Stabæk - Tromsø 1-2

Nadderud er en av de arenaene jeg har best statistikk på, så det var med en viss optimisme jeg nok en gang hadde satt meg på T-banen for å dra ut til Bekkestua og se oppgjøret Stabæk - Tromsø.

Etter et kjapt besøk på supporterpuben Onkel Blaa tok jeg turen til stadion og fikk se siste del av oppvarminga til «gutan», før de forsvant inn i garderoben. Da de så kom ut igjen hadde det akkurat begynt å regne, og resten av kvelden ble en fuktig fuktig affære.

På grunn av en liten misforståelse hadde vi ikke de vanlige storflaggene med oss, men så mye som det regna var det egentlig bare greit at det var et litt mindre flagg enn vanlig som var festa i toppen av flaggstanga.

Men: Hva gjør vel litt regn når det som skjer ute på den grønne matta varmer som det gjorde i kveld? Etter drøyt halvspilt førsteomgang fikk TIL et frispark like foran oss bortesupportere. Morten Gamst Pedersen fikk nok en gang vise at han har en utsøkt innleggsfot, og Jostein Gundersen steg til værs og stanget ballen i mål!
Jubelen stilna like fort som den hadde begynt: Assistentdommer hadde en arm i været! Dommer Moen (Som jeg hadde prøvd å påvirke litt før avspark) jogga bort og hadde en prat med assistenten sin, før han pekte mot midtsirkelen! Jubelen ble enda større enn da målet først ble scora - Det ble stående på scoringstavla!

Etter dette kom speaker med et sleivspark i retning assistentdommer (Som klubben klarer å forsvare med at siden han sa «linjedommer» kan det ikke ha handlet om AD!) som burde være helt unødvendig å komme med.

Ti minutter senere kom TILs andre mål etter en trønderkombinasjon mellom Åsen og Bakenga, og nå begynte stemninga virkelig å bli god blant oss på bortefeltet. Selv han som er kronisk negativ hørtes tidvis litt positiv ut.

Mot slutten av omgangen pressa Stabæk veldig på, men det sto fortsatt 0-2 da lagene gikk til pause.

Etter pause tok det bare et par minutter før Stabæk scora, og vi begynte å ane uråd på tribuna. Skulle de livsviktige poengene glippe likevel?

Til tross for flere gode muligheter for de rødhvite og et skummelt press fra de blå utover i kampen endte det uten flere mål, og da dommeren blåste av nesten fem minutter på overtid var jubelen stor både på tribuna og på banen. Tromsø-keeper Gudmund Kongshavn var faktisk så glad at han ødela et reklameskilt! (Noe han ba veldig om unnskyldning for etterpå).

T-baneturen hjem ble ikke uventet veldig koselig til tross for at jeg var både våt og kald!