Søndag sto vi tidlig opp for å ta gondolbane til en fjelltopp, men været var så kjipt at det måtte vi stå over. Etter en relativt kort kjøretur kom vi til Dorna Candrelinor hvor vi fikk se en nydelig liten tribune med tak (noe som gledt oss alle i det kalde og våte været) før vi ble invitert inn i garderobebygget til et koldtbord som satte alt jeg har vært borti av breddesnadder tidligere i skyggen!Etter hvert ble det tid å entre tribunen, og så lenge man holdt seg unna øverste rad (hvor det var åpen bakvegg og stiv kuling i nakken) var det faktisk relativt behagelig å sitte der.
Etter et kvarters spill bryter plutselig hjemmelagets nummer 9 gjennom forsvaret til de gulkledde gjestene, og vips, så står det 1-0. Dette var helt fortjent, og hjemmelaget hadde i mine øyne et klart grep om kampen fra start til mål.
Et kvarter etter dette ble det nok en scoring og 2-0, et resultat som sto seg helt til pause, da spillere og dommere i høy hastighet flyktet inn i garderoben for å få kroppstemperaturen opp noen grader igjen.
I pausen benyttet hjemmelagets keeper anledningen til å ta på seg lue, noe som nok ikke var så dumt, da det bare gikk noen få minutter fra avspark til det begynte å snø! (Banen lå tross alt på over 800 moh). Hjemmelaget var fortsatt best, men etter ca tjue minutter av omgangen kom reduseringsmålet. 2-1.Fem minutter senere trodde jeg spikeren var satt i kista da det ble scoret 3-1, men med fem minutter igjen å spille fikk gjestene et frispark fra helt nede ved hjørneflagget, som de klarte å score på, og det var duket for en forrykende sluttspurt, trodde jeg.
Det viste seg dog at det hadde vært så mange knallharde dueller gjennom kampen, at de færreste av spillerne på noen av lagene hadde så veldig mye mer å by på, og kampen ebbet til slutt ut med en fortjent 3-2-seier til hjemmelaget, mens jeg konkluderte med at jeg ikke hadde vært så kald på fingrene siden i fjor på denne tida!
Flere bilder fra kampen finner du på facebook.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar