IK Zenith - Gerdskens BK 4-2

I april i fjor var jeg på et hyggelig besøk i tåka på Hisingen og så den lokale klubben Zenith spille kamp på kunstgresset sitt. Etter en kjøretur tidvis preget av mye trafikk, hvor Google maps en stund truet med at pga veiarbeid ville jeg slite med å rekke avspark kom jeg fram til den store øya i munningen av Göta älv, og fikk parkert og entret gressbanen på anlegget hvor det skulle være kamp i division 3 (altså nivå 5) mellom IK Zenith og Gerdskens BK.

Jeg hadde på forhånd vært i kontakt med klubben via Instagram, fordi jeg vet at på dette nivået er det mange som er veldig Swish-baserte, noe som for en nordmann på svensketur gjør betaling ganske innfløkt. Klubben lova meg gratis inngang, og jeg ble svært godt mottatt da jeg kom. Inne på anlegget var det selvsagt skyggelagt på den sida hvor det var benker og tilrettelagt for publikum, og tross et strålende solskinn var det en ganske sur vind, og spesielt i skyggen var det litt hustrig.

Da kampen kom i gang hadde gjestene fra Alingsås en kort spurt fra start, før hjemmelaget tok helt over, og da de etter seks minutter gikk opp i 1-0 var det riktig så fortjent. Dessverre fikk jeg ingen bilder av dette fordi mamma hadde ringt, og jeg for en gangs skyld hadde svart selv om jeg var på kamp.

Gerdskens målvakt måtte flere ganger i aksjon mellom stengene, og en stund klarte de gulsvarte å holde Zenith fra livet, og rett før kvarteret var spilt lyktes de også med å utligne til 1-1 da et nydelig innlegg ble headet i mål.

Det gikk bare to minutter før de grønne slo tilbake, og etter at gjestenes forsvarsspillere plutselig slutta å bevege seg gikk ballen i mål til 2-1.

Rett etter at omgangen var halvspilt fikk vi så et virkelig perlemål. Zenith hadde etablert et voldsomt press mot bortelagets mål, og da det først så ut som om ballen ble klarert dalte den ned hos en spiller litt ute i feltet. Han som fikk ballen tenkte seg ikke om to ganger, men fyrte av, og ballen smalt i nettet til 3-1.

Da jeg var her i fjor ble jeg veldig imponert av en solid gjeng unge supportere, men til min store skuffelse virket disse å ha forsvunnet siden da. Ikke lenge etter 3-1-scoringen dukket det heldigvis opp et par småttiser med ei tromme, så selv om det ikke var like mye trøkk som sist var det iallfall noen spede forsøk på å lage litt liv.

I det 33. minutt fikk vi en ny redusering, da Gerdsken leverte en nesten nøyaktig kopi av sitt forrige mål, med den forskjell at denne gangen kom innlegget fra motsatt kant. 3-2 sto det uansett, og nytt håp om å få noe med seg hjem.

Litt etterpå fikk dette håpet seg et skudd for baugen. En av grønntrøyene ble felt innenfor sekstenmeteren, og dagens dommer pekte på straffemerket. Tross at en guttegjeng prøvde å overtale hjemmelagets målvakt til å løpe over og ta straffen ble det han jeg antar var lagets faste straffeskytter som tok den, og i det 40. spilleminutt sikkert satte inn 4-2.

4-2 sto seg til pause, og flere av de litt over hundre som etter hvert hadde dukket opp trakk mot det hjørnet av banen hvor kiosken sto. Dette var ikke bare for å handle, men også fordi her var det litt sol. Etter femten minutter var det slutt på tiden i sola, og mens spillerne kom tilbake på banen trakk publikum tilbake til skyggeland bak innbytterbenkene.

Etter den livlige førsteomgangen ble den andre halvparten av kampen en liten skuffelse. Zenith virket lenge å ha bestemt seg for å kontrollere inn seieren, mens de tilreisende også hadde snurpet mer igjen bak. Riktignok startet det hele med en ball som gikk i mål bak Gerdsken-keeperen bare etter et par minutter, men dette ble annullert uten protester for noe jeg tror var en offside.

Mot slutten av kampen økte intensiteten noe (antagelig fordi begge lag hadde satt innpå innbyttere som ville benytte muligheten til å vise seg fram), men flere nettkjenninger ble det ikke. Da dommeren etter to-tre minutters tilleggstid blåste av sto det dermed fortsatt 4-2, og mens tabellsituasjonen for gjestene fortsatt ser ganske håpløs ut kunne glade Zenith-spillere leve i håpet om å ta igjen den relativt suverene serielederen Stenungsund.

Jeg forlot banen, stakk innom en dagligvarebutikk og fant litt mat og snacks, og satte deretter kursen mot overnattingsstedet jeg hadde booket meg inne på den gamle flybasen på Säve.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.