Grebbestad - Säffle 1-2

Nok en dag med hjemmekontor pga støy på det egentlige kontoret var tilbakelagt, og jeg satte kursen sørover ut av hovedstaden. Etter en liten pitstop i Sarpsborg for å skaffe litt næring (og hvor han som solgte meg en halvkilo kyllingvinger lurte på til hvilken fotballkamp turen gikk i kveld!) fortsatte jeg forbi Svinesund med Grebbestad som mål på GPS-en. Sist jeg så Grebbestad spilte de på nivå 3, og på en lånt kunstgressbane i kommunesenteret, men nå var det altså på gresset på Siljevi det var klart for division 2 (altså nivå 4)-kamp mellom Grebbestad og Säffle.

Siljevi viste seg fra sin aller beste side i det nydelige augustværet. Det var varmt, men akkurat så mye bevegelse i lufta at man ikke ble stekt (iallfall ikke med hatt på hodet), og det var en god del av de mange frammøtte som hadde tatt plass i gressbakken øst for banen i stedet for å sitte i skyggen på tribuna.

Etter at innmarsjen var gjennomført kastet dommeren mynt (Slantslinging har jeg nå lært meg at det heter på svensk) og kampen ble satt i gang. Det var hjemmelaget som kom best i gang, syntes jeg, men den første virkelig store sjansen sto de tilreisende fra Värmland for etter vel seks minutters spill. Så, like før det var spilt ti minutter kom kampens store kontrovers. En Grebbestad-spiller var i ferd med å trenge gjennom Säffle-forsvaret, men ble røska i armen så hele momentumet i angrepet forsvant. Dommeren blåste illsint i fløyta, og gikk rett i baklomma etter det røde kortet. De orangekledde var rasende, men dommeren sto på sitt, og dermed skulle resten av kampen spilles med elleve mot ti.

Han som ble utvist var forsvarsspiller, så det tok ikke lang tid før en av spillerne lenger fram på banen ble byttet ut til fordel for en ny mann i de bakre rekker. Må være frustrerende å bare få ti minutter på banen fordi en lagkamerat ble utvist!

Tross det tallmessige overtallet til vertskapet ble ikke kampen så enveiskjørt som man kanskje skulle tro. De hadde nok et lite overtak, men klarte aldri å virkelig overta kampen, så innimellom fikk også Säffle noen gode sjanser. Det ble likevel ikke noen scoringer før pause, tross noen helt enorme sjanser til de rødsvarte rett før dommeren blåste av.

Jeg lot meg i pausen fortelle at det var «drygt 300» tilskuere tilstede, noe som ser ganske riktig ut ut fra en kjapp hodetelling på bildene mine. Mens GIF gikk i garderoben valgte Säffles trener å samle spillerne utendørs mellom garderobebygget og publikumstoalettet for en liten prat. Selv forserte jeg noen bakker for å teste ut en av gratishaugene ved stadion, og fikk derfra etterhvert se kampen bli satt i gang igjen.

Grebbestad kom igjen godt i gang, men akkurat i det jeg igjen kom ned til banekanten var det Säffle som fikk kriget inn 0-1. Ledelse med en mann mindre, kunne dette holde helt inn fra det 53. minutt?

Etter dette tok Bohuslän-laget helt over, og produserte sjanse på sjanse på sjanse på sjanse. Scoringer ble det lenge derimot ikke. Vi måtte vente helt til det bare var et drøyt kvarter igjen av kampen før det ble utlignet, og jeg tør virkelig ikke å tenke på hvor høyt xG-tallet må ha vært før målet endelig kom.

De fleste forventet nå et stormløp mot de orangekleddes mål, men i stedet kom det ganske raskt et frispark andre veien som Grebbestad-keeperen så ut til å ha full kontroll på. Spoiler alert: Det hadde han ikke. 75:50 på klokka, 1-2 på scoringstavla, og uante mengder frustrasjon.

Frustrasjonen gikk raskt over i amperhet, og fram til en av de lokale spillerne pådro seg en skade som etter mye oppstyr medførte at han ble trillet ut på båre fikk vi en del kjefting og knuffing, og dommertrioen hadde mer enn nok å gjøre. Etter skaden roet gemyttene seg noe, men det var ennå fullt trøkk i spillet.

Pga en del drøying av tid det siste kvarteret, og skaden som oppsto, så ble det lagt til over fem minutter før kampen var over, og tross at Grebbestad hadde byttet inn en angrepsspiller som var kliss lik Zlatan fikk vi ikke flere scoringer. Kampen endte 1-2, og säfflingene (heter det det?) jublet som gale sammen med sine noe overraskende mange bortefans, mens jeg satte kursen mot Fjällbacka hvor jeg skulle tilbringe natten.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Grebbestad - Utsikten 4-1

Årets siste breddegroundhoppingstur gikk over grensa til Sverige, hvor Grebbestads IF kjemper en desperat kamp for å overleve på nivå 3, Division 1 södra, som den heter. Etter å ha levert en noe overraskende seier over serievinner Mjällby forrige runde lever håpet fortsatt i Bohuslän, og utgangspunktet for dagens kamp var enkelt: Vinn eller forsvinn. Med 3 poeng i sekken i dag ville det fortsatt være mulig å berge plassen med seier i siste serierunde, med 1 eller 0 poeng ville veien mot videre opphold i divisjonen være veldig veldig hypotetisk.

Like før avreise fra Oslo oppdaget jeg at kampen ikke skulle spilles på Grebbestads egen (gress)bane Siljevi, men på kunstgressbanen på Sparvallen i nabobygda Tanumshede. Mistenker at dette har med tilgang til flomlys å gjøre, for nå i starten av november er det faktisk ganske mørkt på ettermiddagen. Sendte melding på twitter til Groundhopperapp-folka, og litt uti første omgang fikk de oppdatert stadion infoen. Innsjekk er alltid morsommere enn å legge inn manuelt! (Dette var for øvrig min kamp nr 100 i år!)

Vel, over til det jeg var der for: Å se fotball. Siden dette var en så viktig kamp, og attpåtil siste serierunde var det ganske fullt på tribuna, og vi som var der fikk se en ganske merkelig førsteomgang. Etter en litt nølende start var det hjemmelaget som først kom til noen ganske store sjanser, men typisk nok var det da gjestene som først scoret, attpåtil med et mål som kom litt ut av det blå.

Jeg hadde talt ca 4-1 i målsjanser da det var fem minutter til pause, så det var nok alt annet enn ufortjent da norske Benjamin Zalo (ex Ørn-Horten, på lån fra IFK G:borg) og hans kompiser i Utsiktens forsvar måtte gi tapt for en kanonkule fra tidligere Ham-Kam-kaptein (og Ull/Kisa og Strømmen-spiller) Viktor Adebahr. Det er mulig skuddet fra ca 25 meter skiftet retning underveis, men det gikk iallfall i mål bak gjestenes keeper, og lagene kunne gå i garderoben og publikum til pølsebua med 1-1 på tavla.

Utsiktens BK har svært lite å spille for nå i sesonginnspurten, og etter pause begynte det på mange måter å synes litt. Det var hjemmelaget som nå var den dominerende kraften på banen, og etter et kvarter hadde de bitt seg så fast på de hvitkleddes banehalvdel at de ble belønnet med scoring.

Like etterpå var det totalt kaos i et ellers ganske velorganisert Utsikten-forsvar, noe som førte til at vertskapet økte til 3-1. Samtidig skjedde det et eller annet som gjorde at en av gjestenes spillere ble utvist, og dermed virket veien tilbake i kampen veldig lang og tung.

Resten av kampen kontrollerte Grebbestad stort sett alt som skjedde på banen, og da utsikten i det 83. minutt fikk enda en spiller utvist var det helt kjørt. På overtid fikk hjemmefansen nok en gang juble for scoring, noe som faktisk kan bli viktig når sluttabellen settes opp, fordi det er så tettt rundt nedrykksstreken at målforskjell kan bli avgjørende.

Jeg satte kursen hjemover, og før jeg hørte NRK melde at Stabæk grov seg lenger ned i nedrykkssumpen i Eliteserien tok jeg turen innom Nordbysenteret og fylte bagasjerommet med vaniljecola.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.