Gransherad/Heddal 2 - Drangedal 2 (3-1)

Etter å ha brukt den inneklemte fredagen til rydding og vasking hjemme tok jeg en liten powernap før jeg igjen satte kursen vestover på E18. Denne gangen svingte jeg nordover i Drammen, før jeg forlot E134 på Kongsberg og dro videre nordvestover gjennom Jondalen. Etter å ha kryssa fylkesgrensa til Telemark svingte jeg av og etter ei drøy mil var jeg i bygda Gransherad hvor det var klart for kamp mellom samarbeidslaget Gransherad/Heddal 2 og Drangedal 2.

Mens jeg ventet på kampstart dukket plutselig Odd-supporter Aleksander også opp, og sammen fikk vi se dommeren komme fra sin garderobe (som rett og slett var hans egen bil) og samle lagene for hilseseremoni og myntkast. Kampen kom deretter i gang, og tross at det var ganske jevnt innledningsvis syntes jeg kanskje gjestene hadde et lite overtak, og det var derfor ikke ufortjent da de alt i det femte spilleminutt tok ledelsen 0-1, selv om det som måtte til for å score var en voldsomt feilplassert målvakt.

De rødkledte tok nå enda mer grep om kampen, men uten å produsere allverden av store sjanser. Hjemmelaget kom på en og annen visitt i motsatt ende av banen, og etter vel tjue minutter førte en hendelse under et slikt besøk til at det ble dømt straffespark. Etter litt diskusjoner om hvor ballen skulle ligge ble straffen satt i mål til 1-1 av Notodden-veteran Håvard Kleven. (Over 80 kamper på nivå 2)

Etter utligningen var det Gransherad/Heddal 2 (Et navn hjemmesupporterne hadde litt trøbbel med å få til å rulle av tunga i sin helhet, så det ble mye «Heia Gransherad!» fra sidelinja) som hadde en god periode, men heller ikke de lyktes med å få ballen i mål flere ganger. Når sant skal sies var kampen, tross et bra trøkk fra begge lag ganske sjansefattig, utenom at begge hadde hvert sitt treff i tverrliggeren.

Da det ble pause sto det fortsatt 1-1, og mens dommeren gikk en tur mot bilen sin inntok jeg vaffelkøen hvor jeg klarte å få kjøpt et flak som kom rett ut av jernet. Kjempegodt! 

Da kampen kom i gang igjen dalte kvaliteten på det vi fikk se ute på den fine gressmatta noe. Det skjedde relativt lite, og etter et kvarters tid mannet Aleksander seg opp til å høre om det var mulig å få kjøpt noen av klubbenes skjerf, men det viste seg at de to hun som var ei av de ivrigste hjemmesupporterne hadde var hjemmestrikka!

Jeg glemte å telle publikum, men det var ikke så aller verst, og jeg anslår at det må ha vært rundt 50 frammøtte denne fredagskvelden. Så for øvrig et tribunedesign jeg ikke kan huske å ha sett noen andre steder, og som jeg hadde stor sans for.

Utover i omgangen begynte endelig sjansene å komme, men begge lag klarte å misbruke noen ville sjanser, og jeg må si at hjemmelagets keeper mer enn gjorde godt for den lille missen han hadde hatt på det første målet. Mål ble det iallfall ikke, før hjemmelaget i det 86. minutt fikk et frispark som ble slått langt inn i feltet, stusset videre over en utrusende Drangedal-keeper, og stanget inn i mål sammen med målscoreren. 2-1 og stor jubel!

Etter dette mistenkte jeg at bortelaget kom til å sette inn en sluttspurt, så jeg flytta meg til den enden av banen, noe som medførte at jeg sto langt unna da blåtrøyene to og et halvt minutt på overtid fikk satt spikeren i kista med 3-1. Flere mål ble det ikke, og glade gransheradinger og heddøler kunne juble for tre poeng da kampen ble blåst av.

Jeg takket Aleksander for selskapet, og satte kursen hjemover, denne gangen via Notodden, som selv om det var litt lengre var verdt omveien for avvekslingas skyld.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.