Nordvärmlands FF - Immetorps BK 3-2

De siste årene har jeg nesten latt det bli en tradisjon at jeg rømmer landet på nasjonaldagen, og 2026 ble intet unntak i så måte. Etter en rolig frokost satte jeg kursen østover, og etter en liten pitstop i Torsby fortsatte jeg den siste lille timen mot dagens destinasjon. Jeg hadde beregnet meg god tid, og svingte rundt en time før avspark inn ved banen hvor det skulle spilles kamp i division 5 mellom Nordvärmland og Immetorp.

Nordvärmland er jo en klubb jeg har besøkt tidligere, da på deres andre hjemmebane Lillängen i Sysslebäck, men nå var det altså på Nyvallen i Ambjörby det skulle spilles. I tillegg til at det var en annen bane det ble spilt på nå var det også et helt annet nivå kampen gikk på. Etter 2023-sesongen som endte med nedrykk fra division 2 (Nivå 4) ble det bestemt at man skulle trekke laget og starte på nytt på plassen til andrelaget på nivå 8 i seriesystemet. I 2025 (Da jeg så dem på bortebane) ble det opprykk, og man hadde nå vært gjennom en seig start på sesongen på et nytt nivå, med tre tap på rappen innledningsvis. Skulle det endelig snu i dag?

Under oppvarminga regna det ganske kraftig i dalen hvor Klarälven (som lenger nord blir til Trysilelva) renner, men Yr lova at det ikke skulle være sånn hele tida. Jeg hadde søkt tilflukt under taket foran kiosken i garderobebygget, og så at det også var tak over de to små tribunene som var på motsatt side, så jeg tok plass der da avspark nærmet seg for å få fotografert myntkastet.

Som varslet ga regnet seg omtrent ved kampstart, og jeg og 80-90 andre fikk i et tidvis strålende solskinn se gjestene fra Karlskogas østkant komme best i gang, og etter 6-7 minutter fikk de kampens første virkelig store sjanse da et hjørnespark traff tverrliggeren. De grønnkledte fortsatte å male på, og rett etter at omgangen var halvspilt fikk de endelig juble da 0-1 ble hamret inn.

Ikke lenge etter scoringen kom det en ny regnbyge, så jeg rømte inn under tribunetaket igjen, og fikk derfra se Nordvärmland prøve å slå tilbake. Det var ikke før regnet hadde gitt seg de lyktes, og etter 33 minutter av kampen kom det en fæl glipp i Immetorp-forsvaret som gjorde at de mørkeblå kunne sette inn utligningen til 1-1!

1-1 sto seg til pause, og etter et lite kvarter inntok spillere og dommere igjen gressmatta. Den første drøye halvtimen av andre omgang var en lite minneverdig affære. Det skjedde lite spennende, tempoet var lavt, og hver gang det var hjørnespark gikk det evigheter før ballen ble slått inn (Dette gjaldt uansett hvilket av lagene som hadde hjørnespark). Noen harde tak ble det likevel, og det var liten tvil om hvor han her hadde fått vondt etter et sammenstøt.

Så, i det 82. spilleminutt var det hjemmelagets forsvar sin tur til å kollapse. Kollapsen forble ikke ustraffet, og dermed kunne bortelaget juble for å ha satt inn 1-2. Det gikk dog bare knapt tre minutter før ledelsen hadde forsvunnet. En ball ble lobbet på tvers foran mål, og kontant hamret i nettet fra 6-7 meters hold. Et rett og slett nydelig mål! (Jeg fikk dessverre bare bilde av assisten)

Hjemmelaget hadde nå fått blod på tann, og i det vi gikk inn i overtiden fikk de et frispark fra skummel posisjon. Ballen ble løftet inn i feltet hvor den fant et hode som stusset den videre mot stolperota. Keeper gikk riktig vei, men nådde ikke fram, og dermed ledet vertskapet for første gang kampen!

Det ble lagt til noen minutter til, men Immetorp klarte ikke å slå tilbake, og dermed endte kampen med 3-2 og årets første trepoenger for hjemmelaget i det det kom nok et skybrudd.

Jeg hastet mot bilen, og satte kursen tilbake samme vei som jeg hadde kommet, og var etter knappe tre timer hjemme igjen etter en flott syttendemaifeiring med å se kamp på det som var min stadion nummer 1025 i Futbology.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

IFK Edebäck-Uddeholm - Nordvärmland FF 0-1

Jeg hadde lenge tenkt meg på en liten overnattingstur til Sverige i starten av denne helga, men verken hvor jeg skulle se kamp fredag eller overnatte natt til lørdag var klart før fredag formiddag. Da jeg var ferdig med dagens jobbing ble derfor kursen satt østover, og etter en liten pitstop i Torsby fant jeg fram til en fin liten idrettsplass litt utafor Hagfors hvor det skulle spilles kamp i division 6 mellom IFK Edebäck-Uddeholm og Nordvärmland FF.

Etter å ha parkert betalte jeg meg inn, og kjente den liflige duften av en kullgrill hvor det ble gjort klart for tilberedning av hamburgere. Dette må ha vært en lidelse for spillerne på begge lag, som fikk siste taktikkprat før kampen utendørs, da garderobebygget ikke akkurat var kjempestort. Det kom en jevn strøm av publikum, og i tillegg til noen benker på begge sider av banen besto tribunefasilitetene av et skur med noen stabler med plaststoler, som de som ønsket det kunne ta med dit de ville sitte.

Da kampen ble sparket i gang hadde det blåhvite vertskapet en ganske frisk start, men i en av sine første angrepsbølger fikk gjestene et hjørnespark der ballen gikk i armen på en av motstanderne, så dommeren dømte straffe. (Men var ikke ballen egentlig over streken før det ble blåst?)

Hjemmelagets målvakt (mer om ham senere) gikk i riktig retning, men straffen snek seg inn, og dermed sto det 0-1 like før det var spilt ti minutter.

De for anledningen gulkledde, som så sent som i 2023 spilte på nivå 4 i det svenske seriesystemet, men etter å ha rykket ned den sesongen hadde avsluttet satsingen og restartet mange divisjoner ned tok mer over etter scoringen. Laget kjemper i toppen av divisjonen, med et mål om igjen å etablere seg på et høyere nivå, men flere scoringer så de kunne senke skuldrene litt lot vente på seg.

Det sto fortsatt 0-1 da lagene etter et par minutters overtid gikk til pause, og jeg rakk akkurat å kjøpe meg en av de tidligere nevnte hamburgerne før dommeren blåste i gang andre omgang. Igjen startet hjemmelaget bra, men snart overtok NVFF mer og mer ute på gressmatta foran omlag 70 frammøtte tilskuere, som nok i hovedsak holdt med IFK-erne.

Også i andre omgang lot noen flere mål vente på seg, og det begynte nok å bre seg noe frustrasjon i begge lag etter hvert. Noen litt småhissige hendelser fikk vi, men stort sett var det grei stemning mellom de involverte. Stemningen rundt meg ble derimot dårligere og dårligere ettersom en stadig dalende kveldssol lokket fram fler og fler små blodsugere som tross litt myggspraybruk gjorde det ganske utrivelig å se siste del av kampen.

Drøye fem minutter før full tid klarte en av hjemmelagets spillere å pådra seg et rødt kort etter en håpløs takling omtrent på midtbanen, og hadde det ikke sett tungt ut fra før å skulle slå tilbake, så så det iallfall enda verre ut nå.

Et minutt inn i overtiden kom så en ny hands foran hjemmelagets mål. Keeper Mike Faddoul, som jeg før kampen hadde blitt gjort oppmerksom på at er litt av en lokalkjendis, med nesten 30 000 følgere på Instagram, gjorde seg klar mellom stengene, og denne gangen lyktes han med å bokse ballen ut til et hjørnespark!

Ikke lenge etter fikk de blåhvite en siste sjanse til utligning da samme mann gikk fram til midtstreken og lempet et frispark inn i feltet foran motstandernes mål, men det ville seg ikke for IFK Edebäck-Uddeholm i kveld, og fire minutter på overtid blåste dommeren av kampen. Det hadde endt 0-1, og Nordvärmlands håp om en retur oppover i divisjonssystemet lever videre.

Jeg tok den korte turen gjennom sentrum av Hagfors, og oppover bakkene til Geijersholm, hvor jeg etter å ha hilst på en elg som krysset veien like foran meg kom fram til nattens overnattingssted. Grunnen til at jeg hadde valgt å sove her i stedet for å dra hjemover var at lørdagen var satt av til en tur nordover til Tylldal, for endelig å få krysset ut banen der.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Nordvärmland - Lidköping 1-3

Jeg startet søndagen ganske full av adrenalin etter gårdagens seier og de påfølgende kranglene på twitter, men roet meg etterhvert nok ned til å sette meg i bilen og sette kursen nordøstover. Etter noen stadionhjerte-fotostopp gjennom Solør og på Finnskogen krysset jeg etterhvert grensa og kom fram til bygda Sysslebäck. Her var det klart for årets første kamp på hjemme-hjemmebane for Nordvärmland, som tok imot Lidköping til oppgjør på nivå 4, Division 2 Norra Götaland.

At to så små steder som Sysslebäck og Ambjörby med henholdsvis 570 og 270 innbyggere har et lag på såpass høyt nivå som dette er på grensen til sensasjonelt, og når man hører at de tidligere hjemmekampene denne sesongen har måttet bli flyttet til Torsby vel ni mil unna, så skjønner man at forholdene for fotball ikke nødvendigvis er helt optimale her så langt opp i Klarälvdalen at man nesten er i Trysil. Likevel har man skrapt sammen en tropp som av og til spiller her på Lillängen, og av og til på Nyvallen i nabobygda. På Lillängen har man en flott liten overbygd tribune, og to mindre uten tak, og i tillegg en liten kiosk og en speakerbu. Bak innbytterbenkene så jeg et lite garderobebygg, men både spillere og dommere benyttet seg av fasilitetene i idrettshallen bak tribunene i stedet.

Jeg hadde som sagt vært på veien ei stund ved ankomst, så jeg sørget for å skaffe meg en kjapp hamburgare før kampen starta. Enkel og god. Om jeg savna noe var det kanskje en løkring eller to på toppen. (Og sylteagurk, såklart).

Da kampen ble blåst i gang fikk vi første scoring før to minutter var spilt. Gjestene levde raskt opp til favorittstempelet sitt, og med en kombinasjon av litt uflaks hos keeper, og en litt humpete gressmatte, så ble ballen til slutt satt i mål til 0-1.

De rundt 70 fremmøtte kunne lettet konstatere at regnet som hadde truet med å komme ved kampstart raskt hadde gitt seg, men for de fleste av dem var nok dette en fattig trøst så lenge hjemmelaget lot til å slite voldsomt mot de tilreisende fra Västergötland. Bortelaget dominerte spillet voldsomt, men lenge uten å sette blåtrøyene på de helt store prøvene.

Apropos blåtrøyer, dommertrioen stilte også i blå trøyer, så tidvis var det litt forvirrende å se hvem som var hvem, uten at jeg så noen situasjoner hvor dette ga uheldige utfall. Tross LFK-dominansen var kampen på ingen måte enveiskjørt, men heller ikke NFF-sjansene medførte noe resultat. Vi måtte faktisk vente til det var spilt nesten 41 minutter før vi igjen fikk en scoring, og nok en gang var det bortelaget som kunne juble for mål.

Lagene tok dermed pause med 0-2 på scoringstavla, og jeg trakk mot kiosken for å få i meg enda litt mer næring. På veien passerte jeg speakerbua, hvor jeg la merke til at metoden speaker brukte for å få litt musikk på anlegget i pausen var at han fant en danseband-video på youtube, ventet til reklamen var avspilt, og så la mobilen med volumet på fullt ved siden av mikrofonen han ellers brukte til å snakke i. Mens jeg småhumret av denne enkle måten å løse behovet for musikk på fant jeg igjen kiosken, og kjøpte en dobbel korv i bröd.

Da lagene kom tilbake skjønte jeg at det ikke var bare jeg som hadde reagert på dommernes fargevalg. De hadde rett og slett brukt hviletiden til å skifte trøyer, så i andre omgang var det ingen risiko for forvekslinger. Nordvärmland tok så avspark, og så gikk Lidköping rett opp og økte ledelsen til 0-3 etter ca 25 sekunders spill.

Med en såpass klar ledelse la Lidköping seg nå veldig lavt, noe som medførte at hjemmelaget fikk ha ballen mye mer enn de hadde hatt i første omgang. De slet likevel med å trenge gjennom forsvaret, tross at det tidvis så ut som om det at vertskapet hadde ballen så mye tidvis frustrerte en del av de tilreisende spillerne, så det ble en del kjefting, og dommeren måtte et par ganger ta en alvorsprat med lagkapteinen.

Så, med under ti minutter igjen av kampen fikk vi dagens store kontrovers. Et forsøk på et skudd eller et innlegg fra kanten gikk rett i en LFK-forsvarer, som for meg så ut til å holde hendene rett foran magen, så ballen traff dem. Dommeren mente på sin side at armen hadde vært utstrakt, og dømte straffespark. Bortelaget var rasende, men kom ingen vei med protestene sine, og dermed fikk Nordvärmland ta straffen og redusere til 1-3 i det 85. minutt.

Sluttminuttene ble ganske intense, men det kom ikke fler scoringer, så da dommeren til slutt blåste kunne de lyskledde juble, mens hjemmelagets menn fortvilet måtte innse at avstanden opp til trygg plass over nedrykksstreken alt etter 7 kamper begynner å merkes.

Jeg satte kursen mot shoppingsenteret i Charlottenberg, måtte kjøre ei mil omkjøring på grusvei, men fikk til slutt fylt opp vaniljecolalageret før siste etappe hjem til Oslo gikk høyst begivenhetsløst.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

IFK Uddevalla - Nordvärmlands FF 1-2

Etter besøket ute på kysten kom jeg meg litt lenger inn i landet, og ankom Kamratgården i god tid for kampen mellom IFK Uddevalla og Nordvärmlands FF.

Den første halvtimen av kampen hadde hjemmelaget et klart overtak, og da de scoret 1-0 var det ganske så fortjent.

Noen minutter før pause fikk de så en mulighet til å punktere kampen på straffespark, men dette ble virkelig misbrukt.

Keeper reddet straffesparket, men dommer blåste og krevde at den skulle tas på nytt. Straffe nr 2 ble satt samme sted som den første, og også den ble reddet! Lagene gikk dermed til pause med bare 1-0 på tavla.

I pausen kom jeg i prat med et par av ballguttene, som når de skjønte at jeg var norsk forlangte å få høre hvordan man sier «gurka» på norsk. Ordet «agurk» var tydeligvis ustyrtelig morsomt!

Utover i andre omgang ble det delt ut uhorvelige mengder gule kort, og jeg tror samtlige var for protester av ulike slag. Det var fortsatt hjemmelaget som hadde et overtak på banen, men fortsatt slet de med å få ballen i mål. Typisk nok var dermed det neste av betydning som skjedde at de røde utlignet til 1-1, ca tjue minutter før full tid.

Ikke lenge etter kom kampens største kontrovers. Ballen gikk i mål bak Nordvärmlands-keeperen, men assistentdommer hadde flagget oppe, og dommeren annullerte scoringen. De blåhvite fortvilte og hevdet hardnakket at det ikke var offside fordi det var et selvmål, men det var ingen støtte for dette synet å få fra dommeren.

Det tok så bare noen minutter før Nordvärmland igjen scoret, og det lå nå rett og slett an til et lite poengran i Uddevalla. Vi fikk ingen fler scoringer, selv om ballen var i nettet bak IFK-keeperen en gang til, men også denne ble avvinket for offside.

Da dommeren etter drøyt tre minutter overtid blåste av sto det fortsatt 1-2, og det var en slukøret gjeng hjemmefans som måtte innse at effektiviteten nok må heves.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.