Ytterhogdals IK - FC Gute 2-0

Etter en god natts søvn i Dalarna spratt jeg opp og satte kursen videre nordover mot det som virkelig var hoveddestinasjonen min for denne turen. Gjennom grundig terminlistelesing hadde jeg oppdaget at det var mulig å få tatt tre kamper på rekke og rad, så etter et par timers kjøring parkerte jeg i god tid før avspark utenfor stadionet hvor den første av dem skulle spilles, division 2-kampen (altså nivå 4) mellom Ytterhogdals IK og FC Gute.

Jeg var som sagt tidlig ute, så først sto jeg utenfor og ventet et par minutter, før jeg fikk betalt meg inn og etter å ha passert gjennom en flott portal av den typen så mange svenske valler har i inngangspartiet tatt anlegget i nærmere øyensyn. Det jeg så var et litt slitt garderobebygg, en idyllisk bukt av elva som renner gjennom bygda, og en helt utrolig lekker tribune. Jeg slo meg ned øverst på tribuna for å få litt ly mot vinden som blåste inn over området, og da avspark nærmet seg begynte det også å regne så dette var definitivt et bra sted å oppholde seg.

Ytterhogdal er kanskje ikke verdens navle, men faktisk er det et av stedene som kjemper om tittelen «Sveriges geografiske midtpunkt». Ellers er nok bygdas største claim to fame at den gamle fotballtrenerlegenden Tord Grip slet ut sine aldersbestemte fotballsko her, noe han som solgte meg lodd var rask å trekke fram da han skjønte at jeg var langveisfarende. For øvrig var jeg selv om jeg hadde kjørt et godt stykke for å komme meg hit til Svedjevallen ikke den som hadde reist lengst denne helga. FC Gute kommer fra Visby på Gotland, dit det i tillegg til en omtrent like lang kjøretur som den jeg hadde vært gjennom også er en solid fergetur. Det var nok for at denne gjengen skulle rekke å komme hjem i løpet av lørdagskvelden at kampen var lagt såpass tidlig som halv tolv, men fra et banehoppingsperspektiv var dette absolutt ikke noe å klage over.

YIK har hatt en svært seig sesongstart, mens gjestenes sesong hadde vært et lite hakk bedre. Det var nok derfor en solid opptur for de sortkledde da de like før kvarteret var spilt gikk opp i 1-0, litt etter at jeg hadde trukket ned fra tribuna fordi det hadde sluttet å regne.

Resten av første omgang forløp ganske udramatisk. Vi rundt 80 frammøtte fikk se et hjemmelag som prøvde så godt de kunne å nøytralisere gjestenes angrep, og det så slett ikke umulig ut at de kunne klare det. Ellers var kanskje et av høydepunktene hvor rask dommeren var med å få opp det gule kortet i en situasjon med en helt ekstrem trøyeholding.

Flere mål fikk vi altså ikke før hvilen, så da aktørene trakk mot garderoben sto det fortsatt 1-0. Jeg hadde spist brønsj ikke så lenge før jeg kom, så jeg sto over noen hamburger nå, men tuslet litt rundt og kikket på anlegget. Jeg hørte forresten flere språk blant mine medtilskuere, noe jeg tror tildels kan skyldes at det også var flere språk i bruk blant hjemmelagets spillere og trenere.

Etter pause handlet veldig mye av det oppbyggende spillet om FC Gute, mens det Ytterhogdal drev med kanskje kan kalles nedbrytende spill? Vertskapet grov iallfall innimellom dypt i shithousery-læreboka for å klare å trekke ut tida, og her kan nevnes en situasjon hvor han som skulle ta et innkast så konsekvent nektet å ta imot ballen at til slutt var det like før han fikk den kastet i ansiktet på seg. Great success! (For øvrig vil jeg bemerke at jeg hyller dette. Kynisme er en undervurdert del av fotballen.)

Etter som kampen gikk mot slutten ble laget med de orange trøyene mer og mer desperate, og nesten to minutter inn i overtiden gikk det som det ofte gjør når et lag jager scoring: Det åpner seg et kontringsrom bakover, og plutselig sto det 2-0. Ville jubelscener mellom hele Ytterhogdals lag og en guttegjeng som hadde tatt plass nær enden av banen.

Dommeren hadde etter jubelen et svare strev med å få ryddet alle de jublende ungguttene av banen så kampen kunne spilles ferdig. Vi kom heldigvis snart i gang igjen, og så kunne kampen blåses av så vi fikk en ny banestorming fra de unge.

Selv fant jeg tilbake til bilen, og satte kursen sørvestover langs elva Ljusnan, til jeg kom fram til åstedet for dagens andre kamp.

Flere bilder fra kampen på Svedjevallen kan du se på Google photos.