Etter oppstilling og myntkast (med ryggen mot publikum. Skjerpings, dommer!) ble oppgjøret sparket i gang, og jeg merket da raskt at det var bare fire av de seks lysmastene som var i drift. Dette førte til at begge lags venstrebacker i stor grad opererte i det skjulte, men jevnt over var det overraskende god belysning på kunstgressmatta.
Det var bare spilt et par-tre minutter da ballen første gang endte i nettet. Et hjørnespark til de for anledningen hvitkledde fra Drammens sørside ble aldri klarert, men Drafns grønnkledde karer slapp unna med skrekken denne gangen, da det ble dømt offside.
Glassverket fortsatte dog å presse på, og fikk et nytt hjørnespark like etterpå. Denne gangen klarte alle å holde seg unna offsidelinja, så da ballen på ny endte i mål ble det denne gangen tellende og det sto 0-1 i dommerens bok etter åtte minutters spill.
Jeg syntes det var dagens bortelag som virket å ha styringen på kampen utover i omgangen, men de lyktes aldri å få «drept» den skikkelig. Drafn fikk på sin side etterhvert kjempet seg til noen muligheter, men lenge ble det ikke spesielt farlig. Like før halvtimen var spilt fikk de et frispark fra kanten som ble slått inn i feltet og etter to hodestøt endte i mål. 1-1, og vi var like langt.
Etter dette svingte spillet fram og tilbake, men fler mål fikk vi ikke før like før pause, da en Glassverket-spiller fikk mulighet til å avslutte og igjen brakte laget sitt i ledelsen med 1-2. Dette ble også pauseresultatet, og mens lagene tok en kjapp prat hver for seg om hva som skulle gjøres i andre omgang var det flere av de omlag tjue publikummerne som benyttet anledningen å spille litt pausefotball for å holde varmen i den kjølige vinternatta.
Da andre omgang startet gikk Glassverket igjen mer eller mindre rett i angrep. Drafns keeper må nok ta på seg litt av skylden for det som så skjedde, for ballen passerte mer eller mindre gjennom hendene hans før den endte i mål til 1-3 i det 47. minutt.
Kampen fortsatte med høyt tenningsnivå hos begge lags spillere, heldigvis uten at det på noe tidspunkt ble stygt. Jeg syntes fortsatt det var Glassverket som var et lite hakk foran, og de hadde flere store målsjanser som ble misbrukt. Rundt halvspilt omgang lyktes de igjen med å få ballen i mål, men på nytt ble Drafn reddet av en offsideavgjørelse fra dagens dommer. Offsiden i første omgang kom det ikke så mange protester mot, men denne gangen var det nær opprørsstemning hos både spillere og støtteapparat fra GIF. Protestene var ikke overraskende til ingen nytt, annulleringen ble ikke omgjort.
Da kampen gikk mot slutten lyktes endelig Glassverket igjen. Med 88:15 på min stoppeklokke kom 1-4, og da klokka passerte 90 blåste dommeren av så et nedkjølt publikum endelig kunne dra hjem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar