Tørn - Drangedal 2 (1-1)

Etter en drøy times kjøretur fra den forrige kampen kom Martin og jeg fram til Bø i Tørdal, øverst i Drangedal. Her satt vi en stund i bilen og hørte på eliteseriekamp, før vi tuslet bort mot banen hvor det skulle spilles sjuendedivisjonsderby mellom Tørn og andrelaget til Drangedal.

Mitt forrige forsøk på å se kamp her hadde blitt mislykket fordi kampen ble flyttet, men nå lå alt til rette for en flott kamp. Det eneste som ikke var helt på arrangørens side var været, som etter en flott dag så langt nå leverte skyer og trusler om regn. Dette hadde likevel ikke stoppet godt over 100 mennesker fra å møte opp, og på tribuna møtte vi i tillegg til en rekke telemarkinger også sørlendingen Vidar som hadde tatt turen oppover.

Etter at speaker hadde lest opp lagoppstillingene på en høytaler med alt for lavt volum (og fått litt vennligsinnet kritikk fra AD2 for at han bare presenterte hoveddommeren og ikke de to som skulle løpe langs linja) kom kampen i gang, og det så lenge ut til at dette skulle bli kvelden da min lange rekke med kamper som ikke hadde endt målløst skulle ta slutt. De få mulighetene som ble skapt ute på den noe humpete gressmatta endte enten utenfor eller i armene til keeperne,, bortsett fra en scoring til hjemmelaget som ble annullert for offside. Da også det varslede regnet etterhvert slo til med full styrke ble det ganske miserabelt å være her på en ellers ganske spektakulær bane.

Det sto altså fortsatt 0-0 da lagene tok pause, og jeg var glad jeg hadde sneket meg bortom bilen for å hente regnjakka.

Etter pause var det vertskapet som kom best i gang, og med 51:30 på min stoppeklokke ble en corner resolutt headet i mål til 1-0!

Absolutt en opptur for et hardt presset Tørn-lag som ikke hadde tatt et eneste poeng så langt i år. Skulle det endelig lykkes med en trepoenger på eget gress, og attpåtil mot naboene fra kommunesenteret? Drangedal 2 prøvde selvsagt veldig hardt å komme ajour igjen, men lenge så det stygt ut for rødtrøyene, og for virkelig å oppsummere det hele ble et frispark fra farlig posisjon gjennomført på denne måten.

De AC Milan-stripete Tørn-spillerne fortsatte å kjempe for å beholde ledelsen, men han som hadde gått på ræv i frisparket en liten halvtime tidligere fikk i det 87. spilleminutt sin revansje. Igjen hadde Drangedal fått et frispark fra god posisjon, og denne gangen holdt lagkapteinen seg på føttene. Det så umiddelbart ut som om Tørns målvakt hadde kontroll på ballen, men så ble han lurt av regnværet. Ballen smatt mellom hendene på ham og i mål til 1-1!

Da dommeren noen minutter på overtid blåste av sto det fortsatt 1-1, og kampen sett under ett var det nok kanskje et rettferdig resultat, selv om det måtte et uhell til for at gjestene skulle klare å utligne.

Jeg takket de andre for selskapet, og satte sammen med Martin og Vetle kursen tilbake mot hovedstaden, en tur som gikk svært smertefritt for en gangs skyld på denne veien på kvelds-/nattestid. (Vetle ble for øvrig sluppet av i Bamble, og slapp å være med til Oslo).

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.