Drøbak/Frogn - Kvik Halden 4-6

Mens de fleste andre fotballinteresserte mennesker i kongeriket satt inne og så Premier League-åpningsrunde fra England på TV tok jeg turen til Drøbak for å se tredjedivisjonskamp mellom Drøbak/Frogn og Kvik Halden.

Sammen med omlag hundre andre fikk jeg se en målorgie av de sjeldne i Kvik-trener Kent Bergersens retur til sin gamle hjemmebane Seiersten, og det var gjestene som fikk æren av å starte ballet. Etter bare 5-6 minutter satt 0-1 på hjørnespark! (Og da hadde de alt fått avvinket en scoring for en hårfin offside!)

Vertskapet startet kampen med hver gang de fikk hjørnespark å prøve seg på en kort variant, men etter ca 18 minutter gjorde de sitt første forsøk med en lang corner, og boom, der satt utligningen!

Like etter ble jeg oppringt av NRK Radios nye program «4-4-2 med Schau og Aune», og fikk fortelle litt om kampen jeg var på, om groundhoppingen min, og ikke minst fikk jeg kommentere
1-2-målet til Kvik Halden på direkten, da spillet endelig kom igang igjen etter et langt avbrudd pga en hodeskade.

Nesten umiddelbart etterpå kom også 1-3, og det begynte nesten å virke litt kjørt for hjemmelaget, som virkelig hadde problemer i forsvaret i dag. Etter 42 minutter fikk de likevel nytt håp, da en kanonkule gikk i tverra, og returen så ble heada i mål, men likevel sto det 2-4 på tavla da lagene gikk til pause, etter nok en tabbe i de rødkleddes forsvar i det klokka bikka 45:00.

Kampen var enda ikke over, skulle det vise seg etter pause. Drøye ti minutter ut i andre omgang gjorde Drøbak/Frogn nok en stor prestasjon, og det sto 3-4. Et kvarter før slutt bestemte Kvik seg for å prøve å avgjøre kampen, og bare malte seg gjennom hele drøbakslaget, og satte inn 3-5.

Drøbak/Frogn hadde likevel ikke gitt opp, og med under ti minutter igjen av ordinær tid gikk Diagne opp i feltet på et innlegg, og stanget inn 4-5!

Gjestene fra svenskegrensa viste seg dog å fortsatt ikke være ferdige med sin innsats, og ca 30 sekunder på overtid satte de inn 4-6, og resten av overtida (totalt omlag 5 minutter) ble et rent pliktløp, hvor drøying av tid var gjennomgangsmelodien til stor frustrasjon for hjemmelagets supportere, spiller og trenere (med ikke ukjente Teitur Thordarson i spissen).

Etter kampslutt fikk vi høre Sa-sa-sa runge fra bortegarderoben, og jeg tror Skeid-folket snart må innse at de har tapt eneeierskapet til den låta!

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook