Lervik - Torp 3-1

Etter en uke med lite tid til fotball var det fredag kveld endelig tid for litt kvalitetstid igjen. Kursen var satt sørover fra hovedstaden, og etter å ha slått i hjel litt tid ved å velge «unngå motorveier» på Google maps krysset jeg grensa fra Råde til Fredrikstad, og kom til den lille bygda Manstad, hvor det var duket for femtedivisjonsoppgjør. Da jeg kom drev en fyr og harvet opp granulaten i kunstgresset med firhjuling, så her skulle ikke noe overlates til tilfeldighetene.

Vi var totalt 15-20 personer tilstede som fikk se en svært lite hendelsesrik førsteomgang. Det eneste som egentlig var noe å skrive om var at en av Torps spillere etter knapt 27 minutter lagde en forferdelig dum straffe. Selve straffesparket, derimot, det var ikke stort å skrive om.

Lagene gikk altså til pause med 0-0, og på vei til kiosken utbrøt med-groundhopper Jørgen Knutsen spøkefullt «Og detta har vi kjørt i halvanna time for?». Heldigvis viste det seg at vaflene holdt utmerket kvalitet langs Østfoldskysten, så humøret var fortsatt på topp.

Litt #breddesnadder pic.twitter.com/5IUzDpu3zv

— Marius Helgå (@MariusHelgaa) October 11, 2019

Etter pause begynte det plutselig å bli kjøligere, og med lavere temperatur kom tåka sigende. Da 1-0 kom etter drøyt 6 minutter var det likevel fortsatt så god sikt at gjestene ikke kunne skylde på det. De prøvde dog å skylde på at det skulle vært offside, men det fikk de absolutt ikke noe gehør for av dommertrioen.

I det 59. minutt kom så 2-0, og etter pausen hadde det meste handla om hjemmelaget, så det var alt annet enn ufortjent. Tåka ble dog tettere og tettere, og det ble vanskeligere og vanskeligere å se hva som skjedde på banen.

Sikten begynte også å plage dommerne, og noen minutter etter scoringen måtte dommeren konferere litt med laglederne om de kunne fortsette. Det var enighet om at man skulle spille videre, og jeg var spent på hvordan dette skulle ende. Tåka fortsatte å ligne mer og mer på julegrøt i konsistens, så da det litt over fem minutter før slutt kom en redusering mistenker jeg at dårlig sikt var en medvirkende faktor.

To og et halvt minutt før full tid blåste så dommeren flere ganger i fløyta. Han mente helt opplagt at det ikke var mulig å fortsette, noe som ga store reaksjoner. Begge lags spillere virket svært lite interesserte i å måtte møtes på nytt for å spille 150 sekunder fotball pluss tilleggstid, og etter en lang diskusjon mellom dommerne og laglederne ble det enighet om å fortsette.

Jeg gikk bak Lerviks mål for å prøve å få tatt noen bilder som virkelig viste hvor ille tåkeforholdene var, og på overtid hørte jeg og hjemmekeeperen plutselig vill jubel i motsatt ende av banen. Hva som skjedde visste vi ikke, men ut fra reaksjonene tydet ting på at det hadde kommet nok en scoring. Joda, en av lagkameratene hans kom ut av tåka, og kunne fortelle at det hadde blitt 3-1. Dette ble også sluttresultatet i en kamp hvor jeg er sikker på at Sam Bartram ville følt seg hjemme.

Flere bilder fra tåkehavet kan du se på facebook.