Etter å ha gjort meg ferdig med 1. mai-frokost og -tog inne i Oslo kasta jeg av meg dressjakken og satte igjen kursen vestover ut av byen. Trafikken i dag var langt hyggeligere enn dagen før, men det tok likevel uakseptabelt lang tid å skaffe seg en liten matbit i Drammen før turen kunne fortsette gjennom Lardal og Siljan mot Skien. Jeg parkerte en liten halvtime før kampstart, skiftet til et mer fotballvennlig antrekk enn dress, og gikk så opp bakken fra parkeringa til stadionet hvor det skulle være femtedivisjonskamp mellom Skidar og Skiens Grane.
Etter litt venting ble det klart for avspark, og mens jeg innledningsvis satt på tribuna kom jeg i prat med en lokal (jeg vet ikke om han var hjemmelagslokal eller bortelagslokal, men lokalt var det med 2 km i luftlinje mellom lagenes baner uansett) fyr og fikk fortalt ham litt om groundhopping. Apropos groundhopping, så så jeg i Futbology-appen at også Ola fra Ringsaker var på plass, og etter å ha lagt ut på en runde rundt banen møtte jeg ham ved det ene hjørneflagget. Herfra fikk vi se kampen svinge litt fram og tilbake, før hjemmelaget i det 25. minutt fikk ballen i mål til 1-0.
Vel ti minutter senere kom også 2-0, før vi noe senere fikk en situasjon foran Skidars mål hvor graden av krav om straffespark økte eksponentielt ut fra hvor langt unna man sto. Bortelagets målvakt var følgelig rasende og 110% sikker i sine krav om at her skulle de gulblå hatt straffe.
Det ble ingen straffe, og da dommeren sendte lagene i garderoben sto det fortsatt 2-0. Jeg valgte å benytte meg av doet inne på klubbhuset nå, og siden dette viste seg å ligge rett ved bortegarderoben kunne jeg høre svært godt at det var mye sinne involvert hos gjestene.
Etter hvilen kunne det se ut som om Skidar hadde valgt å fokusere på å beholde ledelsen, og veldig mye av spillet foregikk nå foran de Milan-stripetes mål. Det så lenge ut til at denne strategien skulle virke, men etter tjue minutter av omgangen ble det blåst straffespark til gjestene. Dette ble satt i mål, og med 66 spilte minutter på klokka og 2-1 i målprotokollen var det duket for en spennende innspurt på kampen.
Skiens Grane lyktes ikke med å gjøre flere mål, men da vi entret overtiden presset de voldsomt på for å prøve å få den etterlengtete utligningen. Det gikk da som det ofte gjør: Laget som alt var i ledelse fikk en åpning de kunne utnytte til å storme i angrep og sette spikeren i kista. 3-1, og 94 minutter spilt.
Dommeren blåste ikke lenge etter dette av, og Ola og jeg kunne etter å ha hilst på den lokale Leeds-supporteren og Futbology-brukeren Jarle mens lagene takket for kampen innta våre respektive kjøretøy og sette kursen videre mot neste kamp for kvelden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar