Stångenäs AIS - Svarteborg FK 3-3

Jeg hadde funnet ut at det var muligheter for besøk på en for meg ny bane denne fredagen, så etter å ha gjort ferdig dagens dont på jobb hoppet jeg i bilen og satte kursen sørover igjen. Etter noen begivenhetsløse timer kun avbrutt av noen shoppe-pitstops kom jeg fram til det lille stedet Brastad i Lysekil kommune, hvor jeg fant meg ei sjappe som solgte en fremragende pyttipanne som ble dagens middag. Jeg kom meg deretter til det nydelige stadionanlegget der, hvor det skulle spilles treningskamp mellom Stångenäs AIS og Svarteborg FK.

Bortelaget har jeg jo sett spille flere ganger før, på begge hjemmebanene sine, mens rødtrøyene fra halvøya mellom Åbyfjorden og Gullmarn var et nytt bekjentskap for meg. Som sagt var det et nydelig anlegg som lyste mot meg da jeg kom over bakketoppen nordøst for banen, og spesielt var den store tribuna iøynefallende. Omtrent det eneste som var å trekke for var at tribuna lå assymetrisk plassert langs den ene banehalvdelen, men jeg antar at det her som så mange andre steder er sånn at brorparten av kampene som spilles er aldersbestemt fotball på liten bane, sånn at tribuna er ideellt plassert for denslags.

Jeg hadde for å dobbeltsjekke at kampen faktisk ble spilt vært i kontakt med hjemmelagets facebook-konto på forhånd, så da jeg hadde parkert og gått inn på stadionområdet ble jeg hilst velkommen av noen hyggelige damer som virket å være ganske altmulig-ansvarlige her i kveld. Det ble flyttet på benker, og kiosken ble åpnet, noe som nesten gjorde at jeg angret på måltidet jeg nettopp hadde stappa i meg og som gjorde det helt uaktuelt å skulle prøve serveringstilbudet her langs kanten av kunstgresset nå.

Da kampen kom i gang fikk de noenogsytti tilskuerne knapt satt seg før gjestene vartet opp med en sylfrekk lobb som gikk over alt og alle og snek seg inn i mål til 0-1. Som om ikke dette var ille nok, i det stadionuret passerte to spilte minutter kom også 0-2. Skulle dette bli en rent enveiskjørt kamp?

Vertskapet tok seg heldigvis sammen, og i det 17. spilleminutt leverte de et praktfullt angrep som endte med skudd i mål og 1-2.

De svartkledde fra nabokommunen litt lenger inn i landet slo umiddelbart tilbake, og ganske nøyaktig 70 sekunder etter forrige mål hadde vi igjen med en tomålsledelse å gjøre da ballen gikk inn til 1-3.

Stångenäs fortsatte likevel å presse laget fra divisjonen over seg, og når vel 25 minutter var spilt fikk vi igjen en redusering. 2-3, og i høyeste grad liv i kampen, samtidig som det også i høyeste grad var i ferd med å spre seg svært dårlig stemning i de bakre rekker hos Svarteborg.

Ikke lenge etter dette fikk vi kampens mest dramatiske situasjon, da et sammenstøt mellom hjemmelagets målvakt og en tilreisende angrepsspiller medførte at førstnevnte etter å ha haltet litt rundt foran mål innså at han måtte gi seg. Etter et langt stopp i spillet kom en utespiller ut fra garderoben med keepertrøya og hanskene den skadde hadde hatt på seg, og tok plass mellom stengene. Skulle manglende keeper bli det som felte rødtrøyene denne vindfulle vårkvelden?

SAIS skjønte nok at de var i en utsatt posisjon bakover, og at det eneste riktige da var å prøve å score flere mål enn motstanderne. De øste på framover, og med 43:35 på både min stoppeklokke og stadionuret ble et frispark sendt gjennom feltet og i mål til 3-3. Stor jubel!

Bare halvanna minutt senere trodde så Svarteborg at de igjen hadde tatt ledelsen, men denne gangen måtte de skuffet se at assistentdommeren på motsatt side fra tribuna hadde flagget sitt i været for en offside. Jeg forventa nå at det ville bli en god del tilleggstid pga keeperskaden tidligere i omgangen, men dommeren syntes visst det fikk være måte på nøyaktighet i en treningskamp, så det ble ikke lagt til mer enn tre minutter før han blåste av, fortsatt med 3-3 på tavla.

Da lagene etter en liten peptalk i garderobene var på vei tilbake på banen overhørte jeg hjemmelagets kaptein si optimistisk til en lagkamerat at nå var det nedoverbakke og medvind, så jeg var spent på om vi kom til å få en like fartsfylt og målrik omgang som vi hadde hatt før pause. Fasit skulle vise seg å bli at omgangen ble ganske fartsfylt, mens målene lot vente på seg.

Tross at intensiteten økte noen hakk de siste ti minuttene ble det ikke flere mål i kveld, så da dommeren etter under ett minutt tilleggstid i denne omgangen blåste av sto det fortsatt 3-3, og begge lag kunne være mellomfornøyde med hva de hadde oppnådd i denne treningskampen. Selv inntok jeg igjen bilen, og dro nordover mot Norge igjen, kun avbrutt av en bensinfylling litt før grensa på vei hjem fra en svært vellykket groundhoppingtur.

Flere bilder (Litt ymse kvalitet pga dårlige flomlys) fra kampen kan du se på Google photos.

Svarteborg - Hamburgsund 0-4

Etter en natts søvn i en ikke altfor god seng var jeg søndag klar for nye eventyr. Jeg startet dagen med å jakte på en bensinstasjon som tillot betaling med kontaktløs «blipping», og etter å på tredje forsøk ha funnet en var klokka så mye at jeg kjørte til arenaen for dagens første kamp. Her oppdaget jeg at mine planlagte to kamper enkelt kunne gjøres om til tre, så da var det bare å klargjøre matpakke så jeg slapp å bruke tid i et stramt transittprogram på å smøre på brødskiver. Deretter inntok jeg arenaen hvor det skulle spilles kamp i Division 5 mellom Svarteborg og Hamburgsund.

Stadionet besto av en nydelig gressmatte omgitt av noen enkle trebenker på begge sider. Det hadde regnet en del på formiddagen, men nå så det ut til å ha gitt seg. Jeg mistenkte likevel at kampen kom til å bli preget av ganske kraftig vind.

Da kampen startet oppdaget jeg at objektivet til det ene kameraet mitt hadde fått verdens største fuktansamling innvendig, så her var det bare å holde det mot sola og håpe at det tørket opp etterhvert. Det andre fungerte heldigvis fint, og sammen med rundt 90 andre fikk jeg se gjestene fra kysten komme klart best i gang.

Tross dominansen slet blåtrøyene lenge med å skape mål, og det var først da en av hjemmelagets forsvarere skled og dermed ikke klarte å stoppe ballfører at de klarte å sette ballen i mål til 0-1 etter 27 minutters spill.

Ut over dette var det eneste andre nevneverdige som skjedde i omgangen at den ene assistentdommeren fikk trøbbel med intercomen (Ja, i Sverige bruker dommere intercom selv på dette nivået), så hoveddommeren måtte trå til som tekniker. Problemet så ut til å løse seg, så kampen kunne fortsette til det altså ble pause med 0-1 i boka.

Litt uti andreomgangen så jeg plutselig at en i publikum hadde vært og hentet ei tromme. Jeg så fram til intens støtte fra tribunen i resten av kampen, men jeg lot meg ikke imponere verken av hans anføreregenskaper eller de øvrige frammøttes evner til å følge på. Uansett bonuspoeng for forsøket!

Ute på gresset var det fortsatt besøket som så sterkest ut, og i det 78. minutt fikk de endelig nikket en corner i mål til 0-2.

I det klokka passerte 82 spilte minutter ble så et frispark gjort om til scoring. Jeg er dessverre usikker på om det gikk rett inn eller fikk hjelp av noen som var plassert ved bakre stolpe. 0-3 sto det iallfall.

Da kampen nærmet seg slutten bevegde jeg meg utafor stadiongjerdet for å se slutten av kampen fra bilen så jeg kunne komme meg raskt avgårde når det var over. Herfra fikk jeg se gjestene sette inn 0-4 på overtid, og så var det hele over.

Jeg satte så kursen sørover mot øya Tjörn utenfor Stenungsund, hvor en ny kamp ventet.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Svarteborg - Munkedal 4-0

Etter en halvtimes kjøring over skog og hei fra Hunnebostrand kom jeg fram til tettstedet Hällevadsholm. Her var det et voldsomt folkeliv i anledning Svarteborgdagen, og etter å ha innsett at på parkeringsplassen var omtrent halvparten av bilene inneparkert dumpet jeg heller Subaruen i veikanten og tok bena fatt de siste hundre metrene bort til åstedet for ettermiddagens division 6-kamp mellom Svarteborg og Munkedal.

Munkedal så jeg jo i fjor spille i division 4, så det at de nå var to divisjoner lavere antar jeg betyr at de har hatt noen form for restart i klubben. Jeg lette lenge på facebook for å finne nyheter om dette, men det eneste jeg fant var en invitasjon til et møte i desember 2021 om herrefotballen i klubben, så jeg antar noe hadde skjedd da. Det var iallfall som sagt et yrende folkeliv her i nordenden av Munkedal kommune foran lokalderbyet, og stor var min forundring da det plutselig dukket opp en liten gjeng syngende Munkedal-supportere i blå trøyer!

Etter ett minutts stillhet for en ildsjel i Svarteborg som hadde gått bort ble kampen satt i gang, solid akkompagnert av de syngende, som noe overraskende lot til å ha et hovedsaklig engelskspråklig repertoar. 

Gjestene fra kommunesenteret fikk tross støtten fra tribunen en tøff start da det gikk under to minutter før ballen første gang lå i nettet, og det sto 1-0. Hjemmelaget hadde stort sett kontroll på det som skjedde ute på banen, og med unntak av en corner hvor keeper gjorde en svært god innsats for å avverge scoring var de blåkledde langt unna å få til noe. Lenge var faktisk den største beholdninga hos bortelaget at en av spillerne så opplagt overspilte og filmet ved en hver anledning at det var helt uforståelig at dommeren ikke ga ham gult kort.

Helt inntil banen var det en lang benk på den ene langsida, og det var i enden av denne bortesupporterne hadde plassert seg. I tillegg var det på andre sida av veien bak denne benken et godt stykke opp i bakken en liten tribune med en lang trapp som adkomst. Her hadde jeg før kampstart observert en del kjølebager, og det begynte etterhvert å virke som om innholdet i disse hadde fått også hjemmesupporterne til å tine opp litt. Vi fikk rett og slett noe så sjeldent som litt tribunekamp på nivå 8!

I varmen dabbet nivået på fotballen vi fikk se noe av etterhvert, så jeg tuslet i retning av en grill jeg hadde observert og oppdaget at her lekte de ikke butikk. Her ble det grillet både pølser, små hamburgere og store hamburgere, og attpåtil ble det grillet på kull! For å slippe køen i pausen kjøpte jeg noen minutter før halv tid en stor hamburger, og her snakker vi rett og slett årsbeste på breddesnadderfronten!

Med kun ett mål på scoringstavla kom og gikk pausen, og fra spillet igjen ble satt i gang tok det bare 70 sekunder før Munkedals keeper kolliderte med en av sine medspillere, noe som ble nådeløst utnyttet av en av Svarteborgs angrepsspillere som satte inn 2-0.

Dette gikk faktisk enkelte av bortesupporterne glipp av da de et par minutter etterpå kom traskende tilbake mot plassene sine, søkkvåte etter å ha tatt seg en svipptur ned til badeplassen like ved stadion for å kjøle seg litt ned. Tross at det så vanskeligere og vanskeligere ut å få noe med seg fra kampen fortsatte de blåkledde supporterne å synge, og jeg trakk etterhvert bort til dem for å prøve å finne ut hva dette var slags gjeng, jeg hadde jo ikke sett antydning til noe slikt da jeg var i Munkedal på kamp i fjor.

Det jeg omtrent samtidig som 3-0 kom med et drøyt kvarter igjen av kampen fant ut, var at denne eksklusive supportergrupperinga besto av en kompisgjeng fra Berlin som etter eget utsagn reiste til Sverige hver sommer for å støtte Munkedals IF! Dette forklarte valget av internasjonalt forståelig sangrepertoar, og da jeg sto rett ved dem hørte jeg også at noen av sangene jeg hadde trodd kanskje var på svensk uten at jeg klarte å fange opp teksten faktisk var på tysk. (Som jeg egentlig ikke kan).

Med 3-0 og ingen overflod av målsjanser begynte supporterne uansett å innse hvordan det ville gå i dag, og «We're not winning, but we're having fun» runget flere ganger utover gressteppet.

I det 84. minutt gikk det så fra vondt til verre for gjestene, da et hjørnespark ble stanget i mål til 4-0. Stillinga sto seg til kampen var over, og begge lags spillere trakk bort mot sidelinja for å takke sine respektive supportere.

Selv fant jeg veien tilbake til bilen og satte kursen tilbake over Svinesundbrua etter to flotte dager i Bohuslän.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.