Rena - Flisa 1-8

Etter en liten times kjøretur etter dagens første kamp ankom jeg Rena Leir, hvor jeg nå skulle se kamp. Etter å ha parkert så jeg at det ikke var en sjel å se på gressmatta som var omgitt av et flott friidrettsanlegg, mens det vrimlet av karer og fotballer på et gressfelt like ved. Det viste seg at baneansvarlig var litt bekymret for holdbarheten til gressmatta på selve stadion, så lagene varmet opp på treningsfeltet for å skåne gresset. Da klokka nærmet seg halv fem fikk vi så innmarsj på stadion, og det var klart for femtedivisjonsoppgjør mellom Rena og Flisa.

Jeg hadde mens jeg ventet på kamp vekslet noen ord med den erfarne dommeren, som kunne fortelle at dette ble hans siste kamp mens han ennå var i femtiårene, da sekstiårsdagen var nært forestående. Vi var for øvrig begge spente på hvordan lysforholdene mot slutten av kampen skulle bli, da lysmastene rundt stadion virket å være mest til pynt, og vi tross alt skrev niende oktober, og før kampen var over ville klokka være passert seks.

Tidlig i kampen var det iallfall greie lysforhold, og det ble raskt klart at i denne kampen ville tabellsituasjonen gjenspeiles ute på matta. Flisa ville med seier i dag være seriemester og klar for kvalifiseringsspill alt før siste serierunde, mens hjemmelaget befant seg i et ingenmannslang midt på tabellen. Det var altså gjestene som tidlig viste at de kom til å være det beste laget i kveld.

Knapt 13 minutter tok det før vi omlag tjue fremmøtte fikk se det første målet, og som ventet var det solungene som gikk opp i ledelsen. Ti minutter senere endte et angrep med en mann å målet og ballen like utenfor i stedet for motsatt, før det etter 25 minutter av kampen ble 0-2 etter en god avslutning fra spiss vinkel.

Etter ti relativt rolige minutter kviknet kampen litt til igjen de siste ti minuttene før pause, og både i det 37. og det 42. minutt kom det scoringer, noe som gjorde at da lagene fikk seg en pust i bakken sto det 0-4.

Som ventet ble det mer og mer utfordrende ettersom mørket kom sigende på å fotografere, men jeg fikk etter pause i løpet av de ti minuttene fra 61. til 71. minutt se tre nye scoringer til bortelaget. Rena skal likevel ha all ære for at de aldri ga seg, og like før klokka viste at det var et kvarter igjen å spille ble strevet belønnet. De blåkledde vartet opp med det som må ha vært kampens aller fineste mål, og det sto 1-7.

Fem minutter senere kunne så Flisa-spillerne igjen juble for scoring, da sluttresultatet ble fastsatt til 1-8. Dommer blåste av etter ganske lite tillegg i tiden, og jeg kunne via en pitstop for litt næring på Elverum sette kursen tilbake mot hovedstaden.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google Photos.