebæsj var riktig så fin, og bivånet starten på kampen herfra. Ute på gressmatta svingte spillet fram og tilbake, med et innsatsnivå som ikke sto noe tilbake fra det man kan se på et langt høyere nivå enn dette.
Det ble orangetrøyene og deres fans som først kunne juble for at ballen gikk i mål etter knappe ti minutters spill, men jubelen ble kortvarig da dommeren strakte armen i været for å markere at han mente det hadde vært en offside. Kampen fortsatte dermed i samme spor, og selv om begge lag hadde sine sjanser syntes jeg nok hjemmelaget virket et knepp sterkere. Likevel var det bortelaget som ble de neste til å juble for nettkjenning like før det var spilt en halvtime. Denne gangen var annulleringen langt mindre kontroversiell, da det var dømt for det iallfall jeg oppfattet som et rimelig greit frispark.
Like etter dette fikk blåtrøyene fra Tjörns sørende en mulighet på frispark, men denne medførte til en kontring jeg var overbevist om ville gi scoring, men målvakten klarte å gjøre målet så lite at ballen trillet utenfor. Meget godt keeperspill av Rönnängs keeper som også senere i kampen vartet opp med svært gode inngripener.
Hvordan cornerstatistikken i kampen til slutt ble vet jeg ikke, men etter førti minutter lyktes det endelig for hjemmelaget å få ballen i mål etter et hjørnespark, og det sto 1-0.
Gjestene, som hittil i år ikke hadde tatt et eneste poeng i serien, syntes nok dette var for galt i en kamp der de i lange perioder hadde vært fullt på høyde, og bare tre minutter etter vertskapets mål var det deres tur å få ballen i mål etter en corner. 1-1!
Som sagt hadde Rönnäng-målvakten noen ville prestasjoner, og like før pause sørget han på svært imponerende vis for at det fortsatt sto 1-1 da lagene fikk seg en pust i bakken. I pausen dukket arrangørene opp med Swish-QR-koder for å betale inträde, og på vegne av meg og mine venner fikk jeg forklart at vi ikke hadde riktig nok kontanter, men det gikk bra at jeg ga fra meg det jeg hadde. Ellers var det rundt 50 tilskuere på plass i dag, deriblant to andre Futbology-brukere! (Samt noen hester like utenfor banen).
I andre omgang tok jeg meg en ny runde rundt banen, og fant da begge de to svenske banehopperne som var på tur hit. Den første jeg møtte var Elwin fra Huskvarna, og mens jeg sto og snakket med ham fikk vi sammen se nok en kontring som medførte annullering for offside.
Det var også utenom annulleringene en del frustrasjon over dommeren, men siden denne frustrasjonen virket å være ganske likt fordelt tror jeg ikke han dømte spesielt urettferdig. Begge lag fortsatte å prøve å score mer, og med et kvarter igjen av ordinær tid lyktes det endelig for hjemmelaget igjen. 2-1 ble likevel ikke stående spesielt lenge. Som i første omgang gikk det såvidt over tre minutter før gjestene slo tilbake, og med 2-2 var det igjen balanse i regnskapet.
Da kampen gikk inn i overtiden var det utvilsomt hjemmelaget som ville ha mest grunn til å føle seg misfornøyde dersom de bare tok ett poeng, mens de tilreisende nok ville sette det å ha tatt sesongens første poeng svært høyt. Dessverre for Rönnäng, et lite minutt på overtid ble det straffespark, og når straffen ble skutt inn kunne Örgryte-supporter Ulf og jeg konstatere at det nok ville ende 3-2.
Som antatt, slik ble det. Hjemmelaget kunne glade feire en skikkelig sliteseier, mens bortelaget skuffet måtte innse at poenget de hadde hatt innen rekkevidde hadde sluppet unna i sluttsekundene. Jeg og mine medsammensvorne satte igjen kursen nordover, og etter en begivenhetsløs kjøretur kom vi tilbake til Norge og etterhvert også Oslo etter en strålende groundhoppingdag!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar