Etter dagens første kamp satte jeg kursen sørover, og kom etter å ha ligget noen km bak en ultrasenket Volvo med seriøse problemer med avgassystemet fram til Stenstavallen, som faktisk var den første banen jeg tilfeldigvis så en fotballkamp på på min første groundhoppingtur til Sverige. Her skulle hjemmelaget Brunskog United ta imot Sörby IK til kamp i Division 6 norra Värmland, altså nivå 8 i det svenske seriesystemet.
Jeg oppdaget til min store fortvilelse at jeg hadde glemt å ta med meg allergipiller, og at mobilen var dekt av et tykt lag pollen. Dette skulle etter hvert vise seg å ikke være noe problem likevel. Jeg kommer tilbake til hvorfor.
Banen ved riksvei 61 var litt forvirrende, da det ikke bare var merket opp full størrelse, men også med akkurat like tydelig oppmerking var markert en nier eller syverbane inni den fulle banen. Jeg er ganske sikker på at spillet ble påvirket av dette et par ganger, men stort sett var det nok mest forvirrende for oss omlag 30 som hadde møtte opp for å se kampen.
Kampen var egentlig ganske jevnspilt, men det var gjestene som først fikk hull på scoringsbyllen, da forsvaret til hjemmelaget tilsynelatende sovnet. 0-1, knapt 11 minutter spilt. Etter dette fikk rødtrøyene flere store sjanser, og det var rent utrolig at de måtte vente helt til omgangen var halvspilt før 0-2-scoringen kom.
Litt før pause fant et par spillere ut at de skulle undersøke grenselinjen mellom fotball og gresk-romersk bryting. Etter noen interessante momenter fant dommeren ut hvem av dem som tapte bryteduellen og avbrøt den med fløyta.
Så, en stund etter pause begynte det å regne, og mine pollenbekymringer var brått en saga blott. Etter litt regn gikk jeg i bilen og hentet paraplyen min, og med kvarters tid igjen av kampen viste det seg å være et sjakktrekk. Like før gjestene satte inn 0-3 begynte det virkelig å regne.
Med fem minutter igjen av kampen fikk vertskapet et fortjent trøstemål, for en sånn overkjøring som 0-3 ser ut som på papiret hadde denne kampen virkelig ikke vært. Samtidig som jeg konkluderte med at gjestene egentlig hadde vært like effektive som hjemmelaget hadde vært ineffektive, begynte det å hagle innimellom regnet. Jammen synd jeg ikke hadde med allergipillene, ja…
Etter å ha sovet alt for lenge lørdag morgen hastet jeg ut døra og hoppa i bilen med stramt tidsskjema for å rekke avspark klokken 11 i Åmotfors. Hjemmelaget med samme navn som bygda skulle ta imot Mangskogs SK til siste serierunde i Värmlands FF Div 6 västra (dvs nivå 8 i ligasystemet) på Forsvallen stadion. Etter en mystisk rute gjennom skogen mellom Setskog og Skillingsfors kom jeg med et kvarter til gode fram til Åmotfors, og rakk dermed innom «bankomaten» for å få tak i kontanter for å betale meg inn på kampen.
I Norge betaler man sjelden eller aldri inngang på så lavt nivå som dette, men i Sverige later det til å være helt vanlig, og når sant skal sies betaler jeg med glede 40 kroner for å komme inn på et stadion hvor det faktisk er tilrettelagt for publikum.
Forsvallen viste seg å være en finfin gressbane ikke langt fra elva (Kanskje ikke så overraskende, navnet tatt i betraktning). Ved samme langside som innbytterbenkene sto et svalganghus hvor de fleste i publikum hadde samlet seg da det var litt utrygt for regn, mens på motsatt side hvor man både kom nærmere banen og noe høyere opp var det satt ut flere benker, hvor undertegnede og to svensker fant plass.
Som i norsk fotball på de laveste nivåene var det bare satt opp en hoveddommer til kampen, mens hvert av lagene stilte med en «linjevakt» som bare hadde som oppgave å markere hvis ballen passerte ut over sidelinja.
Etter 13 minutter fikk vi kampens første scoring, og til flesteparten av de frammøttes skuffelse var det gjestene som åpnet showet. Et hjørnespark ble perfekt plassert på panna til en spiller som enkelt fikk skalle ballen i mål, og det sto 0-1.
Like før det var spilt en halvtime kom det så en utligning, og denne var av det billige slaget. En av kampens store spillere, Robin Gustavsson, lempet avgårde noe som i utgangspunktet så ut til å være en ganske dårlig avslutning. Jeg var overbevist om at keeper kom til å redde, men så så det ut som om han skled i det sleipe gresset, og plutselig sto det 1-1.
Fem minutter før pause kom så samme mann seg gjennom gjestenes forsvar, og mens forsvarsspillerne var mest opptatte av å rope etter en offside de aldri fikk, stormet han videre og satte inn 2-1, et resultat som sto seg til pause.
Pausen ble brukt til å teste pølsene som ble solgt i kiosken på stadion. Disse var fabelaktig gode, og som det ble påpekt på twitter: Det eneste som stoppet dem fra absolutt høyeste karakter var at de ikke hadde lomper, kun brød.
Begge lag hadde første del av andre omgang hatt flere sjanser, men gode keepere i begge mål hadde avverget scoringer. Etter drøyt halvspilt omgang holdt det dog ikke lenger. 3-1, og nå mistenkte jeg at Mangskog kom til å få det tøft.
Bare to minutter senere fullførte Gustavsson sitt hat-trick med en tredje scoring. Scoringen var attpåtil av det frekke slaget, da han alene med keeper valgte å sette ballen mellom bena på målmannen og rett i mål.
Sju minutter før slutt kom så 5-1, og dette var Gustavssons fjerde scoring! Meget imponerende.
Et par minutter tidligere var vi nok mange som trodde at en annen av Åmotfors' angrepsspillere var ferdigspilt for dagen. I et forsøk på å rekke et innlegg foran mål skled han ut i spagat, og tok seg umiddelbart til lysken mens han hylte litt. Han kom seg overraskende nok på beina igjen for egen maskin, og småhaltende fortsatte han å spille. Dette viste seg å være verdt det, da han to minutter før full tid fikk æren av å fastsette sluttresultatet til 6-1 med en herlig lobb fra omlag 25 meter.
Ballen rakk en tur til inn i målet bak Mangskogs keeper, men denne gangen ble det dømt frispark motsatt vei. Må innrømme etter å ha sett videoen at jeg ikke helt skjønner hvorfor.
Da klokka passerte 90 minutter begynte det å småregne, og dommeren så absolutt ingen grunn til å legge til noe tid. Vi som hadde sett kampen kunne dermed ile til bilene våre og komme oss hjemover uten nevneverdige fuktskader.
