Etter å ha konkludert med at dagens ordinære banehoppingsmeny bare inneholdt kjedelige oppgjør med andrelag, eller alt for lang kjøretid, ble jeg oppmerksom på at det på en bane det normalt kun spilles aldersbestemt og/eller ikke-11-er-fotball på, skulle spilles kvartfinale i J16-cupen. Ikke bare skulle det spilles kamp her, bortelaget var attpåtil helgelendinger, så etter å ha dobbel- og trippelsjekket at kampen faktisk skulle spilles på denne banen (Det var litt usikkerhet knyttet til de enorme nedbørsmengdene som hadde kommet siste adgene) hoppet jeg i bilen og satte kursen mot Bødalen for å se kampen mellom Hyggen IF og Halsøy ILs J16-lag.
Etter ankomst hilste jeg på Halsøys assistenttrener som jeg for en mannsalder siden hadde jobbet sammen med, og så meg litt rundt på anlegget. Det var en finfin gressbane som måtte være veldig godt drenert, da det omtrent ikke kunne merkes på den at det hadde regnet så mye som det hadde gjort. Bak den lå det et svært samfunns-/idrettshus, for anledningen delvis innhyllet i et stillas. Jeg er usikker på om dette var for denne kampen eller for generelt vedlikeholdsarbeid, men det gjorde uansett at både speaker og streaming-team hadde så gode arbeidsforhold som det var mulig å ha i ruskeværet.
Etter innmarsj med CL-hymnen strømmende fra høytalerne startet kampen et par minutter senere enn planlagt, og vi fikk innledningsvis se en ganske jevnspilt kamp uten de helt store sjansene noen av veiene. Det var nok et flertall av hjemmefans på tribuna, selv om kampen ikke ble spilt på klubbens eget anlegg, men ei lita mil unna. De frammøtte nordlendingene gjorde likevel inntrykk, og hver gang noen startet Hyggen-klappklappklapp-Hyggen-klappklappklapp tok det ikke lang tid før de ble forsøkt overdøvet av Heia Halsøy-rop.
Jeg vet ikke om dette er standard i J16-fotball, men speaker brukte konsekvent kun fornavn på begge lags spillere, noe som nesten ga litt søramerikansk stemning, for eksempel da hjemmelaget byttet ut Johanna til fordel for Klara.
Inn mot pause opparbeidet Hyggen seg et lite overtak, men til tross for noen uhyggelig (wøh høh høh) store sjanser ble det ingen scoringer. Da dommeren sendte lagene i garderoben benyttet jeg høvet og kom meg innendørs litt, og fikk attpåtil ordnet meg en liten vaffel på kjøpet. Å være baneeier lønte seg nok godt for Bødalen IF som var mottaker av vippsbetalingene.
Etter pause hadde vinden løyet en del, men regnet hadde til gjengjeld tiltatt ganske kraftig. Jeg innså da at bilen min sto parkert på en genial måte. Ved å åpne bagasjeromsdøra kunne jeg sitte bak og se kampen med tak over hodet. Rett og slett en personlig VIP-tribune på kortsida!
Jeg fikk herfra se hjemmelaget klart ta styring på kampen i andre omgang, og de kom til flere store sjanser, blant annet en avslutning som smalt i tverrliggeren. Gjestene slet litt med å få pasningskvaliteten opp på det nivået de nok ønsket, noe som jeg mistenker at i stor grad skyldtes det uvante underlaget.
Knappe ti minutter før full tid fikk likevel Halsøy-jentene en fantastisk sjanse etter en overgang, men til bortefansens store frustrasjon ble avslutningen satt rett på keeper.
Med såvidt over tre minutter igjen av full tid kom så endelig scoringen, og fortjent nok var det hjemmelaget som kunne juble for å ha fått satt ballen i mål etter et angrep som aldri ble klarert.
Da stoppeklokka passerte 80 minutter (J16 spiller 2x40) ble det fortsatt spilt noen minutter til, men gjestene klarte aldri å virkelig utfordre ledelsen. Da dommeren til slutt blåste av måtte nordlendingene dermed gå slukøret av banen mens hjemmelaget kunne juble som gale for avansement til semifinalen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar