Grorud - Åsane 3-2

Opptatt med korpset hele ettermiddagen denne lørdagen, så hva passet vel da bedre enn en aldri så liten Grorud-kamp før avgang til konsert. Kjørte opp og parkerte nedafor stadion, og tok etter å ha tørket vekk et tykt lag med sørpe (Kudos til Grorud for å plassere ut store mengder tørkepapir på tribuna) plass litt mer sentralt på tribuna enn jeg pleier.

Da kampen startet tok det nøyaktig 75 sekunder før vi fikk kampens første gule kort, da dommeren blåste av et angrep og en frustrert Christos Zafeiris likevel fullførte. En noe urovekkende start på kampen! Heldigvis klarte både han og de andre gulblå å holde hodet på rett sted etter dette, og vi fikk se mye bra spill, men ikke de helt store sjansene første firedel av kampen. I det 26. minutt slo så Groruds kaptein inn et hjørnespark som Oscar Aga på elegant vis stusset videre inn i målet, og det sto 1-0.

Etter scoringen fortsatte det i stor grad slik det hadde gjort før, men vi fikk en og annen målsjanse innimellom. Helt inhabilt vil jeg likevel si at den aller beste innsatsen var det Ultras Grorud som sto for, med en sammenhengende strøm av synging og roping. Tross støtten fra tribunen var det bergenserne som fikk kampens neste scoring, da Grorud-forsvaret tre minutter før pause slurvet litt og en hvitkledd som kom gjennom alene med keeper fikk sette inn 1-1.

Da pausen kom stussa jeg litt på at et bord ble båret inn på kunstgresset sammen med to stoler. Det viste seg at dagens «pauseunderholdning» var at fornyet sponsoravtale med OBOS skulle signeres live med publikum.

Etter pausen fikk Grorud på nytt hjørnespark etter ett minutt, og denne gang steg Henrik Bredeli til værs over alt og alle, og stanget ballen i nettet til 2-1. Enorm jubel!

Det var litt færre fotballcelebriteter å se på Grorud denne høstdagen enn det har vært ved enkelte tidligere anledninger, men foruten Per Ravn Omdal så jeg plutselig at også Lars Tjærnås der. For så vidt ikke så spesielt i seg selv, men det spesielle var at han stimet rett forbi hovedtribuna, og forsvant i retning bortesvingen. Foruroligende!

Det er ofte sånn at det er de som scorer mål som hylles mest, mens de i andre enden av banen har lett for å bli glemt. Det er derfor veldig på sin plass i dag å hylle Geirald Meyer, som etter rundt et kvarters spill foretok en vill redning på strek i en meget god Åsane-periode. Hadde han ikke vært rett mann på rett plass der, så hadde vi vært like langt med 2-2, men det sto ennå 2-1 i høstsola i Groruddalen. 

Åsane var store deler av andre omgang det førende laget, men Grorud red av angrepsbølge etter angrepsbølge, og kom samtidig selv smått til farlige situasjoner foran gjestenes mål. Med knappe fem minutter igjen av ordinær tid fikk groruddølene både på banen og på tribuna nok en gang grunn til å juble. Oscar Aga ble spilt gjennom, herjet litt med Åsanes forsvarsspillere og keeper, før han hamret ballen i mål til 3-1. 22 mål og solid grep rundt toppscorertittelen for en spiller på et bunnlag lar seg høre, og det skal bli veldig spennende å se hva han klarer å prestere i Allsvenskan neste sesong!

Vi var nok flere som nå trodde at kampen var avgjort og Grorud ville safe inn med to måls ledelse, men nesten før kampen var satt i gang ble en Åsane-spiller felt foran Groruds mål. Jeg mente det så billig ut, men fikk senere høre at det nok var en helt grei straffe som ble dømt. Tidligere nevnte Meyer som hadde overtatt kapteinsbindet klarte å pådra seg et gult kort i protester, ikke på straffesparket, men på plasseringa av ballen på 11-metersmerket! Åsanes spiller som skulle ta straffesparket lot seg dog ikke påvirke av kranglinga, og satte ballen sikkert i mål til 3-2.

I sluttminuttene ble det ganske hektisk, men nå klarte Grorud å ri av stormen, og da dommeren endelig blåste av drøyt fire minutter på overtid fikk vi en solid runde «Grorudgutt hei», mens jeg la merke til at flere fra Åsane-leiren var borte og klagde til dommer. Jeg oppdaget også etterpå at ikke bare hadde Åsanes assistenttrener pådratt seg et gult kort, hovedtreneren hadde også fått rødt kort, så det var tydelig at bortelaget følte seg snytt for et eller annet.

Grorud hadde uansett sikret seg 3 nye poeng, og samtidig fikk jeg sikret meg en overskuddsvaffel ved utgangen når jeg hastet avgårde for å spille konsert. Når det utover ettermiddagen viste seg at alle de tre lagene bak på tabellene tapte, så ser det nå veldig lyst ut med tanke på fornyet kontrakt i den nest øverste divisjonen!