Rosenborg - FK Banga 5-0

Ah, Marius har dratt tidlig til Trondheim for å varme opp til RBK - TIL på søndag tenker du kanskje når du ser denne bloggposten, men nei, den kampen går jeg faktisk glipp av i år. Jeg skal tilbringe ti dager på orkesterkurs på Nordfjordeid (Kom gjerne på konsert om du er i nærheten lørdag 2.8.), men da passet det heldigvis fint å legge inn et pitstop på veien dit etter en drøy uke med slåssing mot klegg, blinding og andre ulumskheter hjemme på Helgeland. Siden jeg kom til å være framme i Trondheim ikke lenge før kampen booket jeg meg inn på «folke-VIP»-en hvor det var buffet inkludert i billetten, og tok meg så etter ankomst inn på stadion hvor det altså var klart for Conference League-kvalikkamp mellom Rosenborg BK og litauiske FK Banga.

Som sagt hadde jeg booket meg inn på buffeten, men først var jeg innom do hvor jeg noe overraskende fant en velkjent sticker på veggen! Etter et høyt antall runder med servering i buffeten (For øvrig burde de hatt litt mer enn tre typer av de friterte greiene fra menyen, samt vært litt flittigere med påfyllet) fant jeg plassen min ute på motsatt kortside av der de ivrigste hjemmesupporterne holder til.

Herfra fulgte jeg slutten av dagens Tour de France-etappe på radioen, før øreklokkene ble tatt av og jeg kunne nyte Tsunami og andre innslag jeg kjenner godt fra tidligere besøk på dette stadionet, da som bortesupporter. Apropos bortesupport, så var jeg på forhånd spent på hvordan oppmøtet ville være i dag, da jeg vet at lag fra de baltiske statene ikke akkurat er kjent for solid fotballkultur. Da kampstart nærmet seg så jeg at jeg kunne la meg imponere, det må ha vært nærmere 70 stk på feltet, og ledet av en tromme og enkelte som var ivrigere enn andre ble de fleste med på synging og klapping. (Videoen her er filmet litt før alle var på plass).

Det var ellers en intens aktivitet på snapchat, messenger og andre steder for å prøve å lokalisere kjente som var på kamp, og jeg fant gjennom Futbology ut at jeg ikke var den eneste ikke-RBK-eren som hadde tatt turen hit i dag, samt at også den obligatoriske tyske banehopperen var på plass, denne gangen en som holder med 1. FC Magdeburg (Det kan godt hende også noen fler var der).

Foto: Emil Almås

Etter at myntkast var tatt kom kampen i gang, og det ble raskt klart at dette ville være rått parti både på tribunen og ute på det trønderske gresset. Bortefansen skal ha all ære for at de prøvde, men mot Øvre Øst ble det for spinkelt. 

Bortelagets spillere skal også ha all ære, for lenge gjorde de livet svært surt for Rosenborgs angrepsspillere, men når man har sett en del fotball vet man at når et lag knapt kommer halvveis til midtstreken før de mister ballen, da blir det tungt. Vi nærmet oss 20 minutter da de litauiske spillerne på mystisk vis klarte å avverge scoring på denne måten.

Jeg begynte nesten å lure på om dette skulle være en sånn dag der RBK ikke klarte å score tross en vanvittig dominans, men på et nytt hjørnespark like etter lyktes det endelig for Islamovic å sette inn 1-0, rett før omgangen var halvspilt.

1-0 var definitivt ikke noe å skjemmes over for gjestene fra Gargždai, og de fortsatte å forsvare seg heroisk. Dette medførte at da ett minutts tilleggstid var over vel 23 minutter etter scoringen lå de fortsatt bare ett mål under, mens målscorer Islamovic og flere av lagkameratene hans kunne gremmes over forspilte sjanser.

RBK gjorde i pausen et par bytter, og hadde ikke Banga kjempet i oppoverbakke fra før så ble det ikke noe bedre av at lagets kaptein i løpet av omtrent 60 sekunder vel fem minutter etter hvilen klarte å få gult kort først for å drøye tiden, og deretter for en hodeløs takling. Marsj i garderoben og 11 mot 10 resten av kampen.

Rett før timen var spilt gjorde vertskapet nok et dobelbytte, og denne gangen fikk de umiddelbar uttelling. 2-0, og stor jubel.

Like etter dette hørte jeg plutselig et dumpt smell, og da jeg så opp stusset jeg litt på om ikke flomlysene var på nettoppp. Fikk etterhvert bekreftet i sosiale medier at strømmen virket å ha gått, og i tillegg til lysene rundt takkanten på stadion manglet vi nå også storskjermer, elektriske reklameskilt, og skulle det vise seg da RBK gikk opp i 3-0 etter 63 og et halvt minutt var også speakertjenesten slått ut etter det som kan ha vært relatert til tordenvær i området.

Heldigvis var det fortsatt en lys sommerkveld, så kampen kunne fortsette selv om lysene var slått ut, og det tikket også inn rapporter om at VG som streamet kampen hadde fått opp en nødløsning basert på mobilkamera, så de som ikke var en av oss 11822 (11828 iflg speaker) frammøtte fortsatt kunne se kampen på nett.

Da RBK satte inn 4-0 etter 81:15 var alle elektroniske systemer på plass igjen, og speaker kunne nå også hylle mannen som sto bak 3-0, før han fikk en siste runde med jubel i det vi gikk inn i det 87. spilleminutt og hvittrøyene gikk opp i 5-0.

Etter 5 minutters tilleggstid blåste dommeren av kampen, og mens jeg slo av en prat med lokalavisa for å fortelle om min opplevelse av strømstansen kunne jeg se RBK-spillerne feire med fansen, mens de tilreisende supporterne ble takket av sine spillere for støtten.

Etter kampslutt møtte jeg kjapt Emil som tok meg med på en liten omvisning i Rotsekks nye (og usannsynlig varme) studio før de skulle starte kveldens sending, og fant deretter tilbake til bilen hvor jeg mens jeg satt og ventet på at det skulle bli mulig å kjøre ut fikk se fotballmamma og Haiti-venn Ingvill Konradsen spasere rett forbi. Kursen ble deretter satt til min søsters bopel hvor natten skulle tilbringes før avreise til Nordfjord.