Etter en god natts søvn sto jeg i et relativt ufyselig vær opp og satte kursen sørover i stedet for nordover slik jeg opprinnelig hadde tenkt. Jeg svingte innom et sted jeg aldri hadde hørt om og skaffet meg et rundstykke til frokost, og fortsatte så mot dagens første destinasjon. Da jeg nærmet meg ble jeg plutselig innhyllet i syklister, og det viste seg at jeg hadde rota meg inn i traseen til verdens største sykkelritt, Vätternrundan! Heldigvis var det ikke veldig langt igjen, og jeg kunne snart svinge av og parkere ved banen hvor jeg skulle se nok en division 7-kamp, denne gangen mellom Åmmeberg og utviklingslaget (altså i praksis andrelaget) til Stene.
Det hadde som sagt vært ganske ufyselig vær mens jeg kjørte sørover, men ettersom jeg hadde dratt på meg regnjakka sluttet det selvsagt å regne litt før avspark. Ute på gressmatta så gjestene i sine gule trøyer ganske friske ut fra start, men snart tok Åmmeberg (Som jeg for øvrig oppdaget underveis at jeg faktisk hadde sett på bortebane i fjor) mer over, uten at de fikk satt de tilreisendes målvakt på de helt store prøvene, bortsett fra en situasjon hvor han satte seg selv nesten sjakk matt. Etter en voldsom bærtur trillet ballen mot et åpent mål, men en ÅIF-forsvarer nådde akkurat frem i tide til å få dyttet den utenfor.
Ikke lenge etter kom så en uheldig situasjon. Etter en duell foran gjestenes mål ble en av Åmmebergs spillere liggende igjen og vri seg i smerter. Det viste seg at han hadde landet uheldig og fått en skade i albuen, og etter litt ble båra hentet og den uheldige båret av banen, mens ambulanse ble tilkalt. Etter litt stopp i spillet fortsatte kampen, men jeg ser ikke bort fra at spillerne var litt preget av det som hadde skjedd, selv om ingen kunne lastes for det.
Vi var kommet til det 28. spilleminutt da vi 30-40 som var til stede fikk se hjemmelaget gjøre klar for et frispark fra kanten av 16-meteren. Ballen ble hamret forbi alt og alle, og rett i mål til 1-0!
Etter scoringen gikk det bare 80 sekunder før ballen igjen lå i mål bak gjestenes målvakt, og 4-5 minutter senere hadde hjemmelaget gått opp i 3-0. Det kom også et stolpetreff helt på tampen av omgangen, men vertskapet ledet fortsatt med tre mål da lagene gikk i garderoben for en peptalk. Selv gikk jeg i høy hastighet opp til bilen og kastet av meg regnjakka, og hentet laderen til kamerabatteriet. Mens jeg sto ved speakers plass og stjal litt strøm for å få fotografert også andre omgang kom så ambulansen og begynte å ta seg av den skadde.
Tross at ambulansen sto rett ved banekanten ble man enige om å starte andre omgang, og det gikk bare såvidt over fem minutter før hjemmelaget igjen hadde scoret, og det sto 4-0.
5-0 kom så etter en fæl retur i det stoppeklokka mi passerte 53 spilte minutter. Etter dette fikk vi et lite stopp i spillet for at ambulansen skulle komme seg vekk igjen og få sendt pasienten til behandling.
I det 58. minutt endte så en kontring med et sjølmål og 6-0, før 7-0 satt i nettet etter 62 minutter. All spenning i kampen var som dere skjønner borte nå, det handlet bare om hvor stor seieren skulle bli og om gjestene ville få seg et trøstemål.
Med 16 minutter igjen av ordinær tid kom så 8-0, ti minutter senere 9-0, og rett før klokka passerte 87 spilte minutter kunne de mørkeblå feire tosifret antall mål og 10-0 på scoringstavla.
Da vi gikk inn i overtiden forventet jeg egentlig at det kom til å bli lagt til svært lite, men plutselig, etter 91 minutters spill smatt en Stene-spiller gjennom, og fikk satt inn 10-1! Stor jubel fra bortelaget, høflig applaus fra hjemmelagets supportere, og voldsomt sinne fra veterankeeperen i ÅIF-målet som ikke hadde klart å holde buret rent!
Etter dette ble det ikke spilt veldig mye mer, og da dommeren blåste av sto det fortsatt 10-1. Mens aktørene på banen takket hverandre for kampen fant jeg tilbake til bilen og sluttet meg igjen til sykkelrittet på vei mot dagens andre kamp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar