Vänersborg - Västra Frölunda 5-1

Etter å ha våknet grytidlig lørdag morgen stelte jeg i stand en matpakke, før jeg hoppet i bilen og satte kursen mot svenskegrensa. Etter å ha fått pantet noen flak med vaniljecolabokser i Töcksfors svingte jeg sørover og passerte gjennom Dalsland på langs og kom etter hvert fram til sørenden av Vänern. Her fant jeg raskt fram til Vänersvallen, men jeg måtte lete litt før jeg skjønte hvilken side av anlegget jeg skulle parkere på. Etter å endelig ha fått deponert bilen gikk jeg inn gjennom portalen der det sto Vänersvallen Nord, og fant et nydelig lite kunstgressanlegg med ei tribune de fleste klubber litt ned i divisjonssystemet kunne misunne dem. Her var det duket for treningskamp mellom Vänersborgs IF og Västra Frølunda.

Mens jeg så meg rundt på anlegget oppdaget jeg til min store glede at det ble rigget opp en gassgrill, og det ble båret ut en stor sekk med frosne hamburgere. Her skulle det bli kvalitetsmat i pausen!

Et par minutter etter annonsert tidspunkt var begge lag klare og dagens dommer kunne blåse i gang kampen. Han hadde knapt rukket å få fløyta ut av munnen før hjemmelagets rødkledde spillere stormet i angrep, og med 27 sekunder på klokka sto det på vakkert vis 1-0!

Under to minutter senere kom også 2-0, og jeg begynte å lure på om jeg skulle få bivåne et godt gammeldags slakt i godværet i Vänersborg.

Vi rundt 100 frammøtte fikk se hjemmelaget fortsette å dominere på banen, men den effektiviteten de så nådeløst hadde vist i startminuttene lot til å ha forsvunnet. Gjestene på sin side slet lenge med å få etablert noen gode angrep, og sin første store sjanse fikk de på en corner etter drøyt halvspilt omgang uten at denne ga uttelling.

Da det ble pause sto det fortsatt 2-0, og mens jeg stimet avgårde for å teste de tidligere nevnte hamburgerne (Godt kjøtt, dressing og grøntfôr, grusomt tørre brød) observerte jeg at begge lag hadde en god del spillere i oppvarming, så i kjent treningskampstil kom det nok til å bli en god del bytter i andre omgang.

Også etter hvilen var det VIF som var det førende laget, og da de i det 59. minutt økte ledelsen sin til 3-0 var det absolutt ikke ufortjent.

Litt flatterende var det kanskje for hjemmelaget at de hadde holdt nullen, men i det stadionuret viste 65:35 fikk endelig gjestene sitt trøstemål.

Det var ingen tvil om at de hvite og grønne fra Göteborgs sørside hadde ambisjoner om at dette ikke bare skulle være et trøstemål, men rødtrøyene fortsatte å male på. Den stadig lavere lufttemperaturen sammenfalt med en stadig høyere temperatur ute på banen, og det ble etterhvert delt ut flere gule kort, men da dommeren knapt tre minutter før full tid trakk opp det røde kortet og viste det til en av de tilreisende var det uten noe forutgående gult som resultat av en sen takling som avverget en 100%-sjanse i feltet. Hjemmelagets straffeskytter gjorde ingen feil, og det sto 4-1.

Da vi entret overtiden skrev jeg klar en tweet om at kampen endte 4-1, og da gikk det selvsagt som det pleier. Det kom en ny scoring, og igjen var det Vänersborg-fansen som kunne juble for 5-1.

Før kampen endte rakk også gjestenes kaptein å få med seg et gult kort, og det var nok en skuffet gjeng som tok turen nedover langs elva etter kampen. Selv hoppet jeg i bilen for å få i meg litt varme før ettermiddagens neste kamp, en kort kjøretur unna.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Grebbestad - Utsikten 4-1

Årets siste breddegroundhoppingstur gikk over grensa til Sverige, hvor Grebbestads IF kjemper en desperat kamp for å overleve på nivå 3, Division 1 södra, som den heter. Etter å ha levert en noe overraskende seier over serievinner Mjällby forrige runde lever håpet fortsatt i Bohuslän, og utgangspunktet for dagens kamp var enkelt: Vinn eller forsvinn. Med 3 poeng i sekken i dag ville det fortsatt være mulig å berge plassen med seier i siste serierunde, med 1 eller 0 poeng ville veien mot videre opphold i divisjonen være veldig veldig hypotetisk.

Like før avreise fra Oslo oppdaget jeg at kampen ikke skulle spilles på Grebbestads egen (gress)bane Siljevi, men på kunstgressbanen på Sparvallen i nabobygda Tanumshede. Mistenker at dette har med tilgang til flomlys å gjøre, for nå i starten av november er det faktisk ganske mørkt på ettermiddagen. Sendte melding på twitter til Groundhopperapp-folka, og litt uti første omgang fikk de oppdatert stadion infoen. Innsjekk er alltid morsommere enn å legge inn manuelt! (Dette var for øvrig min kamp nr 100 i år!)

Vel, over til det jeg var der for: Å se fotball. Siden dette var en så viktig kamp, og attpåtil siste serierunde var det ganske fullt på tribuna, og vi som var der fikk se en ganske merkelig førsteomgang. Etter en litt nølende start var det hjemmelaget som først kom til noen ganske store sjanser, men typisk nok var det da gjestene som først scoret, attpåtil med et mål som kom litt ut av det blå.

Jeg hadde talt ca 4-1 i målsjanser da det var fem minutter til pause, så det var nok alt annet enn ufortjent da norske Benjamin Zalo (ex Ørn-Horten, på lån fra IFK G:borg) og hans kompiser i Utsiktens forsvar måtte gi tapt for en kanonkule fra tidligere Ham-Kam-kaptein (og Ull/Kisa og Strømmen-spiller) Viktor Adebahr. Det er mulig skuddet fra ca 25 meter skiftet retning underveis, men det gikk iallfall i mål bak gjestenes keeper, og lagene kunne gå i garderoben og publikum til pølsebua med 1-1 på tavla.

Utsiktens BK har svært lite å spille for nå i sesonginnspurten, og etter pause begynte det på mange måter å synes litt. Det var hjemmelaget som nå var den dominerende kraften på banen, og etter et kvarter hadde de bitt seg så fast på de hvitkleddes banehalvdel at de ble belønnet med scoring.

Like etterpå var det totalt kaos i et ellers ganske velorganisert Utsikten-forsvar, noe som førte til at vertskapet økte til 3-1. Samtidig skjedde det et eller annet som gjorde at en av gjestenes spillere ble utvist, og dermed virket veien tilbake i kampen veldig lang og tung.

Resten av kampen kontrollerte Grebbestad stort sett alt som skjedde på banen, og da utsikten i det 83. minutt fikk enda en spiller utvist var det helt kjørt. På overtid fikk hjemmefansen nok en gang juble for scoring, noe som faktisk kan bli viktig når sluttabellen settes opp, fordi det er så tettt rundt nedrykksstreken at målforskjell kan bli avgjørende.

Jeg satte kursen hjemover, og før jeg hørte NRK melde at Stabæk grov seg lenger ned i nedrykkssumpen i Eliteserien tok jeg turen innom Nordbysenteret og fylte bagasjerommet med vaniljecola.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.