fredag 25. oktober 2019

Flaktveit 2 - Myrdal (17-2)

Etter at dagens dont var tilbakelagt satte jeg meg på buss 4 nordover ut av Bergen sentrum, og kom etter noen kriker og kroker fram til noe så sjeldent som et sted med a-ending. Fra Breimyra gikk jeg ned en liten bakke, og fikk plutselig se utsikt mot Flaktveit stadion, hvor det skulle være syvendedivisjonskamp mellom Flaktveit 2 og Myrdal.

I motsetning til gårdagens kamp hadde Bergen i dag bestemt seg for å vise seg fra sin vante våte side, og gleden min var derfor stor da jeg ved ankomst oppdaget at det var et lite tak ved kiosken der man kunne stå mer eller mindre tørt. Riktig nok var dette på kortsida, men som reisende bortesupporter er ikke det akkurat noe uvant sted å se fotballkamp fra.

Da kampen kom i gang var gjestene bare ti mann på banen, men det tok heldigvis ikke mer enn to minutter før sistemann var klar. Han rakk dermed å være med på at Myrdal fikk sitt første baklengsmål, da et frispark endte i nettet like før fire minutter var spilt.

Etter 7 minutter kom 2-0, og ikke lenge etter var ballen igjen i mål bak Myrdal-keeperen, men denne gangen mente dommer det hadde vært en offside involvert.

Før tjue minutter var spilt i griseværet hadde både 3-0 og 4-0 blitt notert i dommerkortet, og samtidig hadde Flaktveit-reservene levert noen helt vanvittig dårlige avslutningsforsøk, samt at gjestene hadde kommet med noen avsindige redninger på strek. Her var det liten tvil om at sluttresultatet kom til å bli ganske drøyt.

5-0 fikk vi omlag fem tilskuerne som var igjen etter at guttegjengen som hadde sittet under speakertårnet stakk for å spise på mækkern se i det 28. minutt, 6-0 kom fire minutter senere, og i det klokka passerte 37:00 stormet en av de gulkledde forover, og avsluttet med å vippe ballen over keeper til 7-0.

I løpet av de siste fem-seks minuttene før pause kom så både nummer 8 og 9 for hjemmelaget, og rett før dommeren blåste for halvspilt kamp kom også det tiende! 10-0 til pause er ikke akkurat hverdagskost. Forklaringen på den store nivåforskjellen fikk jeg høre utenfor kioskbygget: Fire mann fra Flaktveits a-lag hadde hatt karantene for gule kort i siste kamp, og var derfor med på b-laget nå i kveld.

Etter pause forventet jeg fortsatt stor hjemmedominans, selv om en som hadde putta fire og hadde to assist kom og hentet seg en kopp kaffe og erklærte at det var galskap å bytte ham ut. Det kunne se ut som han skulle få rett, for omgangens første scoring kom i samme mål som de i første omgang hadde gjort. Myrdal fikk straffe og satte denne i mål.

Hjemmelaget kom dog fort på scoringssporet igjen, og 11-1 og 12-1 kom i det 52. og 57. minutt. Rett etter timen var spilt kom 13-1, og vi var nå på det stadiet der de Flaktveit-spillerne som gjorde tabber ble møtt med hånlatter fra egne lagkamerater på benken.

En som ikke fikk hånlatter var han som scoret neste mål. En av Myrdals spillere kom alene med keeper og foretok en nær perfekt lobb som ga 13-2 etter 62:20.

Rett før det var spilt 69 minutter kom så 14-2 på corner, før det kom tre scoringer til i løpet av de neste drøyt ti minuttene. Utrolig nok ble det ikke scoret et eneste mål de siste ti minuttene, men til gjengjeld sluttet det nesten å regne nå, så summen av faktorene var ikke så verst.

Kampen endte 17-2, og jeg ble plukket opp av ingen ringere enn Davy Wathne som skysset meg videre til neste kamp i sin SAAB cabriolet!

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar