Trollhättans IF - IFK Trollhättan 1-7

Når jeg endelig hadde fått ei helg uten trombonespill ble det raskt lagt en plan for å få sett litt fotball i stedet. Jeg fikk med meg Mattis og Martin, og sammen satte vi kursen sørover mot Svinesund. Etter et par pitstop på veien kom vi i et forrykende snøvær fram til Skogshöjden i utkanten av Trollhättan, hvor det var duket for treningskamp mellom Trollhättans IF og IFK Trollhättan.

Tross det fæle været var det faktisk rundt 30 personer som hadde tatt turen til den forblåste kunstgressbanen, og vi kom i prat med en hyggelig fyr som viste seg å være aktiv leder i hjemmelagets divisjonskolleger Trollhättans FF (Det er altså helt utrolig latterlig mange fotballklubber som heter Trollhättan et eller annet) og som var veldig imponert over at det dukket opp tre nordmenn på denne kampen.

Ute på banen vippet spillet fram og tilbake, men det føltes likevel kanskje litt ufortjent da hjemmelaget etter vel 18 minutters spill gikk opp i 1-0. De blåhvite byrivalene kjempet seg likevel tilbake i kampen, og etter at dommeren hadde gitt begge lag den lite populære beskjeden at alle spillerne måtte ta av seg buffene mange av dem hadde i halsen klarte de i det 33. minutt å utligne til 1-1.

Utligningen ga nå bortelaget virkelig ferten av blod, og under to minutter senere kom 1-2., før vi etter nye 50 sekunder kunne notere 1-3. Nå så det stygt ut for de gulsvarte! Bedre ble situasjonen heller ikke da vi et lite minutt på overtid før pause også fikk 1-4, som også ble stillinga da lagene kunne samles ved benken for en rask taktikkprat.

I det kalde snødrevet var det ingen som var interesserte i å være på banen lenger enn nødvendig, så kampen ble ganske kjapt satt i gang igjen, og det fortsatte mye i samme spor som før pausen. Det tok bare såvidt over ett minutt før IFK-erne igjen kunne juble for scoring, og med 1-5 i dommerens bok var det nok ingen som trodde vi ville få noen snuoperasjon på tvers av divisjonsskillet mellom lagene her.

Faktisk kunne vi ha endt opp med en enda større seiersmargin enn det vi faktisk fikk. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger de blåhvite gikk i offside i løpet av omgangen, men med litt under et kvarter igjen å spille kunne de endelig juble for å ha fått godkjent 1-6-scoringen. Mot slutten av kampen satte TIF inn en liten sluttspurt, men det ville seg ikke, og de fikk derimot på overtid også 1-7 i sekken.

1-7 ble også sluttresultatet, og forhåpentligvis fikk begge lags trenere mer ut av kampen enn hva resultatet tilsier. Jeg og mine medsammensvorne hadde ialfall fått en rekke kalde kroppsdeler, så vi satte raskt kursen tilbake mot bilen, og fortsatte mot nattens tilholdssted hvor det skulle samles krefter til nye kamper lørdag.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.