Dals Långed IK/Ärtemarks IF/Fengersfors IK - IFK Åmål U 3-6

Etter å ha tilbragt natten i Mellerud ble onsdagen brukt til hjemmekontoring på ulike steder i Dalsland (Blant annet parkeringsplassen ved akvedukten i Håverud), før jeg et par timer før avspark svingte ned mot fotballbanen hvor det skulle spilles kamp i division 6 mellom samarbeidslaget Dals Långed/Ärtemark/Fengersfors og IFK Åmåls U-lag.

Klockerudsvallen, som var dagens arena, er hjemmebanen til Ärtemarks IF, og utenom fotballaget er nok denne bygdas eneste «claim to fame» at den siste kvinnen som ble henrettet i Norge opprinnelig kom herfra før hun flyttet til Halden og ble giftmorderske. Banen lå idyllisk til mellom veien mot Lennartsfors og et lite vann, og mens jeg satt i bilen så jeg enorme svermer av mygg, knott, klegg og andre utysker kretse rundt meg. Dette kunne bli en utfordrende kveld!

Inn mot kampstart dukket det opp godt med tilskuere, og jeg konstaterte at det ikke hadde gjort noe om de hadde fått noen til å dirigere parkeringa litt. Det sto etter hvert tett i tett med biler oppover langs veien, men jeg tror mange av disse kunne fått plass nede ved banen om noen hadde styrt litt hvor folk parkerte.

Uansett, nå var folk her, begge lagene var her, og dommeren var her, så da var det eneste som gjensto at bortelagets støtteapparat og innbytter måtte evakuere innbytterbenken og plassere seg på motsatt side. Det viste seg at under taket over der de var tenkt å sitte hadde en vepsefamilie funnet ut at var en strålende plassering av bolet sitt, noe som var ganske lite kompatibelt med å prøve å coache et fotballag.

Ute på gresset tok det bare såvidt over ett minutt før vi fikk første mål, og det var de tilreisende fra byen som kunne juble for 0-1 etter at en liten glipp i kommunikasjonen mellom keeper og en forsvarsspiller hadde gjort jobben med å sette ballen i mål svært enkel.

Vertskapet virket ikke å se på dette som noe annet enn det det var, et arbeidsuhell, og kom raskt tilbake i kampen. Etter at en kvadruppelsjanse hvor det haglet med keeperredninger, blokkeringer og redninger på strek var avklart fortsatte de å presse IFK-erne, og i det min stoppeklokke passerte ti spilte minutter satt ballen endelig i mål til 1-1.

Knappe ti minutter senere kom også 2-1 i nettet i den nordøstlige enden av banen, noe jeg så fra motsatt ende, hvor det krydde av bittebittesmå frosker i gresset! Froskene må ha vært et værtegn, for litt før pause begynte det å regne så smått, noe det neppe var så mange andre enn dem og de mange brun- og svartsneglene som også omkranset banen som var glade for. Mange av oss litt over femti som var tilstede trakk inn under taket foran kiosken, og fikk herfra se hjemmelagets målvakt levere flere gode redninger som holdt hjemmelaget inne i kampen. I det 43. minutt måtte han derimot melde pass etter et hjørnespark som ga 2-2.

2-2 ble også pausestillinga, og mens lagene gikk i garderobene fortsatte jeg å gjemme meg for regnet under taket. Jeg droppa å handle noe i kiosken, og snart var lagene tilbake på gresset igjen, klare for nye 45 minutter med fotball.

Det første kvarteret av andre omgang ble litt langdrygt, uten de helt store hendelsene ute på banen. Vi hadde nettopp passert en times spill da gjestene igjen tok ledelsen og det sto 2-3. Hjemmelaget kjempet som besatte for å komme tilbake, og med et kvarter igjen av kampen trodde de de hadde gjort det da ballen gikk i mål etter et frispark. Dommeren hadde dessverre for hvittrøyene en arm i været for offside, noe ikke veldig mange av de som var til stede skjønte noe av.

Etter denne annulleringen gikk det bare sekunder før ballen igjen lå i mål … i motsatt ende av banen. 2-4, og nå mistenkte jeg at det var kjørt for hjemmelaget. I det 81. minutt kom også 2-5, før det gikk fra vondt til verre for samarbeidslaget fra bygdene rundt Bengtsfors da de fikk en mann utvist.

Et lite lyspunkt for hjemmefansen kom fem minutter før full tid, da de fikk tildelt et straffespark som ble sikkert satt inn til 3-5.

DLIK/ÄIF/FIK fortsatte å jage reduseringer, men da de nesten fire minutter på overtid slo en corner endte dette med at åmålsborna kontret inn 3-6.

Dommeren så ingen grunn til å legge mer tid til kampen etter dette, og det hele endte 3-6. Trafikkavviklingen ut den smale innkjørselen som var full av parkerte biler gikk overraskende smooth, og jeg kunne fortsette ferden hjemover mot Oslo etter to fine dager med dalslandsk breddefotball, samtidig som jeg bestemte meg for at torsdagen nok måtte bli en fotballfri kveld.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.