Grorud - Kjelsås 1-0

Jeg hadde opprinnelig planlagt en tur til Strømmen denne fredagskvelden for å se Strømmen - Lyn, men da jeg oppdaget at Grorud hadde invitert Kjelsås til treningskamp til samme tid ble det et enkelt valg å dra på den i stedet. Jeg tok derfor turen i retning Blystadlia, og kom til Sandbekken hvor Grorud har vinterbase mens deres egen bane er stengt. Her var det altså klart for et aldri så lite hovedstadsderby utenfor Oslo, mellom to lag som i 2023 begge skal spille andredivisjon.

Ved ankomst hilste jeg litt på diverse kjentfolk, og plutselig dukket Frode opp med en svær kaffekanne. Jeg takket høflig nei, men takket ja til å snakke om løst og fast innen fotballen mens vi ventet på avspark. Da kampen et par minutter over seks startet var det nærmere femti tilskuere tilstede, og det vi fikk se var et Kjelsås-lag som kom i hundre ut av startblokkene. De blåkledde hadde vertskapet nesten i kne innledningsvis, og det var smått utrolig at ballen ikke havnet i målet bak Groruds keeper.

Apropos mål, da det var spilt tjue minutter hadde Grorud begynt å arbeide seg mer inn i kampen, og i tillegg kom det plutselig et mål trillende inn på banen som følge av den tidvis ganske sterke vinden. Dommeren stoppet spillet så man fikk trillet det ut igjen, og et par Kjelsås-innbyttere i oppvarming tok en runde og vippet opp hjulene på de andre målene som sto langs kortsida så vi ikke skulle få noen repriser av denne noe spesielle episoden.

Målet ble iallfall ryddet unna, og nå hadde gultrøyene virkelig fått opp dampen. Plutselig satt alle kombinasjoner, og vips hadde Didrik Sereba scoret kampens første mål!

Det var etter denne scoringen helt slutt på den dominansen vi hadde sett fra Kjelsås første del av omgangen, men det lille snevet av magi vi hadde sett fra Grorud i forkant av målet hadde også forsvunnet. Det sto dermed fortsatt 1-0 da dommeren blåste til pause og lagene og en stor del av publikum forsvant for å få i seg litt varme. Selv fisket jeg en termos med deilig buljong ut av «handlenettsjefet» mitt, og fikk økt kroppstemperturen litt med varmt væskeinntak.

Etterhvert kom spillerne tilbake, og kampen tok til igjen. Det skjedde nå lite nevneverdig. Begge lag gjorde en hel del bytter etter en times spill, før vi omtrent halvveis ut i andre omgang fikk det som nok var kampens største kontrovers. Etter et hjørnespark fikk Kjelsås en svært god scoringsmulighet, men plutselig stoppet dommer spillet og dømte det som for meg så ut som et frispark utover. Kjelsås-spillerne var lite imponerte, da det som hadde skjedd var at Groruds målvakt hadde et sammenstøt med en av sine egne lagkamerater, men dømt er dømt, og Grorud hadde sluppet unna med skrekken.

Omgangen fortsatte å være ganske kontrollert, men jeg må innrømme at jeg var ganske spent da Grorud-trener Jonas Rygg ikke bare valgte å ignorere «regelen» om at man ikke skal gjøre bytter på defensiv dødball, han valgte rett og slett å pisse på den ved å bytte keeper mens vi ventet på at et Kjelsås-frispark skulle slås mot mål. Tross skummel opptreden slapp de gulblå igjen unna, og etter noen iskalde sluttminutter sto det fortsatt 1-0 da dommeren blåste av så vi kunne dra hjem til fredagstacoen.

Flere bilder fra kampen (dessverre ingen med telelinse denne gangen) kan du se på Google photos.