Viser innlegg med etiketten ifk trollhättan. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten ifk trollhättan. Vis alle innlegg

mandag 5. oktober 2026

IFK Trollhättan - Göta BK 2-1

Etter mye fram og tilbake bestemte jeg meg etter hvert for at denne søndagen skulle brukes til svensk breddefotball. Jeg sto derfor tidlig opp, innså at Martin som hadde ymtet frampå om å bli med var en tapt sak og satte kursen sørover alene. Jeg kom i god tid før avspark fram, hørte ferdig sist episode av Pyro og Pivo, og gikk så inn på anlegget hvor det var klart for siste serierunde i division 5 Västergötland NV mellom IFK Trollhättan og Göta BK.


Sportslig sett var utgangspunktet her ganske enkelt. Hvis serieleder Arentorp/Helås skulle gå på et tap i sin kamp ville IFK Trollhättan gå forbi dem dersom de vant denne kampen. Det var derfor ingen stor overraskelse at de blåhvite kom godt ut fra startblokkene etter at kampen noen minutter forsinket ble blåst i gang. Han som på mystisk vis ikke klarte å sette den første enorme sjansen til hjemmelaget i mål kan likevel trøste seg med at det uansett var dømt offside, så en eventuell scoring ville blitt annullert.


Vi rundt hundre frammøtte fikk se IFK-erne stange og stange mot mål, før lagets kaptein omtrent halvveis ut i omgangen endelig fikk uttelling. Ballen ble hamret inn omtrent fra 16-meteren, og man kunne juble vilt for 1-0.


Hjemmelaget fortsatte å dominere selv om gjestene nå og da var på kortvarige besøk i motsatt ende av banen, og det framsto etter hvert smått utrolig at ikke ledelsen var større. Dette var nok noe av grunnen til at det begynte å bre seg litt frustrasjon hos vertskapet, og dommeren måtte etter hvert ta en alvorsprat med trenerteamet for å få dem til å roe seg litt ned.

Mer alvorsprat ble det da vi rett før pause fikk se en av gjestene bli stygt taklet rett foran IFK-benken. Dommeren og AD1 konfererte litt mens han fikk behandling, men da han ble båret av banen endte det ikke mer alvorlig enn med et gult kort.


Det sto dermed fortsatt 1-0 da lagene kunne gå i garderobene for å få roet seg ned litt, noe jeg tror var ganske påkrevd. Han som hadde måttet forlate banen var for øvrig neppe aktuell for noen retur, ettersom han nå ble båret fra benken til garderoben, med en ispose grundig tapet til ankelen.


Om trollhätteborna på banen visste det vet jeg ikke, men rapportene fra serieledernes kamp sa at de også hadde tatt ledelsen. Her i Trollhättan kunne man uansett ikke gjøre annet enn å vinne selv og håpe at ting skulle snu i den andre kampen. Igjen måtte vi vente omtrent halvveis inn i omgangen før det kom noe mål, og igjen var det en IFK-spiller som var sist på ballen. Dessverre for de blåhvite gikk ballen i samme mål som i første omgang, altså var det et ganske forferdelig selvmål vi hadde fått bivåne.

Vertskapet hadde byttet ut sin lagkaptein nå, men han som nå hadde armbindet ville ikke være noe dårligere enn hva kompisen hadde vært i første omgang, og sørget i det 72. spilleminutt for å hamre inn 2-1 og ny ledelse til hjemmelaget.


Da vi nærmet oss slutten av kampen så jeg plutselig at dommeren gikk bort og snakket litt med sin assistent på ny, mens han gestikulerte mot klokka si. Da han kom tilbake inn på banen blåste han av oppgjøret, selv om stadionuret bare sto på 86 minutter! Det virket som om han hadde fått noe trøbbel med sin egen klokke, og siden de ikke hadde annet offisielt ur valgte de å bare blåse av! Heldigvis ledet nå Arentorp/Helås stort i sin kamp, men om de hadde gått på et tap ville jo dette vært en potensiell storskandale, ettersom Göta BK hadde blitt fratatt 4 minutter pluss tilleggstid de kunne brukt på å utligne!


Jeg innså uansett at jeg på grunn av den framskynda kampslutten kunne rekke en kamp jeg egentlig hadde avskrevet, så mens jeg så dommertrioen sto og diskuterte med en fra teamet til IFK Trollhättan hastet jeg mot bilen og satte kursen nordover på E45, mens jeg så at antatt ankomsttid til neste kamp minutt for minutt nærmet seg annonsert avsparktid.

lørdag 21. februar 2026

Trollhättans IF - IFK Trollhättan 1-7

Når jeg endelig hadde fått ei helg uten trombonespill ble det raskt lagt en plan for å få sett litt fotball i stedet. Jeg fikk med meg Mattis og Martin, og sammen satte vi kursen sørover mot Svinesund. Etter et par pitstop på veien kom vi i et forrykende snøvær fram til Skogshöjden i utkanten av Trollhättan, hvor det var duket for treningskamp mellom Trollhättans IF og IFK Trollhättan.


Tross det fæle været var det faktisk rundt 30 personer som hadde tatt turen til den forblåste kunstgressbanen, og vi kom i prat med en hyggelig fyr som viste seg å være aktiv leder i hjemmelagets divisjonskolleger Trollhättans FF (Det er altså helt utrolig latterlig mange fotballklubber som heter Trollhättan et eller annet) og som var veldig imponert over at det dukket opp tre nordmenn på denne kampen.

Ute på banen vippet spillet fram og tilbake, men det føltes likevel kanskje litt ufortjent da hjemmelaget etter vel 18 minutters spill gikk opp i 1-0. De blåhvite byrivalene kjempet seg likevel tilbake i kampen, og etter at dommeren hadde gitt begge lag den lite populære beskjeden at alle spillerne måtte ta av seg buffene mange av dem hadde i halsen klarte de i det 33. minutt å utligne til 1-1.


Utligningen ga nå bortelaget virkelig ferten av blod, og under to minutter senere kom 1-2., før vi etter nye 50 sekunder kunne notere 1-3. Nå så det stygt ut for de gulsvarte! Bedre ble situasjonen heller ikke da vi et lite minutt på overtid før pause også fikk 1-4, som også ble stillinga da lagene kunne samles ved benken for en rask taktikkprat.


I det kalde snødrevet var det ingen som var interesserte i å være på banen lenger enn nødvendig, så kampen ble ganske kjapt satt i gang igjen, og det fortsatte mye i samme spor som før pausen. Det tok bare såvidt over ett minutt før IFK-erne igjen kunne juble for scoring, og med 1-5 i dommerens bok var det nok ingen som trodde vi ville få noen snuoperasjon på tvers av divisjonsskillet mellom lagene her.

Faktisk kunne vi ha endt opp med en enda større seiersmargin enn det vi faktisk fikk. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger de blåhvite gikk i offside i løpet av omgangen, men med litt under et kvarter igjen å spille kunne de endelig juble for å ha fått godkjent 1-6-scoringen. Mot slutten av kampen satte TIF inn en liten sluttspurt, men det ville seg ikke, og de fikk derimot på overtid også 1-7 i sekken.

1-7 ble også sluttresultatet, og forhåpentligvis fikk begge lags trenere mer ut av kampen enn hva resultatet tilsier. Jeg og mine medsammensvorne hadde ialfall fått en rekke kalde kroppsdeler, så vi satte raskt kursen tilbake mot bilen, og fortsatte mot nattens tilholdssted hvor det skulle samles krefter til nye kamper lørdag.


søndag 27. februar 2022

IFK Trollhättan - Trollhättans FK 4-6

Etter å ha forlatt dagens første kamp satte jeg kursen sørover det korte stykket til nabobyen Trollhättan. Her fant jeg først litt relativt rimelig bensin, før jeg svingte inn på parkeringsplassen utenfor Edsborg IP, og så at det strømmet på med andreballjakkekledde karer. Jeg hadde utvilsomt funnet rett sted for treningskampen og byderbyet mellom IFK Trollhättan og Trollhättans FK.

Etter å ha sittet i bilen og fått i meg varmen gikk jeg etterhvert inn på anlegget og så meg litt rundt. Her var en flott gressbane med friidrettsfasiliteter, og en imponerende tribune. Det er her FC Trollhättan spiller sine kamper på nivå tre, men kveldens treningskamp skulle gå på kunstgresset like ved hvor det nå foregikk slutten på en kamp mellom to jentelag. Tribunene her var ikke akkurat så imponerende som den på gressbanen, men til gjengjeld var det en helt rå ståtribune i tre på kortsida! For øvrig ble dette mitt 450. stadion i Futbology-appen!


Da avspark i derbyet nærmet seg var vi rundt 30 tilstede, og det tok ikke mer enn drøyt fem minutter før den første scoringen kom. En IFK-spiller herjet litt med det kortreiste bortelagets forsvar, og vips sto det 1-0.

Før klokka viste ti spilte minutter hadde også TFK vist seg fram, og der IFK-målet i stor grad var en enkeltprestasjon var det kollektivet som sto bak utligningen til 1-1.

Det kom stadig sigende til flere tilskuere, så på det meste halvveis ut i første omgang var vi nok nærmere femti personer tilstede, samt et ukjent antall kaier og kråker som virket å ha en beef om hvem av dem som skulle få overnatte i flomlysmastene på stadionet rett ved. På kunstgressbanen var flomlysene lite attraktive som overnattingssted, og nå som den lave kveldssola hadde forsvunnet så man også hvor lite effektive de egentlig var. Tross stadig dårligere lysforhold, da dommeren noen minutter etter halvtimen var spilt blåste i fløyta og pekte mot straffemerket var det ingen grunn til å betvile hans vurdering. Straffen ble sikkert satt i mål, og rødtrøyene hadde snudd kampen til 1-2!


1-2 sto seg til pausen, som for øvrig i beste breddefotballtradisjon ble holdt ganske kort. Etter pause tok det litt tid før det begynte å skje noe, men når det først løsnet så ble det litt ketsjup-effekt. I det 64. minutt utlignet IFK, i det 65. minutt tok TFK igjen ledelsen, i det 69. minutt økte de rødkledde til 2-4, og i det 70. minutt kom også 2-5!

Bare fem minutter etter det jeg trodde virkelig var spikeren i kista for de blåhvite vartet de så opp med en perle av en langlobb som satte 3-5 og igjen ga dem kontakt med motstanderne, men i det klokka mi viste 82:15 kom så 3-6.

IFK fortsatte å jobbe som besatte for å prøve å redde æren, og i kampens siste spilleminutt kom det som nok var deres beste mål i dag. Med 4-6 på tavla og omtrent null tid igjen å spille løp likevel en av spillerne inn i målet for å hente ballen, men etter at spillet igjen var satt i gang ble det ikke tid til flere scoringer, og Saab- og filmbyderbyet endte dermed med en solid seier til Trollhättans FK, noe som egentlig bare skulle mangle da de spiller en divisjon over motstanderne.

Jeg hastet til bilen for å få varmen i meg igjen, og tok nå korteste vei hjem igjen langs E6 gjennom Bohuslän og Østfold.