tirsdag 2. november 2021

Strømmen - Ull/Kisa 2-1

Mandag klokka 1300 er kanskje ikke akkurat verdens beste kamptidspunkt, men pga de dårlige flomlysene på Strømmen var det på dette tidspunktet det var satt opp obosligaoppgjør mellom Romerikes to nest beste lag. Jeg sneik meg derfor avgårde fra jobb etter lunsj og satte kursen mot Strømmen stadion, hvor jeg fikk parkert og inntatt tribunen med det usannsynlig høye taket.

Slo meg ned ca der jeg pleier å sitte når jeg er her som nøytral, og ble snart omringet av Ull/Kisa-supportere som ble jaget vekk fra resten av tribuna av meget bryske vakter. Fant ut at jeg kunne leve med det, og fikk herfra se kampen komme i gang samtidig med at regnet begynte å bøtte ned.

Det tok ikke lang tid fra avspark til dommeren hadde hisset på seg de tilreisende fra Jessheim. En kontringsstoppende inngripen fra en strømling uten at det ble gitt kort, og en grisetakling der dommeren ville vinke spillet videre til AD grep inn var mer enn nok for de gulgrønne, og det kom noen spydige tilrop om at de to svartkledde burde bytte posisjon.

Lenge var spillet på banen ganske jevnt, men etter hvert virket det som om divisjonens bunnlag, Strømmen, var i ferd med å opparbeide seg et lite initiativ, og like etter at halvtimen var spilt kom 1-0. Målscorer var Sander Birkeland, nevø av landslagslegende Ingvild Stensland, og sørlendingen var ikke ferdig for dagen. Fem minutter tok det før han igjen kunne la seg hylle av lagkameratene, mens gjestene fortvilte over å ligge under 2-0.

Inn mot pause fikk vi et par skader som tok litt tid å håndtere, men heldigvis ingenting alvorlig. Likevel var det litt overraskende at det ikke ble lagt til mer enn tre minutter da fjerdedommer holdt opp tavla si. Flere mål hadde det ikke blitt, og det sto fortsatt 2-0.

Etter å ha fortært en «hagle» i lompe (to pølser i én lompe) kom jeg og min sidemann Roy fram til at vi skulle flytte oss litt vekk fra området med bortesupporterne. Jeg satte meg da helt ved midtstreken, som jeg hadde hørt skulle være et av de gjeveste stedene på ethvert stadion. Tja…

Jeg hadde iallfall god sikt mot begge mål, men lenge skjedde det lite av betydning der. Strømmen prøvde etter beste evne å få tida til å gå, og dette frustrerte etterhvert Ull/Kisa-treneren så mye at han pådro seg et gult kort.

Offisielt tilskuertall i dag var 252 personer, et tall jeg er overbevist om at hadde like mye med virkeligheten å gjøre som historiene i brødrene Grimms eventyr. Det var riktignok flere tilstede enn jeg hadde forventet, det merkelige kamptidspunktet tatt i betraktning, men det kan umulig ha vært mer enn 150 på plass.


Strømmen fortsatte sine kyniske forsøk på å vente ut kampen med 2-0-ledelse i lomma, men til slutt fikk dommer nok. Da et innkast ikke ble tatt hurtig nok endte han, til de gråkleddes store irritasjon, opp med å tilsynelatende gi gult kort til feil mann. 
Bare minuttet etter dette reduserte så Kisa, og med 2-1 på tavla og fire minutter pluss tillegg igjen var alt duket for en hyperspennende innspurt i nedrykksdramaet.

Bortelaget prøvde nå desperat å utligne, men «grånissene» som Jørgen Knutsen ynder å kalle dem red av stormen. De kunne dermed når dommeren over seks minutter inn i overtiden blåste av kampen løpe bort til hjemmesupporterne og juble for tre poeng, selv om veien til fornyet kontrakt på nivå to fortsatt er lang. Ull/Kisa på sin side kunne ikke annet enn å fortvile over en forspilt mulighet til å komme seg vekk fra nedrykkstrusselen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar