U21: IFK Göteborg - GAIS 1-2

Etter helgas svensketur hadde jeg lenge planlagt å også se en kamp mandag, men jeg var i tvil om jeg skulle dra hjem søndagskvelden eller bli over til mandag. Etter litt påvirkning hadde jeg dratt hjem, og mandag morgen plukket jeg i rask rekkefølge opp André, Ludvig, Ole Jakob og Roger, før vi satte kursen sørover på E6. Etter å ha nådd Göteborg fant vi fram til et rolig skogsområde hvor vi parkerte og tuslet på noen stier over en haug til vi kom ned til banen hvor U21-lagene til IFK Göteborg og GAIS skulle møtes til treningskamp.

Kampen var på det svenske fotballforbundets nettsider lagt inn som en hvilken som helst annen treningskamp mellom to Allsvenskan-klubber, og hadde derfor først også dukket opp i Futbology som en alagstreningskamp som attpåtil ville gi byderbybadge. Heldigvis ble den sletta derfra igjen, så vi som var der måtte registrere den manuelt i stedet, og dermed ikke fikk noen badge for å se denne kampen. Mens vi sto ved hybridgressbanen her i Kamratgården og ventet på avspark strømmet det til med folk, og i folkehavet kom plutselig en norskregistrert Porsche forbi. Jeg kjørte et kjapt sms-søk på registreringsnummeret, og joda: Det var blåvitt-spiller Anders Trondsen som kjørte forbi!

Jeg er litt usikker på om det gjaldt begge lagene, men iallfall hjemmelaget hadde forsterket U21-laget sitt med noen alags-spillere. Etter at myntkast var tatt tok det ganske nøyaktig 35 sekunder før størsteparten av publikum kunne juble fordi et riktig så pent mål var scoret i målet bak GAIS-keeperen. 1-0, og virkelig en pangstart på oppgjøret.

Kampen fortsatte med høyt tempo og høyt nivå. Det var tydelig at begge lagene hadde noen gode talenter i akademiene sine, og både blåhvite og grønnsvarte publikummere lot til å kose seg tross det nokså fuktige været. De sistnevnte fikk en ekstra grunn til å kose seg da laget deres fikk et straffespark, og med 14:40 på min stoppeklokke ble det utlignet til 1-1.

Jeg syntes nå det var det unge GAIS-laget som så kvassest ut, og da de etter 35 minutter av kampen gikk opp i 1-2 var det på ingen måte ufortjent. Selv hadde jeg nå forvillet meg opp i skråningen på motsatt side fra der flesteparten av de mellom 250 og 300 tilskuerne befant seg, og da dommeren ga lagene en liten hvil fikk jeg et svare strev med å komme meg helskinnet ned igjen.

Etter pause forandret kampen helt karakter. Der første gang hadde vært fartsfylt og livlig, ble det nå nærmest gåfotball vi fikk bivåne. Sjansestatistikken forandret seg heller ikke noe særlig, og et av få høydepunkter i omgangen var en IFK-er som lot frustrasjonen da han ble byttet ut gå ut over kassen med drikkeflasker. Etter å ha strenet videre mot garderoben kom han på bedre tanker og snudde og ryddet opp etter seg før han igjen gikk bort fra området ved innbytterbenken.

Tross et OK press fra de blåhvite i sluttminuttene og inn i overtiden, flere mål ble det ikke. Kampen endte 1-2, og vi kunne trekke tilbake mot bilen for å finne litt mat før vi dro til dagens neste kamp.