Kampen bølget mye fram og tilbake i starten, men det virket som om gjestene fra Randaberg hadde et lite overtak, og etter et kvarters tid tok de også ledelsen etter at Hana-forsvaret føyer nok et empirisk bevis til min tese om at det lønner seg å klarere.
Overtaket Randaberg hadde vist gjennom omgangen kulminerte like før pause, da en av lagets spiller fikk fulltreff fra nesten tredve meters hold, og hamra ballen i mål via tverrliggeren! Lagene gikk dermed til pause med 0-2 på tavla (Som for øvrig var nesten umulig å se. Når man har mekanisk scoringstavle bør man også spandere en lyskaster på den.)
Jeg twitret at jeg ikke kunne se at Hana skulle komme tilbake, og etter en liten pølse (svært god) og en liten stekt lapp med syltetøy (mer enn nok, så jeg sølte masse på fingrene) kom lagene på banen igjen.
Til å begynne med så det ut som om jeg skulle få rett, men etter et drøyt kvarter av omgangen scora Hana mer eller mindre ut av ingenting. En av Randabergs spillere løp rett bort til assistentdommer og kjefta på seg et gult kort fordi han hevda det skulle vært dømt offside, men målet ble stående.
Dommertrioen fikk stadig kjeft fra begge lags spillere, og det hele toppet seg nok da en tilskuer ropte at dette var den verste dømminga han hadde sett, for så å bli satt på plass av sidemannen som repliserte «Åja, du så ikke da jeg dømte mens du spilte?». Det kom også en del mer eller mindre (mest det siste) saklige tilrop fra veteranene på den såkalte «Kaklehauen» bak det søndre målet.
Randaberg forsøkte å få avgjort kampen mot slutten, men gjorde så en skrekkelig tabbe i forsvar. Et sidelengs tilbakespill ble jaget av en Hana-spiller, som klarte å blokkere keepers forsøk på klarering, og deretter fikk en enkel jobb med å sette ballen i mål. Til tross for en god del tilleggstid klarte aldri Randaberg å slå tilbake etter dette, og Hana fikk feire som gale i garderoben etter kampslutt!
Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar