Viser innlegg med etiketten eiger. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten eiger. Vis alle innlegg

torsdag 25. april 2024

Randaberg - Eiger 1-4

Etter å ha holdt et kurs ombord på danskebåten tirsdag ettermiddag og onsdag morgen sa jeg farvel til kursdeltagerne og dro med den københavnske metroen ut til Kastrup. Herfra gikk ferden videre med fly til Stavanger, da torsdagen skulle tilbringes noe lenger nord i Rogaland. Etter å ha fått tilbake kofferten min stormet jeg ut og fant Eiger-supporter Kristian og hans far, som hadde lova å skysse meg til kamp, og vi fikk parkert akkurat i tide for å være på plass på stadion til avspark i fjerdedivisjonskampen mellom Randaberg og Eiger.


Kampen ble ikke spilt på Randaberg stadion, men på den nye kunstgressbanen like ved Vår Energi Arena, Myrå 2. (Hører dere, NFF: Myrå med å til slutt, ikke «Myra» som dere har kalt den!). Dette skyldtes nok den kjølige våren, men fra et banehoppingsperspektiv var det absolutt kurant å få tatt et besøk hit, så får heller selve stadion vente til en annen anledning. På den lille tribuna var det tett i tett med folk, så jeg tok plass ved banekanten, og fikk derfra se hjemmelaget komme best i gang, uten at de skapte de helt store sjansene.




Mens jeg bevegde meg rundt banen kom jeg etterhvert i prat med lokalavisas mann Per, og lovet ham å svare på noen spørsmål senere på kvelden. Fra vår posisjon bak mål fikk vi og nærmere sytti andre fremmøtte se gjestene fra sørenden av fylket arbeide seg mer og mer inn i kampen, før de bare et drøyt minutt før pause endelig fikk hull på byllen og fikk skutt i mål til 0-1.

Denne ledelsen sto seg til pause, og jeg gikk over kunstgressmatta som tross at den var så godt som helt ny ikke var helt feilfri. Jeg fikk faktisk litt assosiasjoner til den utskjelte matta Skeid for et par år siden slet med å få i orden mens jeg gikk mot kioskhjørnet ved inngangen, hvor det ved kampstart hadde vært en liten kaffekatastrofe (Noen hadde startet trakteren uten å sette en kanne under). Jeg hadde sett en kjele og håpet å kanskje finne noen lekre wienerpølser her, men da innholdet viste seg å være lett ihjelkokte grillpølser sto jeg glatt over og slo heller av en prat med speaker.


Overtaket gjestene hadde opparbeidet seg utover i første omgang ga de ikke slipp på etter hvilen, og det tok litt under fire minutter før de hadde doblet ledelsen og det sto 0-2. Knappe to minutter senere fikk så Randaberg et hjørnespark som endte med en kontring og 0-3!


I det stoppeklokka mi passerte 58 spilte minutter kom så 0-4, og hadde det ikke sett håpløst ut for hjemmelaget fra før, så gjorde det definitivt det nå. Det ble tent et lite håp for de sortkledde da Eigers keeper var uheldig og smalt sammen med en medspiller i det 64. minutt, noe som medførte at RIL fikk sette inn en redusering til 1-4. Like etterpå måtte også målvakten gi seg, men når sant skal sies var det nok ikke det at keeper hadde gjort en kjempejobb som var grunnen til at ikke vertskapet hadde scoret mer, men at de rett og slett ikke kom til sjanser.


Randabergs keeper hadde derimot en svært god dag på jobb, og uten ham kunne nok sluttresultatet blitt enda verre for hjemmelaget, men da dommeren til slutt blåste av kampen var en heading i tverrliggeren det nærmeste vi hadde vært flere mål.


Kampen endte altså 1-4, og jeg fikk Kristian til å skysse meg til bussterminalen i Stavanger, hvor jeg etterhvert fant riktig buss og kom meg over Boknafjorden til Haugesund hvor torsdagen skulle tilbringes med møteaktivitet.

lørdag 5. november 2022

Eiger - Hinna 3-0

I et anfall av «enda galere enn vanlig» hadde jeg innsett at jeg kunne ta meg en fredagskveldstur til Rogaland for å se fotball nå i starten av november. Etter å ha tigget litt på internett hadde jeg fått ordnet meg skyss fra Sola til Egersund, så etter en liten flytur og en påfølgende biltur var jeg i «Okka by» for å se fjerdedivisjonsoppgjøret mellom Eiger og Hinna.


Dette var ikke noe helt vanlig oppgjør. Det var siste serierunde i Rogaland, og mens Madla allerede hadde sikra opprykket i den andre avdelinga var det nettopp de to klubbene Eiger og Hinna som kunne havne øverst i avdeling 1. Tabellsituasjonen var den at hjemmelaget ledet med ett poeng før denne kampen, og de ville dermed rykke opp hvis det ble uavgjort eller hjemmeseier, mens gjestene var helt avhengige av å vinne.

Da jeg kom til stadion var jeg innom og hilste på sportslig leder, og fikk en svært god mottakelse. Ikke bare fikk jeg litt pizza, jeg fikk også utlevert en haug med Eiger-effekter! Da det var litt under en time igjen forlot jeg klubbhuset og vandret over de to kunstgressbanene som hadde frikveld før jeg kom til den banen hvor ting skulle skje i kveld. Her hadde man en tribune som strakk seg langs nesten hele langsiden, og til min store overraskelse var det iallfall 200 mennesker på denne allerede over 50 minutter før avspark!

Det hadde regnet kraftig i Rogaland hele dagen, men nå inn mot avspark hadde det faktisk letnet litt, så jeg øynet håp om å holde meg sånn nogenlunde tørr. Det skulle dessverre vise seg å bli med håpet. Omtrent samtidig som bortelagets supporterbuss kom til stadion begynte det igjen å regne, og mens spillere og dommere marsjerte inn på banen akkompagnert av fyrverkeri, bluss og en vuvuzela åpnet himmelens sluser seg igjen for fullt.

Ut fra start ble det raskt klart at det var gjestene som var avhengige av å score mål, og innledningsvis virket vertskapet kanskje noe nølende. Heldigvis for flertallet av de frammøtte tilskuerne jobbet Eiger-spillerne seg etterhvert mer med i kampen, og spesielt leverte de utover i første omgang noen ganske så skumle cornere.

Omgangens store snakkis kom likevel etter omlag en halvtimes spill. En av Hinnas forsvarsspillere trodde han headet ballen bakover mot egen keeper, men det han ikke så var at keeper hadde rykket ut, og ballen gikk derfor i en fin bue mot et tomt mål. En annen av de for anledningen hvitkledde løp som en gal mot streken og omtrent i det ballen passerte mållinja sparket han den vekk. Fra min posisjon var det umulig å se 100% sikkert, men det så veldig ut som om den faktisk var over før den ble klarert. Det ble uansett ikke dømt mål, og det var heller ikke tid til å klage så veldig for Hinna dro umiddelbart i gang et angrep i motsatt retning.

Nærmere scoring enn dette kom vi uansett ikke før hvilen, og det sto fortsatt 0-0 da dommeren sendte lagene i garderoben. Jeg slo av en prat med noen av de tilreisende supporterne, før jeg ble kjapt intervjuet av Aftenbladets nett-sending fra kampen.

Etter pause fortsatte Eiger den gode trenden de hadde hatt i andre del av første omgang, og etter et kvarter løsnet det endelig for hjemmelaget. 1-0, og enorme jubelscener.


Ikke lenge etter holdt Hinna på å gi bort et mål på nytt, men de slapp unna med skrekken denne gangen. Det gikk likevel ikke lenger enn et kvarter før det sto 2-0 etter at en Eiger-spiller så at keeper sto langt ute og på frekt vis sendte ballen i en lang bue over ham. Hadde ikke veien til opprykk sett lang nok ut for Hinna fra før, så fremsto den nå nærmest uendelig.

I det 84. minutt kom så spikeren i kista, og med 3-0 kunne man ikke annet enn å slutte seg til han som fra tilskuerplass ropte «Hinna, no slite dokke!» Hjemmelaget følte seg etterhvert så sikre på at dette gikk veien at de gjorde en haug med bytter, og tilogmed keeperen fikk avløsning.

På overtid fikk vi en siste runde med jubel fra hjemmefansen, men denne gangen fikk den en brå slutt da scoringen ble avvinket for offside.


Da dommeren endelig blåste av var det duket for vill jubel, og igjen ble det sendt opp ganske heftige mengder fyrverkeri. Eiger FK var klar for tredjedivisjon i 2023!


Jeg fikk ordna meg skyss ned til Egersund sentrum, hvor jeg skulle slå ihjel noen timer og få i meg noe mat mens jeg ventet på buss for tog tilbake mot hovedstaden.