Bislett 2 - Skaubygda (3-3)

Etter nok en dag med trombonespill satte jeg kursen mot Ekebergsletta. Midten av september er noe sent for Norway Cup, så i dag var det seniorfotball som sto på programmet. Jeg parkerte rett over veien fra gressfelt 3, og tok en runde med stadionhjerte-fotografering av de fem banene der mens jeg bivånet noen karer som trente på frisbee-kasting. Etter hvert kom det sigende noen som så ut som fotballspillere, og jeg gikk deretter til den banen som de varmet opp på, selv om jeg var ganske sikker på at dette var Ekeberg 3 og ikke Ekeberg 2 som det sto på NFFs sider at kampen mellom Bislett 2 og Skaubygda skulle spilles på.

Det var uansett ingen andre kamper som var satt opp på Ekeberg denne søndagsettermiddagen, så kampen kunne strengt tatt spilles hvor som helst, og da jeg i samtale med Skaubygdas trenere nevnte at det var en nierbane bortest på feltet lurte de på om de kanskje skulle foreslå å spille der for at folk ikke skulle bli så slitne.

Kampen ble etter hvert blåst i gang på elleverbanen, og faktisk var dommeren så ivrig etter å komme i gang at gjestenes keeper (for øvrig iført Manchester United-trøye) ikke hadde fått på seg hanskene ennå da ballen ble trillet i gang. Fra start var egentlig hjemmelaget med sine mange spanskspråklige innslag friskest, men typisk nok kom da 0-1 til de blåkledde etter at et kjempelangt innkast ble stusset videre og i mål i det 13. minutt.

Etter dette overtok Skaubygda noe, uten at de produserte så veldig mange fler scoringssjanser. Trekket med lange innkast var nå avslørt, så det lyktes ikke å reprodusere, og når de en sjelden gang kom gjennom på annet vis ble de stoppet av Bislett-keeperen.

Skaubygdas mål hadde kommet litt ut av ingenting, og da vi begynte å nærme oss pause var det Bisletts tur å gjøre det samme. Med under tre minutter igjen av ordinær tid i første omgang ble utligningen satt, og jeg forventet strengt tatt at lagene kom til å få slappe av med 1-1 i dommerens bok.

Den gang ei! Rett før pause kom frogningene igjen i angrep, og med det som skulle vise seg å bli siste spark på ballen før pause ble ballen satt forbi keeper til 1-2.

Etter en kort hvil blåste dommeren igjen i gang spillet, og også denne gang var han så ivrig at den ene keeperen ikke var klar. Denne gangen var det hjemmelagets sisteskanse som fortsatt var ved sidelinja da spillet startet, uten at dette fikk noen betydning for noe.

Litt over to minutter inn i omgangen skjedde det derimot noe som fikk betydning. Hjemmelaget kom med et flott angrep som ble avsluttet med en slags mellomting av en lobb og et skudd som gikk i mål. 2-2 og like langt!

Bisletts andrelag var nå virkelig i siget og presset voldsomt på, noe som et par minutter før timen var spilt fikk uttelling. Corner på corner, og til slutt ble ballen ekspedert i nettet, og for første gang var hjemmelaget i ledelsen.

Dette ga gjestene fra grusbanen ved roten av Nesoddlandet ny motivasjon, og de produserte etter hvert et par fine kontringer. Den første av dem som ga nettkjenning medførte dog ingen endring i stillingen, da han som kom alene mot keeper var offside. Da stoppeklokka mi viste 67:20 kom derimot 3-3-målet på en ikke veldig ulik måte, selv om dette neppe kunne karakteriseres som en kontring.

Begge lag virket nå som om de begynte å bli mer bekymret for å tape enn de var gira på å vinne, men likevel steg temperaturen noen hakk i den kjølige høstlufta mot slutten av kampen. Som vanlig på dette nivået var det ikke så lett å se hvem som var tilskuere og hvem som var støtteapparat, men blant begge grupper dukket det etter hvert opp voldsomt mange dommerassistenter som kom med mer eller mindre velbegrunnete forslag til avgjørelser, uten at jeg tror noen av dem ble fulgt opp.

Etter et par hektiske overtidsminutter ble kampen blåst av med tre mål og ett poeng til hvert lag, og jeg kunne haste til bilen for å komme meg hjem for å se TIL på TV, via en takeawaysjappe som fikk æren av å levere dagens middag.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google Photos.

St. Olavskameratene - Bislett 2 (2-2)

Siden nervene mine ikke var i stand til å sette seg ned foran TV-en og se Glimt-TIL  (Min oppsummering av den kampen kom gjennom fire tweets underveis i kampen: 🤢 –  🤮 – 😱  –  💩) tok jeg heller turen til Ekeberg for å se litt åttendedivisjon på den kunstgressbanen jeg fortsatt ikke hadde besøkt der. Kom fram i god tid og ble sittende i bilen og høre ferdig 1800-kampene fra Eliteserien på radio, før jeg gikk bort til banen og hilste på dommeren og noen av spillerne.

I åttendedivisjon er det ikke så mange som har bortedrakter, så siden begge lagene har hvite trøyer ble gjestene nødt å spille med overtrekksvester. Disse kom så vidt jeg kunne se fra et av Bækkelagets jentelag, som hadde trening på feltet fram til like før kampen. Andre kuriositeter på utstyrsfronten var en som kunne melde at han ikke hadde funnet leggebeskytterne, så han spilte med noen pappskiver nedi strømpene!

Hjemmelaget var kvassest ut fra start, men i høstmørket ble presisjonen for dårlig. For dårlig var det heldigvis for dem også i motsatt ende, der Bislett etter 12-13 minutter satte en corner i stanga.

I det 19. minutt fikk så St. Olavskameratene straffespark. Etter 19 minutter og 15 sekunder sto det dermed 1-0.

Før det var spilt tre minutter hadde gjestene utlignet, og man var like langt. Litt under ti minutter før pause kom så et massivt duggfall som gjorde telelinsa mi mer eller mindre ubrukelig. Om jeg pusset av glasset tok det ikke mer enn et minutt eller to før det var helt grått igjen.

Etter 41 minutter gjennomførte BFK2 så kampens absolutt fineste angrep. At dette ble kronet med scoring var helt på sin plass!

Nok en gang skulle det vise seg at en ledelse holdt i under tre minutter. Hjemmelaget fikk frispark litt ute, og dette traff perfekt på et hode som stusset ballen videre i mål. 2-2 til pause.

Begge lag hadde svært variert språkbagrunn blant sine spillere,  og det ble stadig vekslet gloser på  diverse språk. En som i irritasjon over en avgjørelse utbrøt «Dommer, fucking hell» ble belønnet med gult kort, men det var også ymse andre ting å høre på kunstgresset.

I andre omgang var nok gjestene det beste laget, men de lyktes ikke i å få noen scoring. Hjemmelaget var innimellom framme og yppet seg, men det meste skjedde foran deres keeper, og et par ganger var det noen cornere det var helt utrolig at ikke endte med scoring. En av Bislett-spillerne prøvde seg også på noe som fort kunne gitt gult kort.

Den aller største sjansen kom kanskje på overtid, men nok en gang endte det uten at ballen gikk i mål, og dermed endte kampen 2-2.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Huk - Bislett 2 (4-3)

Etter dagens første kamp dro jeg hjem, hang opp en klesvask, og dro i et møte jeg fryktet kom til å ta hele kvelden. Da vi ble ferdige litt før åtte øynet jeg håp, hoppet i bilen og kjørte i retning Bygdøy. Kom fram nesten ikke for sent i det hele tatt, så kampen var nettopp startet, og jeg så faktisk banen fra parkeringa, så dette var bare fryd og gammen.

Bygdøhus, som Huks hjemmebane heter, er beryktet for å være smal, så jeg var litt bekymret for om det kom til å gå an å spille breddefotball her (wøh høh høh), men det skulle vise seg å ikke være noe problem. Litt før det var gått ti minutter kom kampens første scoring, og det var hjemmelaget som kunne juble for ledelse. Fram til dette hadde det vært ganske jevnt, men det føltes ikke på noen måte ufortjent at Huk tok ledelsen.

Det var mye trøkk og innsats utover i omgangen, men nivået var så som så. I det det så ut som om første omgang skulle ebbe ut med ledelse til hjemmelaget ble en bra Bislett 2-periode kronet med scoring. Litt hell var nok involvert i scoringen, men lagene gikk uansett til pause med 1-1 i boka.

Etter avspark for andre omgang gikk det ikke mer enn et minutt før 2-1 kom, og Huk trodde nok nå de hadde festa et grep om kampen, men før det var gått ti minutter kom 2-2. Huks spillere var rasende og mente det skulle vært annullert for offside, men protestene var til ingen nytte.

Nye ti minutter senere kom så 3-2, men det neste som skjedde skulle vise seg å være kampens mest kontroversielle situasjon. En av Bislett-spillerne hadde terget på seg dommeren, og til slutt var grensen nådd. Han som klaget så mye fikk enten sitt andre gule, eller et direkte rødt, og plutselig måtte gjestene spille de siste 25 minuttene med ti mann.

Likevel, med 20 minutter igjen på klokka, så var det nettopp gjestene som fikk den neste scoringa. 3-3, og vidåpent igjen.

Så, helt på tampen kom 4-3, og denne gangen klarte ikke gjestene å kjempe seg tilbake i kampen. Hjemmelaget vant, og jeg kunne sette kursen til andre sida av byen igjen. På veien fikk jeg se Ullevaal stadion med en røyksky over som ingen har sett maken til siden den VIF-LSK-kampen som tok HELT av. (Rammstein spilte konsert)

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.