Etter en god natts søvn i etasjen over en stall spratt vi lørdag morgen opp, fikk i oss litt frokost, og satte kursen sørøstover mot Östergötland. Etter en liten avstikker til Mjölby for å se på potetrundkjøringa der passerte vi en militær flyplass hvor det var flyshow og hvor det krydde av folk som ville se på jetjagere som gjorde halsbrekkende manøvre. Vi fortsatte sørover til vi kom til en middelalderkirke hvor vi svingte motsatt vei, og vips hadde vi parkert utenfor en perle av en fotballbane hvor det var klart for kamp i division 6 mellom Hägerstad og Slätmon.
Det var duket for noe av en topp- mot bunn-batalje her, så etter å ha betalt oss inn (Etter litt smisking gikk det greit å betale kontant) forventet vi noe av en målorgie, også basert på hvordan lagenes målforskjell så ut. Langs den ene langsida på banen, som for øvrig var noe preget av en invasjon av villsvin sist vinter, var det flere benker, en liten terrasse, og også en relativt nybygd liten tribune, så det var nok av muligheter for å sitte.
Da kampen kom i gang ble det som forventet ganske enveiskjørt i favør hjemmelaget. Gjestene forsvarte seg lenge godt, men da 1-0 kom rett før kvarteret var spilt ble det litt «ketsjup-effekt», og det begynte å renne ukontrollert på. 2-0 og 3-0 kom i rask rekkefølge i det 22. og 23. spilleminutt, og vi 50-60 som var tilstede fikk også se 4-0 med 27:20 på stoppeklokka mi, før 5-0 kom rett etter halvtimen var spilt.
Før det ble pause hadde vi også fått det sjette og det syvende til hjemmelaget, og dermed sto det altså 7-0 når lagene fikk hvile seg litt. Jeg undret meg virkelig på hva man som trener sier til laget sitt i en sånn situasjon. Du har sluppet inn sju mål på en knapp halvtime, og nå venter nye tre kvarter med fotball hvor vel lite tyder på at veldig mye skal forandre seg. Motivasjonen kan umulig være på topp!
Etter hvilen gikk det fem minutter før vi igjen fikk se ballen i mål, og nok en gang var det hjemmelaget som kunne juble. 8-0 var et faktum som resultat av et hjørnespark.
Så, bare tre minutter etter dette skjedde det: Slätmon hadde redusert til 8-1! Jeg mistenkte at dette nok ikke var starten på noen mirakuløs opphenting, og da et flott skudd ga 9-1 i det 57. spilleminutt ble mine mistanker styrket.
De blåhvitstripete (horisontale striper er et undervurdert draktdesign!) fortsatte å produsere sjanser, og hadde blant annet minst tre treff i tverrliggeren i løpet av kampen, samt også noen stolpetreff. At ledelsen ikke var større var dermed ganske utrolig, men i det min klokke passerte 68:40 kom endelig 10-1, før også 11-1 kom fem minutter senere.
I sluttminuttene fikk vertskapet to scoringer til, og dermed sto det hele 13-1 da kampen var over. En tung dag «på jobb» for de gulsvarte, mens Hägerstad fortsetter å herje i kampen om en retur til division 5.
Mens spillere og dommer takket hverandre for kampen fant jeg og mine kumpaner raskt tilbake til bilen, og satte kursen videre mot dagens neste kamp, som egentlig var turens hoveddestinasjon.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar