Donn - Lyngdal 6-0

Etter å ha forlatt dagens første kamp plukket jeg opp litt mat på veien, før jeg kjørte til åstedet for kamp nummer to og spiste på parkeringsplassen der mens jeg skrev ferdig teksten til bloggposten fra kampen jeg nettopp hadde sett. Når jeg var ferdig tok jeg på meg et ekstra lag klær, og gikk så ut og tok plass for å se fjerdedivisjonsoppgjøret mellom Donn og Lyngdal.

Donn så jeg jo også i fjor, men da spilte de på ærverdige Kristiansand stadion, mens etter at de rykket ned til fjerdedivisjon skal de i utgangspunktet spille på klubbens egentlige hjemmebane på Kongsgård (Hvor jeg også har vært). Den banen hadde jeg latt meg fortelle at ikke var klar ennå, så derfor skulle de i dag spille på Kristiansand kunstgress, like ved det gamle stadionet. Gjestene fra Lyngdal hadde jeg for øvrig også vært på visitt hos før, og da attpåtil med bursdagskake på tribunen!

Fra avspark tok det bare tre minutter før vi fikk dagens første scoring, og det var hjemmelaget Donn som brukte et frispark ute fra kanten til å overrumple Lyngdal-forsvaret og sette inn 1-0!

Ikke lenge etter dette dukket Simen opp, og mens han prøvde å få oppdatert FIKS med det som hadde skjedd før han kom takket vi hverandre for sist og pratet om løst og fast. Til hans store glede fortsatte hjemmelaget å dominere ute på kunstgresset, men til hans frustrasjon klarte de ikke å omsette overtaket til scoringer, og det toppet seg kanskje da det han beskrev som et av de fineste angrepene han hadde sett noensinne ebbet ut uten scoring.

Etter 26 minutter av kampen fikk både Simen og de andre blåhvite kristiansanderne som var tilstede juble, da det lyktes for vertskapet å få ballen i mål nok en gang, så det sto 2-0.

Flere scoringer fikk vi ikke før pause, så det sto dermed fortsatt 2-0 da spillere og dommere gikk den lange veien bort til garderobene under hovedtribuna på stadion. Selv gikk jeg bort og pratet mer med Simen, som også introduserte meg for Donns sportssjef Mattias Andersson.

Da kampen kom i gang igjen fortsatte Donn å lede an, og etter fem minutter lyktes de etter litt om og men med å få ballen i mål etter et hjørnespark. 3-0.

Mens jeg gikk opp på haugen bak det sørlige hjørnet av banen for å ta noen oversiktsbilder fikk Donn enda et mål. Dette var i det 59. minutt, og med 4-0 mistenkte jeg at vi ikke kom til å få noen sensasjonell opphenting fra lyngdølene.

Med et kvarter igjen av kampen så jeg noen av de tilreisende supporterne (som for øvrig hadde varslet at de planla pyrobruk på kampen mot Flekkefjord 16.5.) reise seg og gå, så det var tydeligvis ikke bare jeg som manglet tro på at rødtrøyene skulle kunne få noe ut av denne kampen.

Det viste seg at dette neppe var et så veldig dumt valg av dem. I det 79. minutt scoret Donn sitt femte for dagen, mens ganske nøyaktig to minutter senere kom 6-0.

Dette resultatet sto seg til kampen var over, og jeg må når sant skal sies innrømme at det nok var fortjent at hjemmelaget tok en solid seier, men det hadde på ingen måte vært ufortjent om karene fra Zlatko Tripić' hjemtrakter hadde fått et trøstemål. Slik ble det uansett ikke, så kjøreturen hjem ble nok ekstra lang for dem.

Selv satte jeg kursen motsatt retning, og kom etter noen timer hjem igjen, med to nye baner krysset av på lista.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Lyngdal - Rygene 3-0

I anledning kommende søndags eliteseriekamp mellom Jerv og TIL hadde jeg bestemt meg for å sette kursen mot Sørlandet for bursdagsfeiring fredag. Min opprinnelige plan om å få to baner fredag kveld hadde gått i vasken pga noe flytting av bane og tidspunkt, så etter å ha sjekket inn på hotellet og testet fasilitetene på rommet endte jeg like godt med å bestemme meg for å ta turen videre vestover til Lyngdal. Som tenkt, så gjort, og etter en drøy times kjøring var jeg på plass og klar for fjerdedivisjonskamp mellom Lyngdal og Rygene.

Det var et ganske ufyselig vær, så da jeg ved ankomst så at det var tribune med tak over ble jeg veldig lettet, og jeg fant meg en plass å sitte der jeg kunne konsumere takeaway-vårrullene jeg hadde fått tak i rett før kamp.

Da kampen ble sparket i gang hadde jeg fått selskap av rundt 70 andre som klumpet seg sammen under taket, og pressens mann på stedet så heller mellomfornøyd ut da han trasket vekk fra tribuna og stilte seg på kortsida av banen for å prøve å fotografere litt. Selv fant jeg ut at eventuell banekantfotografering fikk vente til regnet eventuelt roet seg litt, så jeg ble sittende, og knipset bilder trygt plassert under taket.

Ute på kunstgresset var det hjemmelaget som kom best i gang, men da vi nærmet oss ti spilte minutter og de ikke hadde produsert noe særlig tross et spillemessig overtak begynte jeg å mistenke at de fort kunne få seg en kalddusj. Det viste seg dog raskt at gjestene virket enda mer tannløse, og jeg begynte nesten å frykte at scorings-streaken min (Sist jeg så en 0-0-kamp var i november 2020) skulle ryke.

I det 19. minutt fikk så de rødkledde et par enorme sjanser, men til slutt fikk en av dem muligheten til å fyre av ganske upresset fra litt distanse, og vips sto det 1-0, noe som absolutt ikke var ufortjent.

Ganske nøyaktig ti minutter etter dette kom også 2-0, etter at en forsvarsspiller tapte en skulderduell, og avslutningen på presist vis ble plassert mellom beina på keeper.

Rett før pause dukket så Simen Prag (Kjent fra hyppig omtale i Kald Kaffe-podkasten) opp, bærende på en bag. Da dommeren blåste og det fortsatt sto 2-0 åpnet han bagen og fisket ut en hvit duk, en bløtkake, noen bokser Urge og glass med stett. Her skulle det feires bursdag! De som satt nærmest ble også invitert inn i selskapet, og det viste seg at han som satt rett bak oss faktisk var styreleder i fotballgruppa i Lyngdal IL.

Andre omgang ble dermed mye preget av bursdag og prat om banehopping, fotball i Agder og annet morsomt, og ikke så mye av fotografering og den pågående fotballkampen. Med 58:30 på stoppeklokka ble det scoret et 3-0-mål, Lyngdals gode sjuer «Ibbi» ble tildelt bestemannspris, og helt på tampen av kampen fikk en av lyngdølene et skudd i hodet som gjorde at han gikk rett ned for telling. Han kom seg heldigvis på bena igjen, men måtte ta turen rett i garderoben.

Etter noen minutters overtid ble kampen avsluttet, og det sto fortsatt 3-0. Jeg takket igjen Simen for en fremragende feiring (og jeg vil bare si at hadde du antydet at dette skulle skje, så skulle jeg valgt kampen på Justvikbanen i stedet så du hadde sluppet å kjøre halve Sørlandet på tvers!), tok farvel med de lokale jeg hadde snakket med, og satte kursen tilbake til fylkeshovedstaden. På veien var jeg millimetre fra å kjøre på et rådyr, men på mirakuløst vis gikk det bra, så både jeg og rådyret kom oss helskinnet til sengs.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.