Sokol Kolovraty B - SK Čechie Uhříněves B 6-3

Etter to fine dager med kursing av helsebyråkrater sto jeg over onsdagens middag, og tok i stedet forstadstoget ut til Kolovraty helt sørvest i Praha. Her fant jeg meg en deilig middag på den lokale restauranten før jeg tuslet det lille stykket til fotballbanen hvor det skulle spilles lokaloppgjør på nivå 7 mellom andrelagene til Sokolo Kolovraty og SK Čechie Uhříněves!

Siden det var snakk om B-lagene var jeg litt bekymret for om kampen skulle spilles på den kjempesmale kunstgressbanen jeg hadde sett på Google maps og i Futbology at lå like ved, men heldigvis ble det snart klart at det var på gresset man skulle spille kamp i kveld. Langs gressmatta lå et langstrakt garderobebygg, hvor det var en enkelt rad med seter foran, og tak over disse, noe som i det været som var i kveld bare trengtes for å gi skygge.

Jeg hadde undret meg litt over at jeg ikke så dommerne varme opp, men plutselig var de iallfall på plass og hilste på spillerne, og så ble myntkast tatt og kampen satt i gang. Det tok bare halvanna minutt før hjemmelaget hadde scoret, etter at et innlegg fra nesten død vinkel som jeg var helt sikker på at kom til å gå bak mål på mystisk vis både holdt seg på rett side av streken og attpåtil ble styrt i mål til 1-0.

Rødtrøyene fortsatte å føre an, og bare få minutter senere ble en skuddmulighet fra kort hold på nesten åpent mål sendt skyhøyt over tverrliggeren. Gjestene fra Uhrineves, klarte likevel å komme seg tilbake i kampen, og etter at en kjempesjanse ble slått til corner endte denne med utligning til 1-1 rett før det var spilt ti minutter.

 

Hjemmelaget hadde ikke tenkt å gjøre dette vanskeligere enn nødvendig, så det tok bare knappe tre minutter før de slo tilbake og det sto 2-1. Etter dette kom en lang periode hvor de sjansene som kom ble avverget, før vi fikk et nytt cornermål i det 34. minutt, og det var igjen vertskapet som scoret og dermed gikk opp i 3-1.

Det at det var andrelagene som møttes, samtidig som avspark var såpass tidlig som klokka seks, gjorde nok sitt til at det ikke var allverdens liv rundt banen selv om det var et såpass lokalt oppgjør at Google Maps sa det var 12 minutters kjøring mellom lagenes hjemmebaner. Det var likevel 40-50 mennesker som så hele kampen, og i tillegg en svær gjeng unger som litt før pause var ferdig med trening på kunstgressbanen og som faktisk kom med noen spede forsøk på heiarop mens de prøvde å trenere hjemreisen utålmodige foreldre ville ha dem med på.

Selv om Sokol (som betyr falk, fant jeg ut) ledet og hadde sett sterkest ut hadde ikke gjestene fra nabobygda gitt opp. Anstrengelsene deres fikk attpåtil uttelling da de i det 43. spilleminutt kontret inn 3-2.

Som om dette ikke var nok, bare et drøyt minutt senere hadde hjemmelaget et fælt balltap på midtbanen, og Uhrineves-spissen som endte opp med ballen fikk en grei jobb med å runde keeper og sette inn 3-3 i det stoppeklokka mi passerte 44:00.

Det sto fortsatt 3-3 da lagene gikk til pause, og jeg tok en tur inn på klubbhuset for å skaffe meg noe å drikke. I tillegg til en boks Fanta fikk jeg se et bredt spekter av effekter på veggene, blant annet en Manchester United-trøye med påskrift fra CL-finalen i 1999, en Sparta Praha-trøye (Det var ganske tydelig også på flere av publikummerne at dette var den av de to store klubbene i byen som sto sterkest her), en Arsenal-trøye og en kampvert-vest og et 50/50-skjerf fra en kamp mellom Sparta og Liverpool!

Da andre omgang kom i gang tok det igjen ganske kort tid før hjemmelaget tok ledelsen. Fire og et halvt minutt inn i omgangen kom 4-3, og nå så ikke de røde seg tilbake. Med en time spilt av kampen kom 5-3, igjen på en corner.

Vertskapet fikk nok en gang ballen i mål litt over et kvarter senere, men denne gangen var det vinket for offside. For øvrig må jeg berømme begge lags keepere, som sørget for at det ikke ble flere mål enn det faktisk ble, tross flere gode muligheter.

Når man er to mål bak mot slutten av en kamp, så bør man unngå alvorlige feil, men i det 83. minutt var det gjestenes tur til å ha et fælt balltap, og nå var det gjestenes keeper som måtte se seg overmannet og ballen satt i mål. 6-3.

Kampen, som hadde vært preget av unormalt få frispark, tikket mot slutten, og dommeren så med en tremålsledelse liten grunn til å legge til noe særlig med tid. Det endte derfor 6-3, og jeg kunne i høy hastighet sette kursen tilbake mot togstasjonen. (Toget viste seg å være forsinket, så jeg kunne tatt det langt mer med ro).

Dette ble den siste kampen på min sentraleuropeiske langhelg (eller kortuke?), og jeg kan ikke gjøre annet enn å anbefale Tsjekkia som groundhoppingland på det sterkeste!