Trelleborg - Utsikten 0-3

Da mandagen opprant tok jeg en rolig formiddag på hotellet, før jeg sjekket ut og satte kursen sørover. For å bruke litt ekstra tid, og for å gjøre kjøreturen litt mer interessant stilte jeg inn Google Maps på «Unngå motorveier», og vips var planen for dagen klar. Jeg kom etter å ha kjørt gjennom Syndefloden 2.0 fram til Trelleborg, fylte tanken på bilen, fant en parkering nært stadion, og et sted å trøkke i meg et beist av en hamburger. Jeg kunne dermed mett og fornøyd spasere opp til Vångavallen for å se Superettan-oppgjøret mellom Trelleborgs FF og serieleder Utsiktens BK.

På plass på stadion måtte jeg vente utenfor til klokka hadde passert seks, og så ble portene åpnet. Jeg hørte flere som ikke snakket svensk i køen, så jeg mistenkte at det var flere groundhoppere til stede, og etterhvert fikk jeg mine mistanker bekreftet da jeg kikket i Futbology-appen hvem som hadde sjekket inn.

En som ikke var innsjekket i appen, men som burde vært det, var min sidemann på sørtribuna. Da jeg slapp ham forbi merket jeg at han snakket engelsk, så jeg spurte hvor han kom fra. Det viste seg at han faktisk var rumener, og attpåtil kom han fra Brasov hvor jeg jo har vært på kamp, så vi hadde litt av hvert å snakke om. Grunnen til at han befant seg her var at han jobbet med å liverapportere alle hendelser i kampen gjennom en mystisk app (Jeg tipper mottakeren er et eller annet bettingselskap). Uansett en morsom «liten verden»-hendelse!

Kampen kom i gang, og jeg skjønte straks at det ikke var veldig mange bortefans på plass. På den imponerende bortetribuna i vestenden av banen var det nøyaktig ingen, men man hørte enkelte som applauderte gode prestasjoner fra de for anledningen rødkledde innimellom. I enden av den lave nordtribuna var det hjemmefansen hadde plassert seg, og innledningsvis var det faktisk litt lyd å høre fra dem.

I det 26. minutt kom så endelig kampens første scoring. Det var bortelaget som hadde vært klart best til nå, uten egentlig å skape så mange sjanser. I motsatt ende hadde derimot vertskapet flere ganger vært framme og yppet seg. Det var likevel de få tilreisende som kunne juble først etter en avslutning som endte i mål og ga 0-1.

Jeg hadde som sagt gjennomlevd Syndefloden 2.0 tidligere på dagen, og jeg så stadig regnbyger som passerte nordover noe lenger vest (Meldinger fra Helsingborg sa at der regnet det visst ikke bare litt på stadion). Heldigvis satt jeg trygt plassert under tak, og fikk derfra se at dømmingen ble merkeligere og merkeligere. Dommeren lot omtrent alt gå, og ved en anledning utbrøt gubben som satt bak meg «Åker ni samma buss?» da nok en ufin inngripen fra gjestene ikke ble påtalt. Da det litt senere endelig BLE blåst frispark til hjemmelaget brøt det spontant ut applaus over hele stadion.

Omgangen ebbet ut uten flere mål, og siden man måtte ut i regnet for å besøke kiosken valgte jeg å holde meg på tribuna.

Tidlig i andre omgang fikk vi så nok en kontrovers, da hjemmelaget rasende ville ha straffespark etter at en spiller gikk i bakken. Min rumenske sidemann mente det heller burde vært gult kort for filming, men her tror jeg faktisk dommeren gjorde rett ved ikke å kjøre i verken den ene eller den andre grøfta.

Kampen hadde aldri vært veldig spennende, men så lenge det bare sto 0-1 var det jo et visst håp om at dette kunne forandre seg. De siste fem minuttene før timen var spilt forsvant så dette håpet da vi først fikk 0-2 da et langskudd forandret retning og ble umulig å redde, og så like etterpå tok Trelleborgs-forsvaret tidlig helg så det imponerende angrepet Utsikten gjennomførte ikke så så imponerende ut som det fortjente. 0-3 ble det uansett, og herfra og inn ble resten av kampen et rent pliktløp.

Med 0-3-ledelse følte gjestene seg seierssikre nok til å gjøre tre bytter på en gang, og da ville ikke vertskapet være noe dårligere. De gjorde derfor noe jeg er usikker på om jeg har sett blitt gjort i en kamp før, og byttet FEM spillere samtidig!

Det offisielle tilskuertallet ble opplyst å være 1158, og da tipper jeg over 1120 var enten nøytrale eller hjemmesupportere,  så de fleste var nok fornøyde med at vertskapet kom noe mer med i kampen etter alle byttene, men tross nye krav om straffespark, og stadige situasjoner hvor det var helt utrolig at dommeren ikke ga frispark, så ble det mest dramatiske som skjedde i resten av kampen at en av Utsiktens spillere fikk en smell i kneet som medførte noen av de verste smertehylene jeg har hørt på en fotballbane.

Den uheldige måtte etterhvert bæres ut på båre, noe som medførte at det ble hele sju minutter tilleggstid, uten at heller dette gjorde noen forskjell. Kampen endte 0-3.

Mens glade Utsikten-spillere kunne feire fortsatt fempoengs ledelse og stø kurs mot opprykk (Og mulig plassbytte med storebror i Göteborg, IFK) hastet jeg ned mot parkeringa, fant bilen, og kom meg ned til fergeterminalen hvor jeg på mystisk vis klarte å navigere meg ombord på riktig båt så jeg forhåpentligvis våkner i Polen i morgen tidlig.

Grebbestad - Utsikten 4-1

Årets siste breddegroundhoppingstur gikk over grensa til Sverige, hvor Grebbestads IF kjemper en desperat kamp for å overleve på nivå 3, Division 1 södra, som den heter. Etter å ha levert en noe overraskende seier over serievinner Mjällby forrige runde lever håpet fortsatt i Bohuslän, og utgangspunktet for dagens kamp var enkelt: Vinn eller forsvinn. Med 3 poeng i sekken i dag ville det fortsatt være mulig å berge plassen med seier i siste serierunde, med 1 eller 0 poeng ville veien mot videre opphold i divisjonen være veldig veldig hypotetisk.

Like før avreise fra Oslo oppdaget jeg at kampen ikke skulle spilles på Grebbestads egen (gress)bane Siljevi, men på kunstgressbanen på Sparvallen i nabobygda Tanumshede. Mistenker at dette har med tilgang til flomlys å gjøre, for nå i starten av november er det faktisk ganske mørkt på ettermiddagen. Sendte melding på twitter til Groundhopperapp-folka, og litt uti første omgang fikk de oppdatert stadion infoen. Innsjekk er alltid morsommere enn å legge inn manuelt! (Dette var for øvrig min kamp nr 100 i år!)

Vel, over til det jeg var der for: Å se fotball. Siden dette var en så viktig kamp, og attpåtil siste serierunde var det ganske fullt på tribuna, og vi som var der fikk se en ganske merkelig førsteomgang. Etter en litt nølende start var det hjemmelaget som først kom til noen ganske store sjanser, men typisk nok var det da gjestene som først scoret, attpåtil med et mål som kom litt ut av det blå.

Jeg hadde talt ca 4-1 i målsjanser da det var fem minutter til pause, så det var nok alt annet enn ufortjent da norske Benjamin Zalo (ex Ørn-Horten, på lån fra IFK G:borg) og hans kompiser i Utsiktens forsvar måtte gi tapt for en kanonkule fra tidligere Ham-Kam-kaptein (og Ull/Kisa og Strømmen-spiller) Viktor Adebahr. Det er mulig skuddet fra ca 25 meter skiftet retning underveis, men det gikk iallfall i mål bak gjestenes keeper, og lagene kunne gå i garderoben og publikum til pølsebua med 1-1 på tavla.

Utsiktens BK har svært lite å spille for nå i sesonginnspurten, og etter pause begynte det på mange måter å synes litt. Det var hjemmelaget som nå var den dominerende kraften på banen, og etter et kvarter hadde de bitt seg så fast på de hvitkleddes banehalvdel at de ble belønnet med scoring.

Like etterpå var det totalt kaos i et ellers ganske velorganisert Utsikten-forsvar, noe som førte til at vertskapet økte til 3-1. Samtidig skjedde det et eller annet som gjorde at en av gjestenes spillere ble utvist, og dermed virket veien tilbake i kampen veldig lang og tung.

Resten av kampen kontrollerte Grebbestad stort sett alt som skjedde på banen, og da utsikten i det 83. minutt fikk enda en spiller utvist var det helt kjørt. På overtid fikk hjemmefansen nok en gang juble for scoring, noe som faktisk kan bli viktig når sluttabellen settes opp, fordi det er så tettt rundt nedrykksstreken at målforskjell kan bli avgjørende.

Jeg satte kursen hjemover, og før jeg hørte NRK melde at Stabæk grov seg lenger ned i nedrykkssumpen i Eliteserien tok jeg turen innom Nordbysenteret og fylte bagasjerommet med vaniljecola.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.