Rygene - Hidra/Flekkefjord 2 (3-1)

Etter en kort kjøretur fra dagens første kamp var den andre alt i gang da jeg parkerte like ved banen hvor det var femtedivisjonsoppgjør mellom Rygene og samarbeidslaget Hidra/Flekkefjord 2.

Da jeg kom var det et kort stopp i spillet fordi en spiller hadde fått seg en smell som medførte neseblod, men det var fortsatt 0-0. Jeg fant fram til Stabæk-supporter og banehopper «Steinar» (Som egentlig heter Stian) som skulle sitte på tilbake til Oslo etter kampen, og hilste på ham mens han spiste en pølse, før jeg tok meg en runde rundt banen og fotograferte litt.

Hjemmelaget så skumlest ut her, men målene lot vente på seg. Vi var alt på overtid før pause, og jeg hadde forberedt meg på at det kom til å stå 0-0 da de gulsvarte endelig lyktes, og satte inn 1-0.

Om ikke dette var ille nok for gjestene, bare noen øyeblikk senere kom også 2-0, og dette var dermed stillinga da lagene gikk i garderoben. Da kampen kom i gang igjen var også A-laget til Flekkefjord på plass for å støtte kompisene sine, uten at dette medførte så mye endring i kampbildet.

Jeg besøkte kiosken og fikk meg en vaffel, og mens jeg spiste denne fikk jeg se gjestene tvinges til å bytte keeper etter at han som sto i mål fikk vondt noe sted. Det virket som om han som overtok egentlig var utespiller, men Rygene klarte ikke å utnytte dette spesielt godt. Det var først da det gjensto bare ett minutt av ordinær tid de endelig lyktes med å få et mål igjen, og vi gikk dermed inn i overtiden med 3-0 i dommerens bok.

Jeg forventet egentlig at dette kom til å bli sluttresultatet, men langt langt inn i overtiden var det endelig gjestenes tur til å juble. Det var nesten spilt seks minutter etter at min stoppeklokke hadde passert 90 minutter da en av rødtrøyene fra liggende posisjon under hjemmelagets målvakt fikk klemt inn et trøstemål, og dermed fastsatte sluttresultatet til 3-1.

Kampen ble blåst av nesten umiddelbart etter dette, og jeg og Stian tok fatt på ferden tilbake mot hovedstaden, mens jeg kunne nyte vissheten om at Tromsø hadde sikret fortsatt serieledelse, samtidig som fjorårets seriemester gjorde kjøreturen hyggeligere og hyggeligere og hyggeligere og hyggeligere og hyggeligere!

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Gimletroll - Rygene 6-1

Etter å ha dratt fra Fevik kom vi etter en drøy halvtime (og litt forsinkelse fordi André havnet i en snuskø) fram til Presteheia i Kristiansand. Vi parkerte, gikk opp en trapp og fant en helt nylagt kunstgressbane hvor det luktet sagbruk på grunn av det helt ferske flisfyllet banen var utstyrt med. Vi tok plass på den lille betongtribuna, og gjorde oss klare til å se femtedivisjonskamp mellom Gimletroll og Rygene.

Lagene inntok banen til lyden av den gamle Tippeliga-fanfaren, akkompagnert av en særdeles ivrig speaker som vekslet mellom å introdusere lagene og synge med på fanfaren. Da spillernes navn ble lest opp ble det raskt klart at dagens speakertjeneste kom til å bli noe for seg selv, da han avsluttet etter hver av hjemmelagets menn med et høylytt «wøøøøyh» i et forsøk på å dra noe applaus ut av publikum.

Innledningsvis bølget spillet fram og tilbake på kunstgresset, og uten at jeg klarte å se at noen av lagene fikk noe klart overtak. Under noe vekslende værforhold spiste hjemmelaget seg dog etterhvert mer og mer inn i kampen, og det føltes absolutt ikke ufortjent da de etter ganske nøyaktig 34 spilte minutter tok ledelsen 1-0.

Speaker tok selvsagt helt av etter scoringen, men da 2-0 kom tre minutter senere tok han enda mer av enn han hadde gjort etter det første målet. Hjemmelaget fortsatte å male på, og ett minutt før pause fikk vi så se en ganske kontroversiell scoring. Hadde ballen vært ute før den ble puttet i målet? Etter en liten prat mellom hoved- og assistentdommer ble målet godkjent, og skuffete Rygene-spillere måtte gå til pause med 3-0 på blokka.

Etter pause tok Gimletroll helt over kampen. Gjestene fra Arendal kommunes sørende lyktes med svært lite, og ti minutter etter hvilen satt 4-0 i nettet. 5-0 kom så på et hjørnespark etter nye ti minutter.

Da hjemmelaget på ny fikk hjørnespark bare halvanna minutt etter forrige mål fant speaker ut at publikum nok trengte en capo for å bli med og heie litt på dem. Til lyden av taktfaste «corner er mål»-rop gikk ballen igjen i mål til stor glede for både mannen med mikrofonen og flesteparten av de andre knapt hundre frammøtte. 6-0, og svært lite spenning igjen i kampen.

Rygene utnyttet dog at Gimletroll var litt ute av det rett etter målet, og i det 67. minutt fikk de et trøstemål som ga 6-1. Spennende ble det likevel ikke, og da vi gikk inn i overtiden var den eneste spenningen som gjensto om det skulle begynne å regne før kampen var over.

Vi hadde akkurat rukket å gå ned trappa fra banen mot parkeringsplassen før store tunge regndråper kom ned, og vi flyktet inn i bilene og satte etter å ha takket Stian, Simen og Oddvar for selskapet gjennom dagen kursen mot Grimstad for en svært hyggelig banehoppermiddag hvor Mads, André, Vetle, Terje og undertegnede fikk i oss litt sårt tiltrengt kinamat før vi kunne fortsette hjemover og ta kveld.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Lyngdal - Rygene 3-0

I anledning kommende søndags eliteseriekamp mellom Jerv og TIL hadde jeg bestemt meg for å sette kursen mot Sørlandet for bursdagsfeiring fredag. Min opprinnelige plan om å få to baner fredag kveld hadde gått i vasken pga noe flytting av bane og tidspunkt, så etter å ha sjekket inn på hotellet og testet fasilitetene på rommet endte jeg like godt med å bestemme meg for å ta turen videre vestover til Lyngdal. Som tenkt, så gjort, og etter en drøy times kjøring var jeg på plass og klar for fjerdedivisjonskamp mellom Lyngdal og Rygene.

Det var et ganske ufyselig vær, så da jeg ved ankomst så at det var tribune med tak over ble jeg veldig lettet, og jeg fant meg en plass å sitte der jeg kunne konsumere takeaway-vårrullene jeg hadde fått tak i rett før kamp.

Da kampen ble sparket i gang hadde jeg fått selskap av rundt 70 andre som klumpet seg sammen under taket, og pressens mann på stedet så heller mellomfornøyd ut da han trasket vekk fra tribuna og stilte seg på kortsida av banen for å prøve å fotografere litt. Selv fant jeg ut at eventuell banekantfotografering fikk vente til regnet eventuelt roet seg litt, så jeg ble sittende, og knipset bilder trygt plassert under taket.

Ute på kunstgresset var det hjemmelaget som kom best i gang, men da vi nærmet oss ti spilte minutter og de ikke hadde produsert noe særlig tross et spillemessig overtak begynte jeg å mistenke at de fort kunne få seg en kalddusj. Det viste seg dog raskt at gjestene virket enda mer tannløse, og jeg begynte nesten å frykte at scorings-streaken min (Sist jeg så en 0-0-kamp var i november 2020) skulle ryke.

I det 19. minutt fikk så de rødkledde et par enorme sjanser, men til slutt fikk en av dem muligheten til å fyre av ganske upresset fra litt distanse, og vips sto det 1-0, noe som absolutt ikke var ufortjent.

Ganske nøyaktig ti minutter etter dette kom også 2-0, etter at en forsvarsspiller tapte en skulderduell, og avslutningen på presist vis ble plassert mellom beina på keeper.

Rett før pause dukket så Simen Prag (Kjent fra hyppig omtale i Kald Kaffe-podkasten) opp, bærende på en bag. Da dommeren blåste og det fortsatt sto 2-0 åpnet han bagen og fisket ut en hvit duk, en bløtkake, noen bokser Urge og glass med stett. Her skulle det feires bursdag! De som satt nærmest ble også invitert inn i selskapet, og det viste seg at han som satt rett bak oss faktisk var styreleder i fotballgruppa i Lyngdal IL.

Andre omgang ble dermed mye preget av bursdag og prat om banehopping, fotball i Agder og annet morsomt, og ikke så mye av fotografering og den pågående fotballkampen. Med 58:30 på stoppeklokka ble det scoret et 3-0-mål, Lyngdals gode sjuer «Ibbi» ble tildelt bestemannspris, og helt på tampen av kampen fikk en av lyngdølene et skudd i hodet som gjorde at han gikk rett ned for telling. Han kom seg heldigvis på bena igjen, men måtte ta turen rett i garderoben.

Etter noen minutters overtid ble kampen avsluttet, og det sto fortsatt 3-0. Jeg takket igjen Simen for en fremragende feiring (og jeg vil bare si at hadde du antydet at dette skulle skje, så skulle jeg valgt kampen på Justvikbanen i stedet så du hadde sluppet å kjøre halve Sørlandet på tvers!), tok farvel med de lokale jeg hadde snakket med, og satte kursen tilbake til fylkeshovedstaden. På veien var jeg millimetre fra å kjøre på et rådyr, men på mirakuløst vis gikk det bra, så både jeg og rådyret kom oss helskinnet til sengs.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.