Fredrikstad - Tromsø 0-1

Jeg hadde de siste dagene brygget litt på en forkjølelse, og da jeg våknet søndag morgen var bestemmelsen om at i dag ble det lite action på tribuna fra meg enkel å ta. Mens jeg hentet Marita og gjorde meg klar til å sette kursen sørover ble jeg plutselig offer for en telefonstorm som gjorde at vi måtte ta en liten avstikker til Grünerløkka for å hente en gjenglemt tromme, men det var fortsatt god tid til avspark da vi parkerte i Plankebyen og kunne innta arenaen hvor det skulle spilles eliteseriekamp mellom Fredrikstad og Tromsø.

Rammene rundt dagens kamp var ganske spesielle, ettersom Fredrikstads stående supporterfelt var besluttet stengt som en kollektiv avstraffelse etter at det tidligere i sesongen ble kastet et objekt derfra mot en spiller. Ikke uventet hadde likevel de mest aktive samlet seg et annet sted på stadion, hvor det kom opp noen bannere med klar melding til NFF.

Når kampen kom i gang ble det også dratt i gang noen solidaritets-vekselrop mellom oss bortesupportere og de forviste hjemmesupporterne, før vi gikk over til å fokusere på våre respektive lag.

Innledningsvis satte FFK opp et voldsomt press, men TIL klarte heldigvis å ri av stormen, selv om ballen på ett tidspunkt faktisk endte i nettet. Scoringen ble annullert for angrep på keeper, og danske Haugaard kunne puste lettet ut, akkurat slik vi gjorde på motsatt kortside.

Jeg var som sagt ikke helt i toppform, og hadde plassert meg langt bak på tribuna, mens Jørgen styrte showet fra capotårnet. Innsatsen fra feltet virket stort sett ganske bra, selv om dette kanskje ikke var tid og sted for å prøve å innføre nye sanger ingen kunne fra før. Da vi nærmet oss ti spilte minutter virket det som om den innledende angrepsbølgen fra østfoldingene hadde roet seg litt, og plutselig kom Ieltsin Camões og gjorde det han gjør best, og satte ballen i mål bak Haugaards landsmann i FFK-målet til 0-1.

Drøyt halvveis ut i omgangen fikk vi som befant oss på nordre kortside på stadion hjertet i halsen. Vidunderbarnet Kinteh lå nede og måtte ha behandling, men heldigvis kom han seg på beina igjen etterhvert. Om det var det å ha fått en smell som slo til vet jeg ikke, men herfra og ut kampen var han HELT umulig for FFK-angrepet å håndtere. Som Jesper Mathisen sa i Fotballkveld-sendinga: Hadde han vært involvert i en budrunde hadde han ikke stoppet før på 150 millioner!

Etter fem tilleggsminutter ble det pause, og Marita kunne fra kioskkøen rapportere om at det skandaløst nok ikke fantes is der. Dette er for dårlig, Fredrikstad! Hun skaffet seg en pølse i vaffel, mens jeg lot vær å legge mer penger enn nødvendig igjen der nede.

Andre omgang fortsatte mye slik andre del av første hadde vært. FFK prøvde og prøvde å overliste TIL-forsvaret, men enten stoppet Kinteh dem på et så spektakulært vis at han av et av de andre Forza Tromsø senior-medlemmene fikk tildelt kallenavnet «Cheatcode», eller så sørget noen av de andre for å stoppe dem, eller om de faktisk fikk løsnet skudd så sørget Haugaard for at ballen ikke kom i nærheten av streken. I tillegg var innsatsen fra de som sang (Jeg var som sagt i liten grad en av dem i dag) upåklagelig!

Med en såpass mager ledelse som 0-1 var jeg likevel aldri helt trygg, og samtidig syntes jeg de gjenværende minuttene passerte saktere og saktere og saktere. Da fjerdedommer markerte fire tilleggsminutter syntes jeg tida gikk enda saktere, og som om ikke det var nok ble ikke kampen blåst av før det var spilt godt over ett minutt mer enn den varslete tilleggstiden.

Det hadde gått bra! TIL hadde for første gang i historien vunnet seks kamper på rad på øverste nivå, og som om ikke dette var nok fikk feiringen litt ekstra krydder da det ble kjent at et annet Østfold-lag hadde scoret på overtid i sin kamp!

Til hjemturen valgte jeg å sette kursen via Sarpsborg, da jeg syntes næringslivet der fortjente at noen av mine surt opptjente kroner ble lagt igjen i en isdisk, ettersom FFK ikke ville bruke varmen til å selge is. Gleder meg til Drammen om to uker, da skal forhåpentligvis sangstemmen få utfordres mer enn den ble i dag!