Etter å ha vært på Haraldrud og levert et lass papp satte jeg kursen mot Romerike, og en ny kamp. Etter å ha drøyet tida litt på parkeringa for å få mest mulig strøm på en litt uladd mobiltelefon tuslet jeg inn i LSK-hallen, hvor det var samlet en god del folk som så på noe jentetreningskamp. Etter en drøy halvtime kunne de jeg var kommet for å se spille gjøre seg klare på kunstgresset, og treningskampen Blaker - Raumnes & Årnes var i gang.
Da kampen startet dukket
Stefan opp, og etter et par minutter også en Åkrene-spiller (som egentlig skulle hatt trening, men den var avlyst pga kampen) jeg ikke fikk med meg i farta hvem var. På forhånd hadde også
André meldt at han skulle komme, men etter et kvarters tid kom det en melding om at bussen aldri kom, så han ga opp. Jeg sto lenge og snakket med Stefan og han andre, så lenge faktisk at folk som satt bak der vi sto begynte å flytte seg, før jeg trakk mot den kortsida dagens «bortelag» angrep mot. Det hadde seg nemlig sånn at de hvitkledde hadde festet et lite grep om kampen, så jeg mistenkte at det var her jeg ville få mest «action» på kameraminnekortet.
Foran et tilskuerantall på mellom 20 og 25 (som vanlig ganske umulig å vite sikkert hvem i benk-området som er støtteapparat og hvem som er hangarounds) var det altså R&Å som var det førende laget, men de helt store sjansene lot med unntak av et skudd i tverrliggeren lenge vente på seg. Blaker forsvarte seg godt, og kom innimellom med noen gode angrep, men heller ikke nesbuene ble satt på de store prøvene bakover.
Det sto dermed fortsatt 0-0 da det ble pause, og jeg klatret opp på kameraplattformen for å slå av en prat med
Steinar som selvsagt var på plass for å filme kampen. Etter en relativt kort hvil ble kampen igjen blåst i gang, og mens laget fra Årnes hadde gjort en haug med bytter hadde Blaker nesten ingen innbyttere til rådighet, så det i stor grad var de samme som fortsatte. Selv slo jeg meg nå ned på pressetribuna for å drikke en boks vaniljecola, noe som skulle vise seg å være en massiv tabbe. På pressetribuna var det nemlig stoler med tøyseter, og i de varierende temperaturforholdene vi har hatt på Østlandet i det siste var de blitt rå og fuktige av luftfuktigheten i hallen. Jaja, litt klamhet får man akseptere.
Blaker hadde på forhånd varslet at de var bekymret for kondisjonen, men innledningsvis i andre omgang så dette absolutt ikke ut til å være noe problem. Spesielt lagets nummer 20 herjet på venstrevingen, men fortsatt lot scoringen vente på seg. Vel 11 minutter måtte vi vente før det kom noen scoring, og det var Blakers forsvar som gjorde en glipp som etterlot en svært enkel jobb for R&Å-spilleren som satte ballen i mål til 0-1.
Selv om ledelsen på ingen måte var ufortjent, så var det heller ingen selvfølge at det var denne veien den første scoringen i kampen skulle komme. Da det 7 minutter senere kom en ny scoring var det heller ingen selvfølge at det skulle være snakk om en utligning, men Blaker hadde iallfall fått balanse i målprotokollen.
Resten av kampen bølget spillet fram og tilbake, begge keepere måtte levere noen OK+ redninger, før vi gikk inn i overtiden og jeg forventet at det nok ble 1-1 til slutt. I det jeg hadde skrevet klar en tweet om at kampen var over og bare ventet på å publisere den kom så en av Blakers spillere alene gjennom med ballen, og stormet mot keeper. Skulle «
Blaker'n»s menn få juble for seier på overtid? Det virket som om vi fikk et tilfelle av den klassiske «for god tid å tenke seg om» mens spilleren løp framover. Avslutningen ble ikke presis nok, og keeper fikk bremset den nok til at en forsvarsspiller nådde å klarere den og forhindre det som hadde sett ut som et 110% sikkert mål. Kampen endte dermed 1-1, og jeg kunne ta turen ut i den sene vinterkvelden og dra hjem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar