Etter nok en fotballfri arbeidsuke valgte jeg å dra en klassisk Oslo-trippel på fredagen. Dro derfor rett fra kontoret til trikken, og kom meg gjennom Grünerløkka og Torshov til jeg hoppet av på Disen og ruslet de få meterne bort til Nordre Åsen, hvor det skulle spilles en tidlig andredivisjonskamp mellom Skeid og Stjørdals-Blink.
Ved ankomst var jeg ganske utsultet så jeg sørget raskt for å skaffe meg en pølse mens jeg ventet på at hamburgerne skulle være ferdige. Straks de var gjennomvarme ble så en burger fortært, og jeg kjente at livskraften kom tilbake mens jeg ventet på kampstart. Flere kjente dukket også opp, med Miriam som kom sammen med sin far og sin datter på det som var sistnevntes første fotballkamp som et lite høydepunkt. Grunnen til at de hadde tatt turen viste seg å være at faren er nabo med familien til bortelagets reservekeeper! Jeg hilste også på Daniel, Robert, Jonny og flere andre Skeid-folk.
Da lagene entret banen hadde som vanlig Skeidoksene plassert seg i den ene enden av hovedtribunen, mens de noe yngre «Kalvene» sto i motsatt ende. Fra de yngstes ende ble det sluppet ut rød røyk som ville fått eldre ranværinger til å få flasback til Mo i Rana på sekstitallet, og så var det klart for avspark.
Innledningsvis så hjemmelaget, som ved å vinne denne hengekampen ville ta tilbake tabelltoppen i avdelinga si, friske ut. De sendte framover angrepsbølge etter angrepsbølge, men det ble ikke noe sluttresultat av det, og det var nok derfor en solid kalddusj for både rødtrøyene og deres supportere da dommeren rett før kvarteret var spilt pekte på straffemerket. Trøndernes straffeskytter gjorde jobben som han skulle, og det sto 0-1 til stor fortvilelse for hjemmefansen.
Utover i omgangen hørtes tilropene fra tribuneplass sintere og sintere ut, uten at det lot til å påvirke dommeren noe. Heller ikke Skeids spillere lyktes i å kanalisere supporternes sinne til en bedre prestasjon på banen, og det sto fortsatt 0-1 da dommeren sendte lagene i garderoben for en liten pust i bakken, og også supporterne fikk hvilt stemmene litt.
Etter pause hadde hjemmelagets trener byttet inn den afrikanskætta finnmarkingen «Bamba», noe som ga vertskapet en sårt tiltrengt energiinnsprøyting. Likevel så nå Blink skumlere ut enn de hadde gjort hele førsteomgangen, men det ville seg ikke for de for anledningen gulkledde. Jeg sto faktisk og trodde at mål nummer to for stjørdalingene var rett rundt hjørnet, da plutselig Skeid i det 58. minutt vartet opp med et kremangrep som endte med 1-1, og nye røykutslipp fra supporterne.
Blink virket sant å si fornøyde også med ett poeng, og det gjensto fortsatt nesten et kvarter da målvakten pådro seg gult kort for drøying av tida. Det så ut som om strategien deres skulle virke da vi gikk inn i noen svært hektiske overtidsminutter, men så, et lite minutt inn i overtida slo «Bamba» til. Etter å ha herjet med Blink-forsvaret plasserte han ballen i nettet til 2-1, og vi fikk se noen ville jubelscener!
Da jubelen la seg fikk en Skeid-spiller som nettopp var byttet ut sitt andre gule kort for å ha stormet over banen for å delta i jubelen, Stjørdals-Blink klarte aldri å komme tilbake igjen i de få minuttene som gjensto, og dermed kunne okser, kalver og andre med hjertet i Skeid etter dommeren blåste av juble som gale for tre viktige poeng i jakten på en retur til OBOS-ligaen.
Selv fant jeg Terje og Ray, fikk etterhvert tak i sekken min som hadde blitt innelåst i billettbua, og kom meg sammen med de andre to videre til nok en kamp, litt lenger vest i byen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar