Stala IF U - Morlanda GoIF U 2-3

Jeg konkluderte utover mandag formiddag med at forkjølelsen som hadde plaget meg gjennom i helga var blitt såpass til å leve med at jeg kunne dra på kamp også denne kvelden. Jeg hadde på forhånd sjekket at kampen jeg hadde sett meg ut faktisk skulle spilles, og satte derfor kursen sørover, og etter å ha forsert en del fæl trafikk plukket jeg opp André utafor Halden, før vi sammen fortsatte gjennom Bohuslän. I Uddevalla ble det litt shopping og en matbit, før vi kom på at ingen av oss hadde husket kontanter, så vi tok nok et stopp i en bankomat. Dette gjorde at mens vi gikk fra bilen til fotballbanen fikk vi høre dommeren blåse i gang division 7-kampen mellom utviklingslagene til Stala og Morlanda.

Nøyaktig hvordan knytninga mellom U-lagene og klubbenes førstelag i den svenske bredden fungerer er jeg ikke sikker på, så om dette er mest sammenlignbart med de norske eller de tyske andrelagene må noen andre enn meg finne ut av. Det viste seg for øvrig at minibank-stoppet hadde vært overflødig da det ikke var noe billettsalg til dette lokaloppgjøret. Her på Lövängens IP var det ved gressbanen en liten tribune hvor man kunne sitte med sola i ryggen, samt en lang benkerad motsatt for de som ville sole seg samtidig som man så fotball. I tillegg lå det som var den første kunstgressbanen i kommunen kloss inntil.

Ute på gressmatta var det vertskapet som kom best i gang, og alt i det femte spilleminutt fikk vi første gang høre de fremmøtte hjemmesupporterne juble for scoring da de gulsvarte gikk opp i 1-0. Jeg hadde ikke rukket å få klar kameraet, så noen bilder av det som skjedde har jeg ikke.

Kampen jevnet seg nå litt ut, og til entusiastiske tilrop fra de ca 100 frammøtte kom begge lag til noen kurante sjanser. Litt før kampen var halvspilt kom så utligningen til 1-1, til stor jubel fra de blåkledde og deres sympatisører.

1-1 sto seg til pause, og mens lagene tok en liten taktikkprat ruslet jeg bort til bilen igjen, for å hente noe å ha på hodet så ikke sola skulle ta helt knekken på skalpen min. Da jeg kom tilbake var det igjen klart for fotball, og jeg tok nå plass på tribuna sammen med en boks vaniljecola jeg også hadde tatt med fra bilen.

Etter hvilen var det igjen Stala som fikk den beste starten, da de etter fem minutter av andre omgang gikk opp i 2-1. Denne gangen holdt ledelsen litt lenger, men i det 71. minutt sørget et hjørnespark for at Morlanda fikk utlignet til 2-2.

Gjestene fra Ellös noen kilometer vestover på den store øya Orust hadde nå fått blod på tann, og bare to og et halvt minutt etter utligningen kjempet de også inn 2-3!

Tross innbitte forsøk på å komme tilbake ville det seg ikke for hjemmelaget, og da dommeren etter noen minutters overtid blåste av kampen sto det fortsatt 2-3 til bortefansens store glede!

André og jeg satte igjen kursen tilbake mot Norge, og etter en usedvanlig begivenhetsløs kjøretur var jeg hjemme igjen litt før midnatt.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.