Trysil - DK Leiret 0-2

En bane jeg lenge har sikla etter å få tatt er idrettsplassen i Innbygda i Trysil, men av ulike grunner har den stadig glippet unna. Da årets siste hjemmekamp der oppe sto for døra sto jeg opp til et strålende vær, og satte kursen nordover, og etter et par-tre timer på veien (inkludert et par avstikkere til ulike gårdsbutikker) var jeg klar for å se femtedivisjonskamp mellom Trysil FK og DK Leiret.

Da jeg gikk fra parkeringa og bort mot banen møtte jeg straks André som passet på å introdusere meg for alskens folk med tilhørighet her i grensetraktene. Vi pratet om løst og fast frem til innmarsjen ble foretatt, og så var det klart for fotball på en gressmatte som til 355 moh. i midten av oktober å være slett ikke var så verst.

Det strålende været som lot til å ha vært å finne over hele Østlandet på formiddagen hadde dessverre takket for seg. Oppe i skianlegget bak den lille tribuna (som hadde en betydelig andel seter fra den gamle sittetribuna på Briskeby) hadde det alt begynt å snø, og lite tydet på at vi kom til å slippe unna nede ved fotballbanen heller.

Sportslig sett var utgangspunktet for kampen ganske enkelt. Hjemmelaget måtte for å ha sjans på opprykk vinne alle sine tre gjenstående kamper, mens serieleder Løten ikke kunne ta mer enn ett poeng tilsammen på sine to siste kamper. DK Leiret (For nye lesere: DK står for «dumpekandidatene») hadde på sin side ikke annet enn æren og revansj for tapet i vårkampen å spille for.

Innledningsvis kom tryslingene til noen kurante sjanser, men om ikke været var nedkjølende nok fikk de røde og deres fans en solid kalddusj da gjestene i det 18. minutt gikk opp i 0-1. Skulle dette bli en sånn dag?

Etter scoringen syntes jeg de tilreisende kom mer inn i kampen, men på en gressmatte som i takt med at snøen begynte å lave ned ble sleipere og sleipere ble det ikke veldig mange sjanser. Det det derimot ble mange av var mer eller mindre ufrivillige sklitaklinger, og at dommeren holdt så igjen på kortene som han gjorde framsto for mange ganske sjokkerende. Flere mål ble det iallfall ikke før hvilen, så det sto fortsatt 0-1 da lagene småjogget bort mot garderobebygget for å varme seg litt og legge en plan for andre omgang.

Selv tuslet jeg etter å ha skaffet meg en vaffel bort til bilen og fikk på meg litt varmere og mer hensiktsmessige klær, og tok på ny plass ved banen for å se andre omgang av kampen.

Det var fortsatt ikke akkurat noen høykvalitetsfotball vi knapt hundre frammøtte fikk se, og litt før halvtimen var spilt av andre omgang fikk de rødes optimisme seg et nytt skudd for baugen. Det hadde tikket inn rapporter om at serielederen lå solid under mot Elverum 2, men når hjemmelagets keeper ble vippet av pinnen av en medspiller etter et frispark endte ballen i mål til 0-2, og opprykket så likevel ut til å være uendelig langt unna.

Fem minutter før full tid leverte så en TFK-spiller det André meldte ville vært en strålende redning dersom vedkommende var målvakt. Det var han dessverre ikke, og dermed måtte han forlate banen med rødt kort. DK Leiret øynet nå muligheten til å sette den endelige spikeren i kista, men han som faktisk var keeper vartet nå opp med en prima redning (forhåndsmeldt av André!), og det sto fortsatt 0-2.

Mens snøen fortsatte å flagre rundt ørene på oss ble kampen etter noen minutters overtid blåst av, og skuffete TFK-spillere måtte innse at det nok ble femtedivisjon også i 2025. En fattig trøst var det kanskje at Løten faktisk hadde snudd sin kamp til seier, og resultatet her dermed uansett ikke ville hatt noe å si for sluttresultatet.

Jeg takket André for selskapet, og satte kursen tilbake mot hovedstaden på en vei som til tider var noen hakk mer vinterlig enn sommerdekkene mine satte pris på, men etter at jeg entret Elverum kommune ble det heldigvis barmarkskjøring resten av veien til Oslo, og vel hjemme kunne jeg lage meg en fabelaktig middag før jeg tok kveld.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

DK Leiret - Trysil 1-2

Ny sommerkveld, ny fotballtur. Jeg hadde merket meg at denne tirsdagskvelden var det satt opp kamp på den lite brukte Schjeibanen på Elverum, så etter å ha forsikret meg om at kampen faktisk ville bli spilt der tok jeg med meg Christian, Stian og Mattis på roadtrip, og etter halvannen times kjøretur var vi på plass rett bak Elverum stadion, og fikk se lagene gjøre seg klare til femtedivisjonskamp mellom DK Leiret og Trysil FK.

Da vi inntok stadion møtte jeg flere kjentfolk, og det strømmet etterhvert også på med flere groundhoppere, de fleste mer eller mindre lokale hedmarkinger (Man kan virkelig ikke gå rundt og kalle folk innlendinger bare fordi fylkene er slått sammen!). Det var også en solid kontingent tryslinger med André i spissen som hadde tatt turen for å heie på sine rødkledde helter, så alt lå til rette for en fin kampopplevelse ved Glommas østbredd.

Innledningsvis så hjemmelaget svært sterke ut, og de svartkledde så ut som alt annet enn dumpekandidater (som er det DK i klubbnavnet står for). Det tok da også bare tre minutter før ballen satt i mål bak Trysils målvakt og målscoreren kunne feire 1-0 med å løpe og hente ballen for å feire med den som en falsk gravidmage under trøya.

DK Leiret fortsatte å ha styringen på kampen, men flere mål lot vente på seg. Enten ble avslutningene for dårlige, eller så vartet Trysil-keeperen opp med kremredninger. I motsatt ende av banen skjedde det ikke allverden, selv om et frispark for de røde satte målvakten på prøve.

Apropos frispark, i det 34. minutt fikk bortelaget igjen prøve seg med motstanderne på behørig avstand, og denne gangen funket det for dem. Ballen føk i mål til 1-1 og stor jubel fra de tilreisende.

Som om ikke utligningen var ille nok for hjemmelaget, så kom tre minutter før pause også 1-2. Kampen var snudd, og alt lå til rette for en vidåpen andreomgang.

Etter en liten pust i bakken startet kampen igjen, og mens hjemmelaget hadde vært ganske overlegne før hvilen hadde ting nå jevnet seg mer ut. Dette medførte at den første drøye halvtimen av andre omgang ble ganske så kjedelig, men så tok det litt fyr ute på banen inn mot slutten. Fra det 78. minutt og til kampen ble blåst av ble det delt ut totalt åtte gule kort, og begge lag opplevde at en av deres menn fikk sitt andre gule og måtte tusle ut mot sidelinja.

Noen flere mål ble det derimot ikke, så da dommeren avsluttet kampen sto det fortsatt 1-2, og de tilreisende kunne juble for tre poeng som ga dem et solid heng på serieleder Løten inn mot fotballferien. Mine passasjerer og jeg hoppet i bilen og fikk høre tidenes kjedeligste EM-gruppespillavslutningsrunde på radioen mens vi via en rekke omkjøringer kom oss tilbake til hovedstaden.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Grue - DK Leiret 0-2

Etter en liten avstemning på twitter valgte jeg fredag kveld å ta turen til Solør for å få fullført det jeg ikke fikk gjort i 2019, å se kamp i Grue (Se nest siste avsnitt her). Jeg kjørte derfor til Kirkenær, rekognoserte fram en sjappe som serverte meg en helt OK biffmiddag, før jeg dro til stadion hvor hjemmelaget skulle ta imot kompislaget DK Leiret Fotball fra Elverum til serieåpning i femtedivisjon. (DK står visstnok for Dumpekandidatene, hør mer om laget fra ca 40 minutter i denne podkastepisoden)

I et litt hustrig sensommervær kom den ene svisken etter den andre på høyttaleranlegget under oppvarminga, før speaker endelig presenterte begge lags spillere og ønsket velkommen til kamp. Ute på banen var det lenge sånn at gjestene hadde ballen veldig mye, men uten å skape noe særlig, mens hjemmelaget framsto langt farligere når de en sjelden gang fikk ballen. Alt etter omlag fem minutter prøvde Grue seg på en frekkas da de så at keeper sto langt ute og lempet avgårde en lang lobb, men dessverre for de grønnkledde var siktet litt for dårlig innstilt og ballen endte til side for mål.

Litt etter at en halvtime var spilt var en av de Juventusstripete på vei gjennom mot mål, men ble løpt ned av en Grue-spiller. Tross protester dømte dommer straffespark, og dette ble satt i mål til 0-1.

Etter dette ble Leirets ballbesittelsesdominans enda sterkere, og de leverte også like før pause en enorm sjanse til å øke, men det sto fortsett bare 0-1 da det ble pause. Jeg benyttet pausen til først å klare lokalisere den eneste brennesleplanten på hele stadionområdet og svi av halve leggen, og deretter finne ut at det ikke var vafler å få kjøpt i kiosken. Dessuten begynte det å regne, så store deler av de rundt 75 som hadde vært tilstede dro hjem før andre omgang ble blåst i gang. Happy times!

Hjemmelaget kom friskt i gang etter pause. Grønntrøyene produserte flere gode sjanser, og like før omgangen var halvspilt leverte Leirets gode keeper noen helt fabelaktige prestasjoner som stoppet to-tre enorme muligheter på rappen. Etter dette kom gjestene mer inn i det igjen, og med litt over ti minutter igjen av kampen ble spikeren i kista satt da et frispark fra midtbanen ble headet videre inn i mål til 0-2.

Grue ga aldri opp, men de siste minuttene av kampen hadde elverumsingene rimelig god kontroll bakover, og da dommeren etter noen minutters overtid blåste av kampen kunne de juble for en knallåpning på sin første sesong i femtedivisjon.

På vei til parkeringsplassen så jeg av alle merkelige ting å se i Grue en fyr med treningsjakke fra Stovner SK som jo holder til rett i nabolaget fra meg. (De har for øvrig bortekamp ikke langt unna Grue, mot Kongsvinger 2, på søndag.)

Flere bilder fra kampen kan du se på Google Photos.